Djevelsk gøy i norske hjem?

Debattinnlegg i Aftenposten 02.11.00 av barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim

De siste årene har Halloween-feiringen fått bredere og bredere fotfeste i Norge. "Halloween og grøss og gru for alle penga" skriver Aftenposten 29.10.00 og "Hallo, det er halloween! I kveld kan det bli djevelsk gøy rundt i norske hjem!" skriver VG 28.10.00 og forteller henrykt at Halloween faktisk er blitt den største sesongen i året for Festmagasinet Standard i Oslo sentrum.

Alle de større leketøyskjedene i landet følger opp, og har i god tid i forveien fylt postkassene våre med brosjyrer som reklamerer for hekse-, spøkelses- og skjelettdrakter, bøddeløkser og dødsmasker med "rennende blod"- det meste i str. 6 – 12 år, men også noe for voksne.

Amerikansk kjøpesirkus
Som barne- og familieminister er jeg forundret over at så få stiller seg kritiske til den norske innføringen av denne keltiske skikken som nå stort sett kan betegnes som et amerikansk kjøpesirkus. Selv reagerer jeg både på innføringen av nok en "kjøpefest" og på de groteske og skremmende effektene som tilbys barna.

Økende omfang
Omfanget av kommersielle budskap er økende. I følge tall fra handelshøyskolen BI ble det allerede i 1998 brukt om lag 15 milliarder kroner på direkte reklame og reklame i massemedia. Arenaene for kommersiell påvirkning utvides, intensiteten i formidlingen øker, og reklamens virkemidler og formspråk blir stadig mer avansert.

Grenser flyttes
Grenser flyttes ikke minst når det gjelder kommersiell påvirkning overfor barn og unge. Barn og unge spiller en stadig viktigere økonomisk rolle både gjennom innkjøp og forbruksmønster, og ved at de selv opptrer stadig mer selvstendig som kjøpesterke forbrukere. Reklamen er med på og utforme – og spiller på – verdier og trender i barne- og ungdomskulturen. Når reklame virker i samspill med normer og kommunikasjon i nærmiljø og kameratmiljø, oppstår et sterkt forbrukspress. Et annet trekk er at kommersielle budskap kamufleres ved at grensene i forhold til underholdning og annet redaksjonelt stoff i mediene blir mer utydelige. Særlig mindre barn vil ha liten forutsetning for å gjennomskue den kommersielle påvirkningen.

Minsk presset!
Dette vet selvsagt handelsstanden og leketøyskjedene meget godt. Det er nettopp det de spiller på når de begeistret ønsker enda en ny forbruksfest hjertelig velkommen til landet.
Regjeringens mål er imidlertid å minske det kommersielle presset mot barn og unge. Den daværende regjering oppnevnte i fjor et utvalg som skulle utrede tiltak for å redusere det kommersielle presset overfor barn og unge. Utvalget skal beskrive utviklingen når det gjelder kjøpepress, vurdere virkninger av det samlede presset og foreslå konkrete tiltak for å motvirke det. Blant annet tiltak som kan gi barn og unge økt bevissthet om forbruk og kjøpepress. Utvalget skal avgi sin utredning ved årsskiftet. Men handelsstanden er ikke nødt til å vente på politikerne. Det er lov å stille kritiske spørsmål i egne rekker selv om man vil tjene penger. Trenger vi virkelig denne "djevelsk gøyale" kjøpefesten i Norge?