Historisk satsing på folk i Forsvaret

– Folkene er det viktigste vi har i Forsvaret. For å møte den alvorlige sikkerhetssituasjonen må Forsvarssektoren styrkes med langt mer personell i årene fremover, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp). Regjeringen vil legge til rette for et stort personell- og kompetanseløft. Frem mot 2036 legger regjeringen opp til om lag 4600 flere vernepliktige, 13700 flere reservister og 4600 flere ansatte.

Uniformerte militære som klemmer hverandre
Regjeringen vil legge til rette for et stort personell- og kompetanseløft i Langtidsplanen for Forsvaret. Bildet er fra en mestringsøvelse i 2017. Foto: Anette Ask / Forsvaret

- Vi styrker utdanningskapasiteten og tar et krafttak for å tilby skikkelige boforhold for ansatte og vernepliktige, sier Gram.​

Personell- og kompetanseløftet:

  • Økt kapasitet i Forsvarets utdanninger
  • Styrket innsats for å rekruttere og beholde personell
  • Økt bruk av vernepliktige soldater i førstegangstjeneste
  • Mer fleksible turnusordninger som to-besetninger på de nye fregattene
  • Opprettelse av flere reservistavdelinger

Økt kapasitet i Forsvarets utdanninger

Regjeringen øker antall studieplasser på befals- og offisersutdanningene. Det er behov for et høyere antall studieplasser, spesielt frem til midten av 2030-tallet er behovet stort.

Grunnleggende offisersutdanning vil bygges opp til en kvote på i underkant av 500 per år som skal opprettholdes frem mot første halvdel av 2030-tallet for å understøtte vekstfasen. Deretter vil behovet kunne reduseres til et permanent nivå på i underkant av 400 per år. Tilsvarende vil grunnleggende befalsutdanning bygges opp til en kvote på drøyt 600 per år som skal i samme periode for å understøtte vekstfasen. Deretter vil behovet kunne reduseres til om lag 350 per år

- Dagens utdanningssystem er ikke dimensjonert for veksten som foreslås i langtidsplanen, og som utløser nye behov for lærekrefter og bygningsmasse. Sektorens forskere og forskningsmiljøer skal i større grad bidra med spesialistkunnskap som har særlig relevans for militære profesjonsutdanninger. Regjeringen legger også opp til flere klasserom og kaserner, og for å komme raskt i gang skal det bygges midlertidige fasiliteter, sier Gram.

- Mulighetene for å ta utdanning og gjøre karriere er mange i Forsvaret. Regjeringen ønsker at disse mulighetene blir mer synlige og anerkjennes i samfunnet forøvrig, blant annet ved å få på plass sivil akkreditering av fagutdanninger, og få Forsvarets utdanninger inn på Samordna opptak sier Gram.

Styrket innsats for å rekruttere og beholde personell

- Andelen som slutter i Forsvaret og søker seg over i andre sektorer er for høy i dag. Regjeringen legger derfor opp til styrket innsats for å rekruttere, beholde personell og re-rekruttere, sier forsvarsministeren. Forsvarssektoren skal være en attraktiv arbeidsplass, der personellet får mulighet til å utvikle seg og ønsker å bli over lengre tid.

Mange av tiltakene her må komme som resultat av godt partssamarbeid, men regjeringen ønsker å legge til rette for en videre utvikling av blant annet:

  • Lønns- og insentivsystemet i forsvarssektoren
  • En mer forutsigbar arbeidshverdag i sektoren
  • Insentiver for geografisk mobilitet for å gjøre sektoren mer fleksibel og attraktiv som arbeidsplass i hele landet
  • En lengre yrkesmilitær karriere gjennom tilpasninger i særaldersgrensen
  • Re-rekruttering gjennom økt verdsetting av sivil kompetanse vil tilføre sektoren kompetanse som den selv ikke utdanner til
  • Øke bruken av sivile i stillinger som ikke krever militær kjernekompetanse.

20 prosent av hvert årskull skal inn i førstegangstjenesten

Verneplikten er grunnpilaren for bemanning i Forsvaret. Den er viktig for rekruttering og for at styrkestrukturen kan økes både i bredde og dybde etter behov. Den videre utviklingen av Forsvaret bygger derfor i stor grad på økt bemanning gjennom bruk av soldater i førstegangstjeneste.

- Regjeringens forslag til langtidsplan vil bety inntil 4600 flere vernepliktige inne til førstegangstjeneste innen 2036, sammenlignet med antallet ved utgangen av 2024. Dette er en økning fra om lag 14 prosent av hvert årskull til om lag 20 prosent av hvert årskull. I tillegg skal det opprettes et digitalt informasjonskurs i forbindelse med oppstart av sesjon som vil gi alle med verneplikt bedre kunnskap om Forsvaret og om beredskap, sier Gram.

Opprettelse av flere reservistavdelinger

Reservisttjeneste er en grunnleggende del av verneplikten. En stor del av den videre veksten i Forsvaret vil baseres på ustrakt bruk av reservister. Økt bruk av reservister betyr at samfunnet kan ha en mer bærekraftig forvaltning av samfunnets knappe ressurser i fredstid.

Som følge av ny langtidsplan anslås behovet for reservister som skal øves og trenes å øke med anslagsvis 13700 innen 2036. Mange av disse vil tjenestegjøre i Hæren og Heimevernet, men det vil være reservister også i øvrige deler av Forsvaret.

Regjeringen har styrket rammebetingelsene for bruk av reservister. Forsvaret har fått utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt og i løpet av 2024 vil en ny godtgjøringsmodell tre i kraft. Med ny langtidsplan legger vi også inn ressurser slik at Forsvaret kan styrke utviklingen og forvaltningen av reservistordningen.