Økt støtte til pandemibekjempelse

Regjeringen foreslår en økt støtte på 780 millioner kroner til arbeidet til koalisjonen for bekjempelse av covid-19-pandemien, Access to Covid-19 Tools Accelerator (ACT-A). Norge har sammen med Sør-Afrika en lederrolle i å mobilisere ressurser til dette internasjonale initiativet.           

- Enn så lenge er det viruset som styrer livene våre. Skal vi klare å slå ned pandemien, må vi se bortenfor egne grenser og sikre at alle har tilgang til testutstyr, vaksiner og medisiner mot covid-19, og at helsesystemene tåler den belastningen de nå står i, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

Pengene som foreslås bevilget til ACT-A skal bidra til å betale for to milliarder vaksinedoser i 2021, 500 millioner hurtigtester innen første halvår 2021 og 245 millioner behandlinger (steroider og antistoff) i løpet av 2021, og til styrking av helsetjenester i lavinntektsland.

- Akkurat nå bruker mange land store summer på økonomiske stimuleringspakker. Det er beregnet at verden vil tjene inn investeringene i ACT-A på mindre enn tre dager, gitt de store økonomiske konsekvensene av pandemien og smitteverntiltakene. Det vil koste oss dyrt å ikke bidra til denne globale dugnaden, sier Ulstein.

Med de nye bevilgningene vil Norges samlede støtte til pandemibekjempelse internasjonalt være omtrent 12 milliarder kroner. Den økte støtten kommer som en del av regjeringens krisepakker.

For å sikre fortgang i produksjonen og utviklingen av vaksiner mot covid-19, foreslår regjeringen å øke støtten til den delen av Covax-samarbeidet som støtter innkjøp av vaksinedoser til utviklingsland (Covax AMC) med 64,1 millioner kroner. 60,7 millioner kroner foreslås bevilget til den delen av dette samarbeidet som sikrer Norge opsjoner på 1,9 millioner vaksinedoser. Dersom Norge ikke trenger disse dosene vil de bli brukt til kjøp av vaksiner i utviklingsland.

95,2 millioner kroner foreslås i økt støtte til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) for å bøte på følgene covid-19 har på de tre sykdommene, og styrke helsesystemene i fattige land.

- Vi står overfor en historisk mulighet. Vi må få barna tilbake på skolen, voksne tilbake på jobb og økonomiene i gang igjen. Skal vi få det til, må vi sikre at vi har nok penger til å stanse pandemien nå. Alternativet er at vi fortsetter å bevilge økonomiske stimuleringspakker som ikke er annet enn et lite plaster på et stort sår, sier Ulstein. 

I forrige uke sendte lederne i ACT-A (Norge, Sør- Afrika, WHO og EU-kommisjonen) et brev til alle G20-landene og oppfordret medlemmene til å bevilge penger til den internasjonale pandemi-dugnaden.

- Signalene fra G20 er gode, og med disse nye forslagene til økt norsk støtte har også regjeringen levert på denne appellen, sier Ulstein.

Vaksine-innsatsen styrkes ytterligere gjennom forslaget om et ekstra tilskudd på en milliard kroner via Den internasjonale fasiliteten for vaksinefinansiering (IFFIm). Pengene vil betales over en ti-årsperiode, men vil sikre at fasiliteten allerede nå kan mobilisere en milliard kroner.

- Vi gjør det vi kan for å stanse pandemien og lindre de indirekte og direkte konsekvensene denne krisen har for de mest sårbare. Derfor er det også viktig å styrke innstasen for barn som særlig rammes av at foreldrene er uten jobb og uten noen form for sikkerhetsnett, sier Ulstein.

FN forteller at pandemien kan bidra til to millioner flere tilfeller av kjønnslemlesting og 13 millioner flere barneekteskap enn tidligere anslag. Derfor foreslår regjeringen en økning på 30,1 millioner kroner til arbeidet mot skadelige skikker og barneekteskap. I tillegg foreslås en økning på 29 millioner kroner til kampen mot moderne slaveri og arbeidet for barn med nedsatt funksjonsevne.

- Dette handler om å styrke innsatsen for de mest sårbare som rammes dobbelt av den globale pandemien. Vi må sikre at barn og unge ikke lider i stillhet og havner i umenneskelige situasjoner, som en følge av den økte fattigdommen som også er et resultat av pandemien, sier Ulstein.

Manglende matsikkerhet forsterkes også av pandemien. Antall sultende øker dramatisk. I Afrika sør for Sahara står ti års økonomisk utvikling i fare for å bli vasket bort på kort tid. Regjeringen har derfor foreslått å øke bevilgningen til matsikkerhet i flere land, inkludert DR Kongo.

- Vi styrker arbeidet til Verdens matvareprogram, FNs ernærings- og landbruksorganisasjon og Unicef med 30 millioner kroner i Den demokratiske republikken Kongo. Programmet støtter tiltak rettet mot matsikkerhet, ernæring, jobbskaping og kvinners rettigheter. Vi må se utfordringene i sammenheng, sier Ulstein.

Pressekontakt: Tuva Bogsnes, tuva.bogsnes@mfa.no, 93 23 18 83.