Statsbudsjettet 2024

Regjeringen vil innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024

I dag legger regjeringen frem et justert lovforslag om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024. Forslaget skal sikre fellesskapet en større andel av verdiene i vindkraftnæringen. Vertskommunene kommer bedre ut. Staten vil den første tiden kun ha marginale inntekter, blant annet på grunn av romslige overgangsordninger for næringen.

– Det er en lang og god tradisjon i Norge at verdier som skapes med våre felles ressurser også kommer fellesskapet til gode. Det er en tradisjon som har tjent landet godt. Derfor mener regjeringen det er rett å innføre en grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Norge har blant de beste vindressursene i Europa. I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdiene som skapes ved å utnytte fellesskapets naturressurser. Med dagens utsikter for priser og kostnader vil de norske vindressursene være verdifulle i årene som kommer. Tiden er nå moden for å innføre grunnrenteskatt på vindkraft og samtidig sikre vertskommunene økte og stabile inntekter, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Regjeringen mener det er fornuftig for fremtidige investeringer i fornybar energi å innføre en grunnrenteskatt nå, med romslige overgangsordninger for eksisterende vindkraftanlegg. Dette gir næringen forutsigbare rammebetingelser og legger til rette for utbygging av lønnsom vindkraft i årene fremover. Investeringer som er lønnsomme før grunnrenteskatt, vil også være lønnsomme med grunnrenteskatt, samtidig som fellesskapet får en større andel av verdiene.

Norge har beskattet vannkraften gjennom konsesjonsordningene siden 1911 og grunnrenteskatten kom i 1997. Særskatten på petroleum ble innført i 1975 og har bidratt til å bygge opp Statens pensjonsfond. Og regjeringen har innført grunnrenteskatt for havbruksnæringen fra i år.

Minst halvparten til kommunene

Regjeringen foreslår en effektiv skattesats på 35 prosent og at skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader. Grunnrenteskatten får virkning fra 1. januar 2024.

Inntektene fra kraftproduksjon baseres som hovedregel på spotmarkedsprisen. For avtaler inngått før 28. september 2022 skal kontraktsprisen legges til grunn. Det innføres også midlertidig unntak for standard fastprisavtaler, i tillegg til for kraftavtaler for nye prosjekter som inngås i perioden 2024–2030.

Minst halvparten av inntektene skal gå til kommunene. Dette oppnås gjennom økt produksjonsavgift og ekstra bevilgning i år med høy grunnrente.

– Etter en grundig høring har vi landet på en god grunnrenteskatt. Regjeringen har lyttet til innspillene som har kommet, og vi foreslår en lavere skattesats og romsligere overgangsordninger for anlegg som allerede er bygd ut. Regjeringen legger også vekt på at vertskommunene skal sitte igjen med en rimelig andel av grunnrenten når de legger til rette for vindkraft, sier Vedum.

Kommunene og lokalsamfunn skal sitte igjen med mer

Forslaget innebærer at vertskommunene kommer bedre ut enn i dag. I tillegg til økt produksjonsavgift skal en ekstra bevilgning i år med høy grunnrente sørge for at kommunene får halvparten av bruttoinntektene. Vertskommunene har også mulighet til å skrive ut eiendomsskatt for vindkraftanlegg.

Regjeringen mener også at vindkraftproduksjon bør komme interesser som berøres negativt av vindkraftutbygging, til gode. Regjeringen tar sikte på at et beløp tilsvarende 0,2 øre/kWh av vindkraftproduksjonen avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken. Det er behov for å utrede ordningen nærmere. Blant annet må det vurderes nærmere hvilke konkrete formål som skal tilgodeses og hvordan midlene skal fordeles. Regjeringen vil komme tilbake med et forslag og detaljerte bestemmelser i forbindelse med RNB 2024.

Inntekter fra grunnrenteskatten

Innføring av grunnrenteskatt legger til rette for at fellesskapet tar del i grunnrenten som realiseres gjennom utbygging av lønnsom vindkraft på land. En fordel med grunnrenteskatten er at den automatisk vil tilpasse seg overskuddet i anleggene. I år med høye kraftpriser og høy grunnrente vil skatteinntektene bli høye. I år med lav grunnrente vil derimot skatteinntektene bli lave. Skatteinntektene vil derfor variere fra år til år.

Bruttoprovenyet fra den foreslåtte grunnrenteskatten anslås til om lag 300 mill. kroner påløpt i 2024. Nettoprovenyet, etter fratrekk for produksjonsavgift, anslås til om lag 150 mill. kroner påløpt i 2024. Provenyet bokføres i 2025. Anslagene er usikre.

Les mer:

Hovedtrekkene i regjeringens forslag

Utforming av grunnrenteskatten:

  • Skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringskostnader.
  • Den effektive skattesatsen settes til 35 prosent, det vil si lavere enn høringsforslaget på 40 prosent.
  • For investeringer som er gjennomført før 1. januar 2024, gis det fradrag gjennom avskrivninger av inngangsverdi, i tillegg til en kompensasjon (venterente) for at avskrivningene kommer over tid. Inngangsverdien beregnes etter ordinære saldoavskrivningsregler for alle eksisterende vindkraftanlegg.
  • Verdien av kraftanleggets årlige produksjon skal som hovedregel ta utgangspunkt i spotmarkedspriser. Det innføres likevel et unntak fra hovedregelen for kraftavtaler inngått før 28. september 2022. Det foreslås også midlertidig unntak for standard fastprisavtaler (tilsvarende unntaket for vannkraft) i tillegg til langsiktige, fysiske kraftavtaler for nye prosjekter som inngås i årene 2024–2030.
  • Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg, og ved opphør av virksomheten vil skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt utbetales.

Fordeling av inntekter mellom stat og kommunesektor:

  • Produksjonsavgiften settes til 2,3 øre/kWh og anslås til om lag 390 mill. kroner påløpt i 2024. Inntektene tilbakeføres til vertskommunene og gir stabile inntekter. Produksjonsavgiften kan trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt krone for krone. Naturressursskatt foreslås ikke.
  • Det gis en ekstra bevilgning til kommunene i år med høy grunnrente

Tabell: Oversikt over enkeltelementer i forslaget der det endelige forslaget avviker fra høringsforslaget 

 

Høringsforslag

Endelig forslag

 

Utforming av grunnrenteskatten

Sats (effektiv) 

40 prosent

35 prosent

Prisfastsetting 

Hovedregel om verdsetting til spotmarkedspris. Unntak for:

Kraftavtaler inngått før 28. september 2022

Standard fastprisavtaler (som for vannkraft)

Som høringsforslaget, med tillegg av:

Unntak for langsiktige, fysiske kraftavtaler mellom uavhengige parter for prosjekter som etableres i perioden 2024–2030

Fradrag for
historiske
investeringer 

Saldoavskrivninger av gjenstående skattemessig verdi (også for driftsmidler omfattet av raske avskrivningsregler)

Saldoavskrivninger av inngangsverdi. Inngangsverdien beregnes etter ordinære saldoavskrivningsregler for alle eksisterende vindkraftanlegg

I tillegg gis det kompensasjon (venterente) for at avskrivningene skjer over tid

 

Fordeling av inntekter

Produksjonsavgift 

2 øre per kWt

2,3 øre per kWt

Naturressursskatt 

1,3 øre per kWt

Innføres ikke

Ekstra bevilgning i
år med høy grunnrente
(for å sikre minst
50 prosent av grunnrenteskatte-inntektene til
kommunene)

Ja

Ja