Kulturminner og ferdselsforbud
Dato: 31.01.2022
Nærings- og fiskeridepartementet eier flere kulturminner og bygninger på statens grunn på Svalbard. Mange av kulturminnene i og rundt Longyearbyen er knytte til avviklet gruvevirksomhet som vekker folks interesse, men som også kan være farlig for publikum.
Avviklet gruvevirksomhet
Mineralutvinningen og bergverksaktiviteten på Svalbard tok seg for alvor opp på begynnelsen av 1900-tallet og aktiviteten har satt spor i form av daganlegg i fjellsidene og tilhørende infrastruktur i landskapet som fortsatt er synlig flere steder.
I og rundt Longyearbyen er det en rekke kulturminner fra tidligere gruvevirksomhet. Det meste som kan dateres før 1946 er automatisk fredet i Svalbardmiljøloven og representerer såkalte teknisk industrielle kulturminner.
For mange er det fristende å oppsøke slike kulturminner, men det kan være både farlig og ulovlig og er derfor ikke tillatt.
Tilsyn, vedlikehold og sikring
Nærings- og fiskeridepartementet forvalter eierskapet til statens kulturminner i tråd med Svalbardmiljøloven og føringene i gjeldende kulturminneplan for Svalbard.
Ansvaret for kulturminnene departementet eier ivaretas gjennom sikrings- og tilsynsavtale med Svalbard Museum og samarbeid med Sysselmesteren gjennom et nyopprettet kompetansesenter for kulturminner. Svalbard Museum gjennomfører jevnlige tilsyn, foretar nødvendig vedlikehold og treffer sikringstiltak på NFDs kulturminner gjennom denne ordningen.
Sikring av sentrumsnære kulturminner og kulturminner plassert i områder hvor folk ferdes har prioritet. Det er helsefarlig å ferdes i og ved de nedlagte gruvene. Det er derfor ikke tillatt å oppsøke eller gå inn i disse.
- Automatisk fredete kulturminner har en sikringssone på 100 meter i alle retninger rundt den synlige eller kjente ytterkanten av kulturminnet. Sikringssonen har samme fredningsbestemmelser som selve kulturminnet.
- Spor etter menneskegraver av alle slag, herunder kors og andre gravmarkeringer, samt bein og beinrester i og på markoverflaten er faste kulturminner som er automatisk fredet i Svalbardmiljøloven uavhengig av alder. Det samme gjelder skjelettrester på slakteplasser for hvalross og hval, og i forbindelse med selvskudd for isbjørn. Disse kulturminnene har også en sikringssone på 100 meter.
- Svalbardmiljøloven slår fast i § 42 at ingen må skade, grave ut, flytte, fjerne, forandre, tildekke, skjule eller skjemme et automatisk fredet kulturminne med sikringssone, eller sette i gang tiltak som kan medføre fare for at slikt skjer.
- Eierskapet til kulturminnene på Svalbard er fordelt på blant andre staten ved NFD, Sysselmesteren på Svalbard, Longyearbyen Lokalstyre, Kings Bay AS, Statsbygg, Store Norske, samt privatpersoner. Mange av kulturminnene i Longyearbyen og omegn er knyttet til avviklet gruvevirksomhet.
- Nærings- og fiskeridepartementet forvalter eierskapet til kulturminnene staten eier på Svalbard. Har du spørsmål om disse kulturminnene kan du ta kontakt med Svalbardkontoret.
- Det er Riksantikvaren som er dispensasjonsmyndighet for tiltak som berører fredede kulturminner med sikringssoner.
- Sysselmesteren er regional kulturminnemyndighet for Svalbard. Telt eller bålbrenning i sikringssonen til kulturminner er heller ikke tillatt uten tillatelse fra Sysselmesteren.