Særtrekk ved Norges freds- og forsoningsarbeid

Norges innsats for fred og forsoning er variert og avhenger av den konkrete konflikten og lokale forhold. Samtidig er det visse kjennetegn ved det norske fredsdiplomatiet.

  • Partenes eierskap. Norge bistår parter i konflikt i deres arbeid for å finne fredelige løsninger på konflikter. Ansvaret for en fredsprosess ligger hele tiden hos partene selv. Bærekraftig fred er avhengig av at partene selv viser vilje til å finne frem til en politisk og inkluderende løsning.
  • Vilje til å snakke med alle. Norge snakker med alle parter i konflikt som ønsker politiske løsninger. Å engasjere alle relevante aktører gir viktige kanaler for kommunikasjon, bidrar til at muligheter for fremgang avdekkes og følges opp, og gir oss økt forståelse av underliggende interesser.
  • Diskresjon. Det er ofte risikabelt for parter i konflikt å snakke sammen, særlig før en formell forhandlingsprosess er etablert. Norge konsulterer ofte aktørene i det stille, og formelle forhandlinger vil typisk avhenge av en hemmelig, utforskende fase i forkant. Det viktig at partene kan stole på at det som drøftes i fortrolighet ikke lekker.
  • Upartisk tilrettelegging. Norge tar ikke side når vi er engasjert som tilrettelegger i en fredsprosess. Det betyr imidlertid ikke at vi er en nøytral tilrettelegger. Norges verdier står fast, og vi jobber aktivt for å fremme demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter, også der dette møter motstand hos partene.
  • Aksept for å ta risiko. Norge aksepterer at risikoen for ikke å lykkes er stor på dette feltet. Noen ganger må det mislykkede forsøk til for at senere forhandlingsforsøk skal lykkes. Det var tilfellet i Colombia, der partene lyktes i å oppnå en fredsavtale i 2016 etter å ha trukket lærdom fra tre mislykkede forsøk på 1980- og 90-tallet. 
  • Erfaring og kunnskap. Norge har opparbeidet seg verdifull erfaring og kunnskap om fredsprosesser gjennom sin langvarige innsats for konfliktløsning. Den brede prosesserfaringen er en nyttig ressurs i ulike stadier i en forhandlingsprosess eller når partene står fast. Samtidig er alle konflikter unike. Kjennskap til den konkrete konteksten, historien, aktørbildet og hvilke interesser som gjør seg gjeldende er viktig.
  • Ressurser til å bistå. Norge stiller både menneskelige og økonomiske ressurser tilgjengelige for freds- og forsoningsarbeidet. Utenriksdepartementet har en egen Seksjon for fred og forsoning med om lag 15 medarbeidere og cirka 420 millioner kroner (2023) i tilskuddsmidler. Disse ressursene gjør det mulig for Norge å både støtte forhandlingsprosesser og bygge opp under fredsløsninger med eksempelvis overvåkingsmekanismer og bidrag til gjennomføringen av fredsavtaler. 
  • Nettverk og nært samarbeid med partnere. Norge arbeider ikke i et vakuum. Norge har over tid opparbeidet seg et bredt kontaktnett som norske diplomater samarbeider med der man er engasjert. Det dreier seg om andre meklingsaktører, organisasjoner som jobber med dialog og konfliktløsning, tankesmier, forskere, sivilsamfunnsaktører, andre land, FN og regionale organisasjoner. Ofte starter forhandlingsprosesser som et samspill mellom ikke-statlige institusjoner, diplomatiske aktører og parter i konflikt. I mange tilfeller har norske frivillige organisasjoner brakt Norge inn i freds- og forsoningsprosesser. Hvert år organiserer Norge fredsmeklersamlingen Oslo Forum, der fredsmeklere, politikere og eksperter samles for erfaringsutveksling og nettverksbygging. Oslo Forum er også en uformell møteplass for parter i konflikt. 
  • Inkludering. Fredsprosesser som involverer sivilbefolkningen, særlig kvinner og ofre, skaper større eierskap og fører til bedre fredsavtaler. Norge arbeider aktivt og målrettet for at fredsprosesser og dialoginitiativ skal være inkluderende, med en særlig prioritering av å inkludere kvinner. Norge har ved flere anledninger bidratt til å sikre at kvinner som ellers ville blitt holdt utenfor har fått anledning til å uttrykke sine krav ved forhandlingsbordet og i gjennomføringsfasen av en fredsavtale. Artikkelen Kvinners deltakelse i fredsprosesser gir et innblikk i Norges arbeid på dette området. Ofres rettigheter og overgangsrettferdighet er et annet område Norge vektlegger i sitt fredsdiplomati.