- Regjeringen foreslår økte bevilgninger til tiltak for rusmiddelmisbrukere. Flere store utbyggingsprosjekter i sykehussektoren sikres videreføring og oppstart med en økt låneramme til de regionale helseforetakene. Egenandelstak 2 senkes slik at flere pasienter vil nyte godt av denne skjermingsordningen, sier helseminister Dagfinn Høybråten.

Les Helsedepartementets budsjettkapitler her. (utdrag fra St.prp 63 (2003-2004))

Innhold:
100 mill. kroner mer til behandling av rusavhengige
750 mill. kroner i økt låneramme
Smertestillende legemidler til kreftpasienter
Plavix på blå resept
Redusert egenandelstak 2 for bedre skjerming
Nytt meldingssystem for uheldige hendelser
Ressurssenter for bruker- og pårørendekompetanse
Retningslinjer for bruk av ultralyd
Egenandelsjusteringer pr. 1. juli 2004

100 mill. kroner mer til behandling av rusavhengige

Regionale helseforetak overtok ansvaret for behandlings- og helsetilbudet til rusmiddelmisbrukere 1.1.2004 fra fylkeskommunene. Samlet ble det overført om lag 1,3 mrd. kroner til de regionale helseforetak i forbindelse med ansvarsoverføringen. Overføring av disse midlene var basert på fylkeskommunale regnskapstall og forventet pris- og volumvekst til 2004. I tillegg inkluderte de overførte midlene utgiftene til legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

I revidert budsjett foreslås det å øke bevilgningen med 100 mill. kroner. Ved siste årsskifte var det 550 personer som ventet på å bli inkludert i LAR. Bevilgningen til LAR ble økt med ca. 19 mill. kroner i budsjettet for 2004. Det foreslås nå en ytterligere styrking med 20 mill. kroner til LAR-tiltak i 2004 for å redusere ventelistene. Blant annet på grunn av større etterspørsel etter fylkeskommunale behandlingstiltak i 2003 enn det som var forutsatt i uttrekkene fra fylkeskommunene, har de regionale helseforetakene overtatt en større økonomisk forpliktelse enn tidligere antatt. Det foreslås på denne bakgrunn bevilget 80 mill. kroner til de regionale helseforetakene for å sikre tilgjengelighet i behandlingstilbudet for rusavhengige.

750 mill. kroner i økt låneramme

I statsbudsjettet for 2004 fikk helseforetakene mulighet til å investere for 5,65 mrd kroner. En låneordning ble etablert i 2002 for å gi de regionale helseforetakene den nødvendige fleksibilitet til å gjennomføre investeringsprosjekter. Regionale helseforetak har ikke anledning til å ta opp lån i det private marked.

Stortinget bevilget 2 mrd. kroner til lån ved behandlingen av statsbudsjettet for 2004. Av denne lånebevilgningen er 1 mrd. kroner knyttet til utbyggingen av fase 1 av St. Olav Hospital. I budsjettforslaget for 2004 varslet Helsedepartementet at lånebehovet for regionale helseforetak skulle vurderes på nytt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Stortinget ga ved behandling av budsjettforslaget for 2004 sin tilslutning til igangsetting av Nye Ahus, nytt forskningsbygg ved Det norske radiumhospital samt å utarbeide forprosjekt for fase 2 av ny universitetsklinikk i Trondheim. Disse prosjektene, i tillegg til andre prioriterte prosjekter, gjør at regionale helseforetak har et likviditetsmessig behov utover den bevilgede lånerammen på 2 mrd. kroner i 2004. Det foreslås å øke bevilgningen med 750 mill. kroner i 2004. Dette vil gi rammebetingelsene for framdrift av prosjektene. Samlet er de regionale helseforetakene med 750 mill. kroner som økt låneramme i 2004, gitt mulighet for å investere for 6,4 mrd kroner i 2004.

Smertestillende legemidler til kreftpasienter

Det kan gis full utgiftsdekning for smertestillende legemidler til kreftpasienter gjennom bidragsordningen i folketrygden. Hovedregelen er at det ytes utgiftsdekning for legemidler som er medisinsk godkjent i behandling av smerter. Det er dessuten gjort unntak for enkelte legemidler som ikke er medisinsk godkjent i behandling av smerter, men som likevel kan ha en smertelindrende effekt hos enkelte pasienter med kreft. Basert på tilrådning fra Statens legemiddelverk har Helsedepartementet åpnet for at det fra 1. januar 2004 kan ytes full utgiftsdekning for flere legemidler med effekt mot typiske kreftsmerter, selv om disse ikke har generell indikasjon mot smerter. Kostnaden knyttet til full utgiftsdekning for de aktuelle legemidlene anslås til 3 mill. kroner.

