Gjeldsordningsloven – regulering av veiledende livsoppholdssatser m.v.

Gjeldsordningsloven – regulering av veiledende livsoppholdssatser m.v.

Departementet viser til tidligere rundskriv Q 08/2003, datert 30. juli 2003, og Q 09/2002, datert 15. april 2002 vedrørende veiledende livsoppholdssatser under gjeldsordning (gjeldsordningssatser), samt rundskriv Q 03/2003, datert 7. januar 2003 vedrørende behandlingen av ekstraordinære elektrisitetsutgifter. Gjeldsordningssatsene har de senere år blitt indeksregulert i samsvar med endringene i Folketrygdens Grunnbeløp, samt den alminnelige prisutviklingen.

Dette rundskrivet erstatter de ovenfor nevnte rundskrivene og inneholder samtidig enkelte endringer. Som følge av stortingsvedtak 14. 05. 2004, hvor det ble bestemt at gjeldsordningssatsene for voksne minst skal utgjøre et beløp svarende til 85 % av minstepensjonen, foretas det denne gang en ekstraordinær oppjustering av satsene for voksne. Økningen utgjør ca. 13.7 % for enslige og 21.2 % for par. For barn oppjusteres satsene på bakgrunn av den alminnelige prisutviklingen med 2 %. Disse satsene rundes av praktiske hensyn opp til nærmeste ti kroner. Det er videre gitt en egen anbefaling for å bidra til større rettferdighet for skyldnere med høye elektrisitetsutgifter, jf. nærmere punkt 2.5 nedenfor. I samarbeid med Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO), er det dessuten utarbeidet enkelte anbefalinger til bruk ved fastsettelse av enkeltposter innenfor gjeldsordningsnormene, jf. punkt 2.4. For øvrig er det ingen realitetsendringer i forhold til tidligere rundskriv.

1. Gjeldsordningssatser

Departementet fastsetter med dette følgende satser gjeldende fra 1. juli 2004 (tall i kr. pr. mnd., tidligere tall i parentes):

(gjeldsordningssatser for voksne)

(gjeldsordningssatser for barn)

(gjeldsordningsnormer for samvær med barn)

Satser for personer som utøver samvær med barn fastsettes til et beløp tilsvarende reduksjonen i underholdsbidrag som samværet berettiger, jf. forskrift 15. januar 2003 nr 123 § 9. Reiseutgifter kommer eventuelt i tillegg. Satsene pr. 1. juli er som følger (kr. pr. mnd):

2. Fastsettelse av livsoppholdsbeløp - noen generelle retningslinjer

Innledning

Ved utarbeidelse av forslag til frivillig eller tvungen gjeldsordning, er utgangspunktet at skyldneren skal foreslå de beløp som skal settes av til livsopphold. Beløpene vil inngå som en del av forslaget til gjeldsordning og bli godtatt eller forkastet av kreditorene

eller tingretten. Det er skyldneren som bestemmer hvilke beløp som skal foreslås. Namsmannen må imidlertid veilede skyldneren om dette, slik at beløpene blir mest mulig realistiske i forhold til det skyldneren kan klare og det kreditorer og domstoler er villige til å godta. Dersom skyldneren har særlige utgifter bør det avsettes midler utover den veiledende gjeldsordningsnormen. Dette kan særlig være aktuelt når det gjelder utgifter det er vanskelig å gjøre tilpasninger i, for eksempel medisiner, reise/transport, og liknende. For å kunne beregne tilleggets størrelse korrekt må det gjøres en beregning av hvor stor del av utgiftene som kan anses allerede dekket av normen jf. retningslinjene i punkt 2.4 nedenfor.

Normene er utgangspunkt for den lovbestemte skjønnsutøvelse

De normer som er angitt i dette rundskrivet er bare ment som et hjelpemiddel ved det skjønn som skal utøves ved utmålingen av livsopphold. Den overordnede regel om dette finnes i gjeldsordningsloven § 4-3, hvoretter skyldneren av sine inntekter kan beholde ”det som med rimelighet trengs”. Loven krever her at det skal foretas et individuelt skjønn over behovet for livsoppholdsmidler i hver enkelt sak. Skyldneren har derfor ikke krav på et bestemt beløp, jf. også uttalelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt. 2001.963. Departementet vil i denne sammenheng også peke på gjeldsordningslovens formålsbestemmelse, § 1-1, hvorav det fremgår at skyldneren skal ”innfri sine forpliktelser så langt det er mulig”.

