Revidert nasjonalbudsjett 2024

Et budsjett som gir trygghet i en urolig tid

Regjeringen prioriterer forsvar og sikkerhet i forslaget til revidert budsjett, gjennom et historisk løft. Den viktigste oppgaven for regjeringen er å sikre trygghet for folk. Derfor styrkes forsvaret kraftig, og politiets budsjetter økes for blant annet å bekjempe gjengkriminalitet. Regjeringen fortsetter å sikre felles velferd og tjenester for folk over hele landet. Vi styrker sykehusene, og ventetidene skal ned.

Nett-tv Fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett 2024

Se sendingen her

Se sendingen her

– Vi er i en urolig tid med krig i Europa. I det reviderte budsjettet for 2024 øker vi satsingen på forsvaret og politiet for å trygge Norge. Dette skjer innenfor rammene av en politikk som skal gi folk i hele Norge bedre hverdagsøkonomi, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Regjeringens mål er at folk skal få bedre råd. Norge er nå på vei mot et vendepunkt der folk skal få økt kjøpekraft og bedre hverdagsøkonomi.

– Vi styrer ansvarlig, og tar tydelige valg for å ta oss trygt gjennom en tid med høy prisvekst og høye renter. Våre anslag tilsier nå at det skal bli lysere tider for folk, hvor de skal sitte igjen med mer av pengene etter at regningene er betalt, sier Vedum.

Norsk økonomi har klart seg bra gjennom en usikker periode. Veksten er på vei opp igjen, investeringene er fortsatt på historisk høyt nivå, og arbeidsledigheten holder seg lav. Anslagene som ligger til grunn for revidert budsjett viser at den gode utviklingen vil fortsette.

Lysere tider: Prisveksten på vei ned, og utsikter til økt kjøpekraft

Prisveksten har avtatt klart. Selv om den fremdeles er godt over inflasjonsmålet, har den kommet tydelig ned fra de høye nivåene høsten 2022, og det er utsikter til at den vil avta ytterligere fremover. Lønnsveksten har de siste årene blitt mer enn spist opp av prisøkninger, mens det i år ligger an til økt kjøpekraft for husholdningene ifølge anslagene som ligger til grunn for revidert budsjett.

Med lavere prisvekst er det nå utsikter til at lønningene kan stige mer enn prisene. Det vil gi økt kjøpekraft for norske familier og vil trolig bidra til at forbruket tar seg opp og etter hvert, og det samme gjelder boliginvesteringene, sier finansminister Vedum.

Mange flere i jobb

Utviklingen i norsk økonomi har vært noe sterkere enn regjeringen la til grunn i budsjettet i fjor høst, selv om renten virker innstrammende. Særlig utviklingen i arbeidsmarkedet har vært god. Mange flere har kommet i jobb, og den registrerte arbeidsledigheten har holdt seg lav.

– Det viktigste for hverdagsøkonomien til de aller fleste av oss er å være i jobb. Utsikter til fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi tilsier at det store flertallet vil ha arbeid å gå til også fremover. Men det er fortsatt noen som står utenfor, og de må vi få inn i arbeid. Arbeidslinja er viktig for oss, flere skal i jobb og færre skal på trygd, sier Vedum

Prioriteringer i budsjettet

  • Styrke Forsvaret. Vi trenger et forsvar i Norge som er bedre tilpasset vår tid og våre utfordringer. Vi foreslår nå til sammen 7 milliarder kroner til å øke norsk forsvarsevne. Regjeringens samlede forslag til økt forsvarsbudsjett innebærer at Norge vil oppnå ambisjonen om å benytte 2 prosent av BNP til forsvarsformål i 2024.
  • Kamp mot gjengkriminalitet. Folk skal føle seg trygge i sitt nærmiljø, i sin hverdag. Derfor legger vi opp til en kraftfull styrking av politiet for blant annet å øke innsatsen mot gjengkriminalitet. Bevilgningen til politiet økes med over 1,6 mrd. kroner for å styrke grunnfinansieringen og øke innsatsen mot organisert kriminalitet og kriminelle gjenger.
  • Redusere ventetider i sykehusene. Det er viktig å få ned ventetidene slik at pasienter får behandling raskere. Regjeringen foreslår økt bevilgning til sykehusene for å bedre sykehusøkonomien og for å bidra til reduserte ventetider. Til sammen økes bevilgningen til sykehusene med 2 milliarder kroner.
  • Øke støtten til Ukraina. Situasjonen i Ukraina er blitt mer alvorlig og mer usikker. Det er derfor nødvendig å øke støtten til Ukrainas kamp mot et brutalt og aggressivt naboland. Med regjeringens forslag økes årets ramme for Nansen-programmet til 22 milliarder kroner.

Ansvarlig styring

Uttaket av fondsmidler i årets budsjett anslås nå til 2,7 prosent. Budsjettopplegget er således innenfor en ansvarlig ramme godt under handlingsregelens langsiktige rettesnor på 3 prosent, akkurat som i det opprinnelige budsjettforslaget.

Bruken av fondsmidler er om lag ni milliarder kroner høyere enn i det opprinnelige budsjettforslaget.

Innenfor denne pengebruken finansieres nå 60 milliarder kroner knyttet til krigen i Ukrainia og konsekvensene av den. 

– I den tiden vi står i nå ville det vært uansvarlig ikke å styrke Forsvaret og fortsette å stille opp for Ukraina. Vi kan heller ikke la være å sikre folks trygghet i Norge, da trenger vi flere i uniform på jobb, sier Vedum.