Plavix på blå resept

Plavix er et legemiddel som hemmer blodets evne til å levre seg og som reduserer risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Den viktigste årsaken til hjerteinfarkt og hjerneslag er blodpropper som helt eller delvis tetter blodkar. Det er om lag 240 000 personer som behandles med antitrombotiske midler i Norge. Helsedepartementet foreslår at legemiddelet Plavix gis refusjon etter blåreseptforskriftens § 9 til to pasientgrupper:

• Pasienter som har fått innlagt stent (utblokking av blodårer).
• Pasienter med akutt koronart syndrom (ustabil angina, hjerteinfarkt etc.).

For å bedre etterlevelse av forskrivningsvilkårene, foreslår Helsedepartementet at kun sykehusleger skal kunne forskrive Plavix på blåresept etter § 9. Helsedepartementet foreslår en tilleggsbevilgning på 12 mill. kroner til å dekke kostnader i 2004 for refusjon av Plavix.

Redusert egenandelstak 2 for bedre skjerming

Egenandelstak 2, som omfatter fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling, opphold ved opptreningsinstitusjon og behandlingsreiser til utlandet, ble innført fra 2003 med et utgiftstak på 4500 kroner. Dette taket er videreført i 2004. Taket foreslås satt ned til 3500 kroner med virkning for hele året 2004. Et slikt lavere tak innebærer en vesentlig bedre skjerming for pasienter som er storforbrukere av tjenester som omfattes av ordningen. Informasjonen om egenandelstak 2 vil samtidig bli styrket.

Nytt meldingssystem for uheldige hendelser

Helsedepartementet arbeider for at man fra statlige helsemyndigheters side kan iverksette et nytt meldingssystem for uheldige hendelser i helsetjenesten. Departementet foreslår å innføre et nasjonalt system for registrering, analyse og forebygging av uheldige hendelser og feilbehandling i somatiske sykehus. Hensikten er å opprette et meldingssystem som har kvalitetsforbedring og ikke straffereaksjon som formål. Sosial- og helsedirektoratet er bedt om å utrede problemstillingen og foreslå tiltak for å håndtere feil og uheldige hendelser i tjenesten. Helsedepartementet vil komme tilbake med et forslag i statsbudsjettet for 2005.

Ressurssenter for bruker- og pårørendekompetanse

Ett mål i Opptrappingsplan for psykisk helse er å styrke brukernes stilling og brukermedvirkning i alle tjenester. For å bidra til dette har Mental Helse Norge søkt om å etablere et senter for bruker- og pårørendekompetanse.

Helsedepartementet foreslår at organisasjonen gis i oppdrag å etablere et ressurs­senter for voksne, basert på samarbeid med andre relevante bruker­organisasjoner. Senteret etableres som et 3-årig prosjekt med en årlig driftsramme på 4 mill. kroner. Ressurssenteret skal fremme bruker­medvirkning ved å systematisere, utvikle, gyldiggjøre og formidle kunnskapen videre til brukere, pårørende, fagfolk og samfunn.

Retningslinjer for bruk av ultralyd

Ved behandling av bioteknologiloven i desember 2003, ba Stortinget om å bli orientert på egnet måte om nye retningslinjer for fosterdiagnostikk og retningslinjer for bruk av ultralyd før de trer i kraft.

Helsedepartementet har vurdert Sosial- og helsedirektoratets utkast til veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd, og er enig i innholdet i disse. Retningslinjene er i samsvar med lovtekst og de presiseringer som fremgår av odelstingsproposisjonen, sosialkomiteens innstilling og debatten i Odelstinget.

Egenandelsjusteringer pr. 1. juli 2004

Det foreslås en økning i egenandelene for legehjelp, fysioterapi og psykologhjelp med 5 pst. fra 1. juli 2004. For pasienter med frikort dekkes egenandelsøkningen av trygden, og utgiftene under takordningene vil øke. Netto innsparing for 2004 anslås til 60 mill. kroner.

Egenandel for syketransport ved fritt sykehusvalg

Formålet med fritt sykehusvalg er valgfrihet for pasienten og å stimulere til bedre utnyttelse av kapasitet på tvers av regionale grenser. En del av reisene for pasienter som behandles utenfor egen bostedsregion medfører store reisekostnader. Helsedepartementet foreslår at egenandelen ved bruk av fritt sykehusvalg utenfor egen helseregion, økes fra 220 kroner til 400 kroner hver vei, dvs. fra 440 til 800 kroner tur/retur fra 1. juli 2004.

Fysioterapi

Omfanget av gratis fysioterapibehandling på grunnlag av diagnoselisten i refusjonsordningen har økt betydelig, og er nå på mer enn 50 prosent av det samlede behandlingsvolumet. Fra 1. juli 2004 foreslås innført en egenandel på 25 kroner per undersøkelse og behandling for pasienter som kommer inn under diagnoselisten. Denne egenandelen vil inngå i ordningen med egenandelstak 2, og tiltaket må ses i sammenheng med at egenandelstak 2 foreslås satt ned til 3500 kroner slik at skjermingen bedres.