Høyringssvar frå "For Folk og Fjell" v/ styreleder Albert Berveling

"For Folk og Fjell"

v/ styreleder Albert Berveling

Storehagen 5

6885 Årdalstangen

tlf 97736935

Høringssvar fra organisasjonen "For Folk og Fjell" til EU's Fornybardirektiv

"For folk og fjell", organisasjon nr 931720686 er en ideell organisasjon lokalisert i Årdal kommune, med følgende formål: "FFoF skal aktivt arbeide med natur- og miljøvern. Organisasjonen skal innhente informasjon og kunnskap, og jobbe med opplysningsarbeid. Aktivitetene er særlig rettet mot å unngå beslutning om utbygging av vindkraft i Årdal kommune, men skal også omfatte engasjement i saker tilknyttet andre inngrep i natur, samt i vern av natur og naturmangfold."

Vår organisasjon har følgende høringssvar til spesifikke artikler i Fornybardirektivet

Følgende forhold ved fornybardirektivet er vi sterkt kritiske til:

Artikkel 3-1 – Overoppfylling av norske fornybarmål for å hjelpe EU
Andelen fornybar kraft i Norge er allerede ca 80% over EUs mål på 42,5%. Ved massiv implementering av ytterligere fornybar kraft er det realistisk at Norge kan nå 100%. Direktivet kan imidlertid pålegge Norge ytterligere massiv implementering for å bidra til et klimanøytralt EU. Dette innebærer en betydelig ofring av norske naturverdier, naturmangfold og livskvalitet i distriktene, samt negativ påvirkning på hav/fiskeri-områder (marinbiologisk mangfold). Dette må ikke skje, og denne artikkelen i direktivet må absolutt ikke implementeres! Artikkelen er ikke forenlig med Naturavtalen av 2022.

Artikkel 9 – Krav om felles fornybarprosjekter
Forpliktelse til norsk deltagelse i store, felles fornybarprosjekter.
Det er sannsynlig at dette vil innebære at store mengder norsk kraft skal forbrukes til produksjon av energibærere som hydrogen og ammoniakk. Disse er energibærere som medfører enorme tap av opprinnelig energi, og kan ikke anses som en bærekraftig bruk av kraften vår. Omfordeling av kraft til disse prosessene - som vil sysselsette et lavt antall - vil være en direkte trussel mot eksisterende norsk kraftkrevende industri, og dermed true en rekke lokale industrisamfunn. Eksempelvis vil vår aluminiumsproduksjon ikke kunne operere konkurransedyktig ved en kraftpris som en slik omfordeling av kraften vil innebære.
Videre innebærer produksjon av hydrogen og ammoniakk alvorlig lokal risiko for ulykker. Særlig farlig er ammoniakk, og ved større prosessavvik kan utslipp medføre livstruende situasjoner også i nærliggendelokalsamfunn. Topografien ved aktuelle fabrikksteder tilsier økt risiko for tap av liv og helse. I tillegg vil lokalbefolkningen påvirkes psykisk av å leve under kontinuerlig risiko. En ytterligere konsekvens vil være økonomisk tap grunnet verdiforringelse av fast eiendom i nærområdet til et slikt prosessanlegg.
Omfattende etablering av ny sol- og vindkraft, og videre utbygging av vannkraft i norsk natur, med formål å eksportere kraft til Europa, direkte og indirekte via hydrogen og ammoniakk (og da med et minimalt antall lokale arbeidsplasser), vil gi permanent negative konsekvenser på naturverdier, biologisk mangfold, kulturminner, bosettingsmønster og livskvalitet i distriktene.

Artikkel 15b og 15c – Forhåndsutpeking og utbyggingsområder
Slik utpeking av enkeltområder vil medføre fortetting av fornybarprosjekter (sol/ vind/ vann) innen konsentrerte naturområder, og dermed være særskilt truende for unike, lokale naturkvaliteter og biologisk mangfold, med permanent og irreversibel påvirkning på disse. Norge har en rekke rødlistede arter som kan/vil påvirkes negativt, avhengig av lokasjon. Særlig kan villreinen, som eksempelvis påvirkes av menneskelig aktivitet på opptil 10 km avstand, trues i eller nær slike områder. Ditto vil områdets kvaliteter som beiteareal, og særskilt evt tamreindrift, påvirkes sterkt negativt.
Selvsagt vil lokalbefolkningen oppleve dette som et vesentlig tap av rekreasjonsområder. Lokal naturbasert turisme vil miste sitt grunnlag.
Forholdet er sterkt problematisk relativt Montreal-avtalens krav om arealvern. Det må også kommenteres at en eksempelvis fortetting av vindkraftverk innebærer negativ visuell- og lys-påvirkning (stroboskop varsellys) flere mil unna.
Samfunn i eller nær slike enkeltområder vil oppleve reduserte muligheter for naturbasert rekreasjon/friluftsliv, redusert bolyst og økonomisk tap som følge av verdiforringelse av eiendommer.

