Statsråd Mehls innlegg på pressekonferansen om mottak og opphold for fordrevne fra Ukraina

(sjekkes mot framføring)

God dag, alle sammen,

Norge har nå tatt imot over 73 000 flyktninger fra Ukraina, og det er snart like mange folk som det bor i hele Finnmark. Det sier noe om størrelsen på denne flyktningkrisa, og dette er folk som skal bli en del av hverdagen rundt i kommune-Norge. De skal ha et sted å bo, få tjenester, gå på skole og jobbe. Til sammenligning mottok Norge totalt ca. 31 000 asylsøkere under flyktningkrisen i 2015, som den gangen var et historisk høyt nivå.

Det er mange kommuner nå som står i et veldig stort press for å greie denne jobben. Norge er nå det nordiske landet som har tatt imot flest ukrainere siden krigen startet. Norge tar imot uforholdsmessig mange ukrainere i forhold til våre nordiske naboland. Derfor innførte regjeringen flere innstramminger før jul for å bidra til at ankomsttallene til Norge kommer ned til et mer bærekraftig nivå, og vi gjør nå flere innstramminger for å øke kontrollen. Ankomstene til Norge må være på et bærekraftig og håndterbart nivå, samtidig som ukrainerne skal få et godt opphold her.

Ankomsttallene har vært lavere i desember og januar enn de var i fjor høst, noe som også er vanlig på denne tiden av året, som følge av normale sesongvariasjoner i ankomstene. Samtidig er ankomsttallene fortsatt veldig høye sammenlignet med det som har vært vanlig på denne tiden av året, og det er for tidlig å si noe om effekten av de tiltakene som vi har innført eller sendt på høring. Utviklingen i ankomstsituasjonen framover er også svært usikker, og det vi tror er at, etter to år med rekordhøye ankomster i Norge, så kommer vi fortsatt til å motta mange også i 2024. Det scenarioet vi har å legge til grunn per nå fra UDI viser et sannsynlig ankomstnivå på mellom 25 000 og 45 000 i 2024.

Før jul gjorde vi følgende innstramminger: Vi strammet inn muligheten for hjemreiser til Ukraina, slik at ukrainere behandles likt som andre asylsøkere. Ukrainere som har dobbelt statsborgerskap i et annet trygt land får ikke lenger midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Ukrainere som må søke beskyttelse ved nasjonalt ankomstsenter i Råde kommune, og får ikke dekket transport eller innkvartering før det. Innstramming på bruk av asylmottak med høy standard, sånn som hoteller og liknende, ble lagt til grunn i praksis knyttet til mottak. Regjeringen har også foreslått å kutte ordningen med etterbetaling av barnetrygd for flyktninger som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse.

De grepene vi legger fram i dag for å begrense de høye ankomstene skal jeg referere nå: Vi avvikler den såkalt MAMOT-ordningen, som innebærer at ukrainere ikke lenger får økonomisk støtte hvis de velger å bo privat i stedet for i asylmottak. Staten kommer ikke lenger til å dekke kostnader for kjæledyr for nyankomne i asylmottak, og praksis vil det ikke være anledning til å bo i asylmottak med kjæledyr for de som kommer. Regjeringen reduserer nivået på tannhelsetjenester for fordrevne ukrainere i Norge. Det blir strengere regler for botid for mottakere av engangsstønad. Det innføres botid for grunn- og hjelpestønad. Det kuttes i introduksjonsstønaden for ektefeller og samboere uten barn, og det settes nye tidsbegrensninger i introduksjonsprogrammet.

Jeg skal kort si noe om de tiltakene som Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for. Det er først til dette med MAMOT-ordningen, (Alternativ Mottaksplass). Det har hatt en snever i målgruppe som gjør at det er mulig å søke om økonomisk støtte for å bo privat, istedenfor i asylmottak, mens søknaden behandles. Den ordningen ble i 2022 også utvidet til å gjelde personer med midlertidig beskyttelse fordrevet fra Ukraina. Vi opphever nå den midlertidige ordningen, som innebærer at de nyankomne fra Ukraina vil få tilbud om mottaksplass fram til de eventuelt blir bosatt. Og hvis de ønsker å bo privat under den mottaksfasen, så må de bekoste og skaffe sin innkvartering selv. De ukrainere som allerede har en MAMOT-avtale, så vil UDI samarbeide med IMDi og de aktuelle kommunene for å få avklart bosetting av disse.

Når det gjelder kjæledyr i asylmottak, går vi heretter tilbake til de vanlige reglene som gjelder for alle asylsøkere. Der har det vært et unntak for ukrainere, men fremover vil det da bety at staten ikke lenger kommer til å legge til rette for kjæledyr i asylmottak. Denne innstrammingen kommer ikke til å omfatte de som allerede oppholder seg i mottak med sine kjæledyr i dag. UDi og IMDi vil jobbe sammen for å få bosatt disse framover, samtidig som UDI gradvis avvikler de kjæledyrplassene de har. Da gjør jeg videre til arbeids - og inkluderingsminister Tonje Brenna, som skal gjøre videre rede for flere av tiltakene.