Fjerning av midlertidige skatter fra 2023-budsjettet

Regjeringen har vært tydelig på at de midlertidige skattene som ble innført for å dekke ekstraordinære utgifter i 2023-budsjettet, er situasjonsbestemt og skal avvikles. Høyprisbidraget ble avviklet fra og med 1. oktober 2023.

Fra 1. januar 2024 startet utfasingen av den ekstra arbeidsgiveravgiften ved at innslagspunktet ble hevet fra 750 000 kroner til 850 000 kroner. I det reviderte budsjettet for 2024 varsler regjeringen at den ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles fra 1. januar 2025.

Tabell 1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før, der ikke annet er angitt

 

Mrd. kroner1

 

 

 

 

2023

2023

2024

2025

  Privat konsum

1 924,1

-0,7

1,0

2,0

  Offentlig konsum

1 124,8

3,6

2,1

.

  Bruttoinvesteringer i fast kapital

1 199,9

0,3

-1,7

0,4

  Herav: Oljeutvinning og rørtransport

215,9

10,5

7,3

-4,0

              Bedrifter i Fastlands-Norge

503,4

4,9

-2,6

-3,4

              Boliger

207,7

-15,6

-16,1

13,0

              Offentlig forvaltning

261,5

2,8

4,1

.

  Etterspørsel fra Fastlands-Norge2

4 021,5

0,5

0,2

1,8

  Eksport

2 419,6

1,4

2,4

4,5

  Herav: Råolje og naturgass

1 194,1

-1,1

-0,2

4,4

              Varer og tjenester fra fastlandet 

1 045,9

6,5

3,6

2,9

  Import

1 665,2

0,7

2,7

2,7

  Bruttonasjonalprodukt

5 128,6

0,5

0,7

2,4

  Herav: Fastlands-Norge

3 857,5

0,7

0,9

1,9

Andre nøkkeltall:

 

 

 

 

  Sysselsetting

 

1,3

0,5

0,5

  Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

 

3,6

3,8

3,9

  Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)

 

1,8

2,0

2,1

  Årslønn

 

5,2

5,2  

.

  KPI

 

5,5

3,9

2,8

  KPI-JAE

 

6,2

4,3

3,0

  Råoljepris, USD per fat (løpende priser, nivå)

 

82

83

78

  Gasspris, USD per MMBtu (løpende priser, nivå)

 

13,6

10,0  

11,2

  Tremåneders pengemarkedsrente (nivå)3

 

4,2

4,7

4,2

  Importveid kronekurs (I-44)

 

7,9

1,1

0,6

1 Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.

2 Utenom lagerendring.

3 Beregningsteknisk forutsetning basert på terminpriser i mai.

4 Positivt tall angir svakere krone.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank, Nav, Thomson Reuters, ICE, Macrobond og Finansdepartementet.

 

Tabell 2 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner

 

Regnskap

Anslag

 

2022

2023

2024

Totale inntekter

2 668,4

2 494,4

2 257,7

1   Inntekter fra petroleumsvirksomhet

1 313,6

1 008,5

702,8

     1.1   Skatter og avgifter

720,9

623,2

415,8

     1.2   Andre petroleumsinntekter

592,7

385,2

287,0

2   Inntekter utenom petroleumsinntekter

1 354,8

1 485,9

1 554,9

     2.1   Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

1 240,7

1 352,1

1 393,3

     2.2   Andre inntekter

114,2

133,8

161,7

Totale utgifter

1 665,9

1 806,8

1 922,9

1   Utgifter til petroleumsvirksomhet

28,4

30,4

30,1

2   Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 637,6

1 776,4

1 892,8

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til
Statens pensjonsfond utland

1 002,5

687,6

344,8

-    Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

1 285,2

978,1

672,7

=   Oljekorrigert overskudd

-282,7

-290,5

-337,8

+   Overført fra Statens pensjonsfond utland

309,9

286,2

337,8

=   Overskudd på statsbudsjettet

27,1

-4,2

0,0

+   Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

975,3

691,8

334,8

+   Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1

279,3

354,9

405,8

=   Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1

1 281,8

1 042,5

740,6

Memo:

 

 

 

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond utland

267,4

338,6

387,8

Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland2

12 355

12 413

15 761

Markedsverdien av Statens pensjonsfond2

12 688

12 732

16 115

Oljekorrigert underskudd, mrd. kroner

282,7

290,5

337,8

Strukturelt oljekorrigert underskudd, mrd. kroner

330,8

369,5

418,7

   Prosent av fondskapitalen

2,7

3,0

2,7

   Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge

9,2

9,7

10,4

 Endring i strukturelt oljekorrigert underskudd som andel av trend-BNP (budsjettimpuls), prosentenheter

-0,9

0,5

0,7

 Reell, underliggende utgiftsvekst, pst

1,1

2,7

2,5

1 Inneholder ikke kursgevinster eller -tap.

2 Ved inngangen til året. For SPU skiller beløpet seg fra verdien i Norges Banks årsrapporter. Beløpet i tabellen er fratrukket påløpt, ikke betalt, forvaltningsgodtgjøring og fordringene statskassen har mot fondet.

3 Endring i strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge (i prosent­enheter). Positivt tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt. Indikatoren tar ikke hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter kan ha ulik virkning på aktiviteten i økonomien.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.