Havbunnsmineraler

Verdensbanken og IEA forventer i sine scenarier for overgangen til lavutslippssamfunnet at etterspørselen etter kritiske mineraler vil flerdobles frem mot 2050. Den økte bruken ventes å komme fra utviklingen av strømnett, batterier, men også fra vindkraft og solcellepaneler. Muligheten for økonomisk lønnsom utvinning av havbunnsmineraler kan derfor bidra til å sikre forsyningen av viktige metaller.

Norge har lang erfaring med næringsvirksomhet knyttet til havet og forsvarlig ressursforvaltning. Vi har derfor et godt utgangspunkt for å kunne utvikle lønnsom mineralvirksomhet på havbunnen. Norskbaserte miljøer har gode forutsetninger for å bli kunnskaps- og teknologileverandører til en mulig. ny næring. Havbunnsmineralutvinning kan bli viktig for norsk leverandørindustri i framtiden.

På norsk kontinentalsokkel ble de første funnene av sulfidforekomster (svovelforbindelser) gjort for over 15 år siden. Sulfidene kommer fra varme kilder i vulkanske områder på havbunnen der de bygger opp skorsteinslignende strukturer. Sulfidforekomstene inneholder hovedsakelig bly, sink, kobber, kobolt, gull og sølv. Siden er det påvist og tatt prøver av flere forekomster av både sulfider og manganskorper i forbindelse med kartlegging av Norskehavet i regi av Universitetet i Bergen og Sokkeldirektoratet (tidligere Oljedirektoratet). Manganskorpene avsettes som et laminert belegg på bart fjell og finnes stort sett overalt der fast fjell stikker opp fra løse sedimenter på havbunnen. Manganskorper inneholder mest mangan og jern, med mindre mengder kobolt, nikkel, titan og sjeldne jordarter.

Sokkeldirektoratet har fått i oppdrag fra Olje- og energidepartementet å kartlegge potensialet for havbunnsmineraler på norsk sokkel. Kartleggingstokt gjennomført de siste årene til dyphavsområdene i Norskehavet har gitt  svært positive resultater. Det er avdekket nye felt med flere aktive og inaktive hydrotermale systemer (kjemiske prosesser som foregår tilknyttet de aktive spredningsryggene). Prøver som er samlet inn inneholder interessante metaller som bl.a. kobber, sink og kobolt. Dette er mineraler som er viktige når samfunnet i økende grad skal elektrifiseres.

Stortinget har vedtatt lov 22. mars 2019 nr. 7 om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen (havbunnsmineralloven) som trådte i kraft 1. juli 2019. Loven skal legge til rette for undersøkelse etter og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen i samsvar med samfunnsmessige målsettinger, slik at hensynet til verdiskaping, miljø, sikkerhet ved virksomheten, øvrig næringsvirksomhet og andre interesser blir ivaretatt. Loven er utformet innenfor den moderne havrettens rammer. Den er basert på statens eiendomsrett til mineralressursene og erfaringene vi har fra annen virksomhet på norsk sokkel.

Det følger av loven at før tillatelser til leting etter og utvinning av havbunnsmineraler kan tildeles, må områdene åpnes for slik virksomhet. Som del av en slik åpningsprosess skal det gjennomføres en konsekvensutredning.  Våren 2020 ble det igangsatt en åpningsprosess , herunder en konsekvensutredning.

På basis av konsekvensutredningen, høringsinnspill og Oljedirektoratets ressursvurdering la regjeringen i 2023 frem en stortingsmelding om åpning av område på norsk kontinentalsokkel for mineralvirksomhet og strategi for forvaltning av havbunnsmineralressursene. Meldingen ble behandlet av Stortinget i januar 2024. På forskningsfeltet har Olje- og energidepartementet bedt Forskningsrådet om å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for forskning og teknologiutvikling på mineralutvinning på havbunnen. Rapporten er tilgjengelig her: Kunnskapsgrunnlag for forskning og teknologiutvikling på området mineralutvinning på havbunnen

Forskningsrådets arbeid er del av departementets vurderinger av behovet for en eventuell FoU-satsing.