Bedre tjenestetilbud, men utfordrende samhandling

Dette viser rapporten Den vanskelige samhandlingen – Evaluering av forvaltningsreformen i barnevernet som er utarbeidet av NIBR i samarbeid med Telemarksforskning.

I 2004 ble barnevernreformen gjennomført ved at staten overtok ansvaret for det som hadde vært fylkeskommunale barneverntjenester. BLD har iverksatt en større evaluering av reformen og denne rapporten er en av fem rapporter i evalueringen.

Det er tidligere offentliggjort tre rapporter som kan leses her.

Kunnskapsbasert utvikling – til barns beste

- Regjeringen er opptatt av en kunnskapsbasert utvikling av barnevernet, slik at vi kan få et bedre barnevern til barns beste. Vi er derfor glad for at vi nå har fått denne evalueringen og en rekke andre rapporter og utredninger som gir oss et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere om det er nødvendig med endringer i oppgave- og finansieringsansvaret mellom stat og kommune, sier statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Henriette Killi Westhrin.

Oppdraget til NIBR og Telemarksforskning har blant annet vært å evaluere om barnevernsreformen har bidratt til et mer likeverdig tilbud av barneverntjenester i hele landet, om den har ført til bedre tjenester til kommunene og til et bedre samarbeid mellom de ulike forvaltningsnivåene i barnevernet.

De har også undersøkt om reformen har bidratt til faglige utvikling i barnevernet og til et bedre samarbeid mellom barnevernet og tilgrensende tjenester.

Blant funnene i rapporten er:

• Bufetat gir langt på vei et likeverdig tilbud i hele landet. Forskerne viser imidlertid til at kommunene er svært forskjellige, og at barna derfor ikke nødvendigvis får et likeverdig tilbud. Det er fortsatt forskjeller i tiltaksbruk og tiltaksbehov mellom kommuner.
• Tjenestene i Bufetat har blitt bedre siden begynnelsen av reformen, men samhandlingen mellom det statlige barnevernet og kommunene fungerer ikke godt nok totalt sett. Kommunene opplever fortsatt at institusjonstilbudet er for lite differensiert og for dårlig tilpasset en del av barnas behov og at tilbudet av fosterhjem er for lavt og ventetiden for lang.
• Kommunene er i varierende grad fornøyd med fag- og tiltaksutviklingen i barnevernet. Systematisering av og forskning på tiltak som benyttes for det store flertall av barn i det kommunale barnevernet har vært lite prioritert. Kommunene formidler at fagutviklingsarbeidet bør organiseres slik at det i større grad tar høyde for behovene og ønskene til kommunene.
• Reformen har ført til bedre betingelser for rettsikkerhet i barnevernet, fordi fagteamene kan være en faglig støttespiller for kommunene. Dette er spesielt verdifullt i forhold til små kommuner med de mest sårbare barnevernstjenestene. Det er imidlertid utfordringer knyttet til uklarheter i roller og ansvar mellom det kommunale og det statlige barnevernet.
• Brukermedvirkning er ikke like godt utviklet og systematisert i barnevernet som i for eksempel helsetjenesten. Samtidig er brukermedvirkning særlig viktig og utfordrende i barnevernet.

Les hele rapporten Den vanskelige samhandlingen- Evaluering av forvaltningsreformen i barnevernet.pdf