Artikkel 16c-1 – Nettilkobling ved repowering
Avhengig av type kraftverk kan dette få alvorlige konsekvenser for frekvens- og spennings-stabiliteten i det norske kraftsystemet, som er særlig utsatt grunnet landets topografi og bosettingsmønster, og dermed eksisterende nett og tilknyttet infrastruktur. Særlig er dette relevant ved påkobling av ikke-regulerbar kraftproduksjon.
Frekvens- og spennings-ustabilitet i nettet kan medføre svært alvorlige hendelser med utfall av kraft til samfunnskritiske funksjoner og kraftkrevende virksomheter. Eksempelvis kan det medføre utfall av kraftforsyningen til aluminium- og smelteverk-industrien, der slike enkelthendelser kan forårsake permanent nedleggelse (et aluminiumsverk tåler maksimalt fire timers energiutfall). Samfunnsmessige, kjente konsekvenser har vært totalt utfall av kommunikasjon (data/tlf) og samfunnskritiske funksjoner, oppvarming av boliger, osv.
Et forebyggende tiltak vil være omfattende investeringer i utbygging av nytt nett og kraft infrastruktur, eller oppgradering av eksisterendene, med de medfølgende negative konsekvenser dette har for natur og lokalbefolkning. Eksempelvis vil en ny kraftledning gjennom et uberørt naturområde endre status bort fra villmark.

Artikkel 16a-1 og 16b-1 – Tidsfrister for konsesjonsbehandling
Kraftig reduserte tidsfrister for konsesjonsbehandling vil nødvendigvis innebære mangelfulle prosesser, med uunngåelig negativ konsekvens for natur- og biologisk mangfold. Allerde med dagens konsesjonsprosesser/ behandlingstid er det avdekket alvorlige mangler i kartlegging av biologisk mangfold - og risikoevaluering av påvirkning på mangfoldet - i enkelte lokaliteter.
Det er urealistisk at NVE skal ha kapasitet - og tilgang på kompetansevolum - til å imøtekomme slike krav til konsesjonsprosessene. Resultatet vil uvegerlig være permanente skader på norsk naturmangfold og biologisk mangfold.
Lokal påvirkning gjennom PBL vil kun skje i liten grad, og dermed vil dette ramme lokalbefolknings motivasjon og bolyst, samtidig som unik lokal kompetanse ikke inkluderes i konsesjonsprosessen.

Artikkel 16a-3 – Unntak fra miljøkonsekvensutredninger
Muligheter for unntak fra kravet om å foreta en særlig miljøkonsekvensutredning i forhåndsutpekte områder for fornybar energi, og erstatte denne med en forenklet screening-prosess, vil medføre alvorlige mangler, og derigjennom en høy risiko for påvirkning på miljø, naturverdier og biologisk mangfold. Sårbare og rødlistede arter, samt stedegne sjeldne naturtyper, kan gå permanent tapt.
En slik forenklet screening-prosess bryter med dagens norske lover.

Artikkel 16a-4, 5 og 6 – Automatisk godkjenning
Automatisk godkjenning av konsesjonssøknad dersom behandlende myndigheter ikke overholder svarfristen er uakseptabelt. Overkjøring av dagens lokale planprosess mht vindkraft etter PBL strider mot nåværende lovverk. Tilsidesetting av kommunal forvaltning og lokal kompetanse vil uunngåelig medføre en sterkt redusert kvalitet på konsesjonsbehandlingen, med overveiende sannsynlighet for at tiltaket vil få betydelige negative konsekvenser for naturverdier og biologisk mangfold, kulturminner, tap av lokale materielle verdier, samt tap av bolyst og næringer tilknyttet det berørte arealet.

Artikkel 16-2 – Korte svarfrister
Foreslåtte reduserte tidsfrister for behandling av konsesjonssøknader vil nødvendigvis medføre økt belastning på saksbehandlere i NVE og i kommunene, med redusert omfang og kvalitet på den faglige evalueringen som følge. Og jfr punktet ovenfor vil manglende avsluttet kommunal behandling ved fristens utløp medføre automatisk godkjenning. Mulige konsekvenser er som gitt i punktet ovenfor.

Artikkel 16c-4 og -5 – Utbygger kan kjøpe seg fri fra naturhensyn
Dersom kartlegging bekrefter at arter trues av tiltaket, skal tiltakshaver gis mulighet for å betale seg fri. Dette bryter tydelig med det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold som Norge har forpliktet seg til å etterleve.
Artikkelen kan overhodet ikke aksepteres!

Artikkel 16f – Blankofullmakt for statlig plan
Dersom implementering av hele/deler av direktivet innebærer utvidet mulighet for "statlig plan", dvs at Energidepartementet blir planmyndighet i stedet for kommunen, er dette en total og absolutt uønsket situasjon for lokaldemokratiet og innbyggerne i distriktene. En statlig plan vil nødvendigvis medføre en mangelfull utredning, da vesentlig lokal kompetanse innen naturverdier, biologisk mangfold, kulturminner, utmarksnæringer, naturbasert turisme og friluftsliv/ rekreasjonbruk blir lite eller manglende vektlagt. Omfattende og permanent negativ påvirkning på disse forholdene er forventede konsekvenser.

Generelle bekymringer
Direktivet tar ikke nødvendig hensyn til, og er i flere tilfeller i strid med Montreal-avtalen. Naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen, og siden direktivet favoriserer og tildels er konstruert opp om sistnevnte, medfører implementeringen en forverring av naturkrisen.

Direktivet legger til rette for omfattende økning av energiproduksjon via sol- og vindkraft, samt betydelig økt implementering av batteriløsninger for temporær energilagring. Disse teknologiene krever omfattende uttak og prosessering av mineraler for fremstilling av påkrevde råstoffer/ metaller, med betydelige naturinngrep, forurensning og negativ sosial påvirkning ved tilvirkningslokalitetene i Asia og Afrika. Igjen et forhold der direktivet vil medføre negativ påvirkning på naturkrisen.
Direkte miljøkonsekvensekvenser som følge av vindkraft, som spredning av mikroplast, og deponering av utrangerte turbinvinger, vil øke bekymringsfullt og forsterke naturkrisen.