Utgifter som skal dekkes av gjeldsordningssatsen

Gjeldsordningssatsene for voksne skal dekke alle husholdets nødvendige og rimelige forbruksutgifter. Det er gjort unntak for boligutgifter, utgifter til barn – herunder underholdsbidrag – samt gjeldsbetjening. Utgifter til fagforeningskontingent er også ment å skulle dekkes innenfor satsen, men ikke såkalt tvungen pensjonsforsikring. Kjerneutgiftene i satsen blir således det som medgår til mat, klær, transport, lege og helsestell og personlig pleie samt nødvendige dagligvarer og husholdsartikler. Ekstrautgifter i forbindelse med ferie, fritid og høytidsdager er omfattet. De ekstra utbetalingene lønnsmottakere får i juni og desember er etter dette ikke ment å skulle beholdes i tillegg til satsen. Ved særlige utgifter i forbindelse med konfirmasjon, begravelse mv. bør det imidlertid vurderes om et tillegg er nødvendig. På bakgrunn av den ekstraordinære økningen i satsen anbefales det ikke avsatt ekstra midler i tilfeller hvor gjeldsordningsperioden går utover normalperioden på fem år.

Beregning av enkeltposter innenfor gjeldsordningssatsen

Det kan i noen saker oppstå behov for å beregne nivået på enkeltposter innenfor det området satsen skal dekke fordi skyldneren har uvanlig store utgifter, f. eks. til transport. Det kan da være rimelig med et tillegg til satsen. For å kunne beregne tilleggets størrelse korrekt må man gjøre et overslag over hvor mye som allerede må anses avsatt til formålet, jf. forrige avsnitt.

Gjeldsordningssatsen er imidlertid ikke basert på forbruksmålinger innenfor enkelte områder og er derfor ikke spesifisert i forhold til utgiftstyper. Det anbefales derfor å ta utgangspunkt i standardbudsjettet for forbruksutgifter, som SIFO utarbeider. Dette budsjettet inneholder en spesifisering av hva som kan anses som et rimelig forbruksnivå for de enkelte vare- og tjenestegrupper for forskjellige typer hushold. Dersom skyldneren i den enkelte sak har vesentlig høyere nødvendighetsutgifter innenfor et eller flere av forbruksområdene som nevnes, bør det foreslås et tillegg for å bidra til at skyldneren klarer å overholde gjeldsordningen. I samarbeid med SIFO har departementet kommet frem til følgende enkeltposter i gjeldsordningssatsen, basert på standardbudsjettet (kr. pr. mnd).

2.5 Særlig om utgifter til elektrisitet

Utgifter til elektrisitet skal i henhold til gjeldsordningslovens forarbeider dekkes innenfor gjeldsordningssatsen. Det er ikke fastsatt noe nærmere om hvor stor del av satsen dette gjelder, men utgangspunktet må være at det skal være rom for et nøkternt, men rimelig forbruk. Dersom elektrisitetsutgiftene for den enkelte er så høye at de legger beslag på en urimelig stor andel av satsen, vil dette kunne medføre at en i den konkrete saken må gjøre et tillegg. Departementet vil vise til omtalen av spørsmålet i gjeldsordningslovens forarbeider, jf. Innst.O.nr 90 (1991-92), hvor det heter: ”…som nevnt ovenfor må det i hvert enkelt tilfelle legges til grunn en konkret vurdering, slik at det tas hensyn til strøm- og oppvarmingsutgiftene dersom de har stor innvirkning på beløpet som den enkelte eller husstanden har til disposisjon til livsopphold.” (side 21, høyre spalte).

Elektrisitetsutgiftene er svært variable for husholdene og er derfor dårlig egnet for normering. Departementet viser til at elektrisitetsutgiftene i en enebolig i et område med særlig lave vintertemperaturer, kan være flere ganger høyere enn i en blokkleilighet hvor kanskje også oppvarming og varmtvann betales gjennom husleien. Departementet antar derfor at det i noen tilfeller kan være riktig at skyldneren gis adgang til å avsette midler som dekker reelle elektrisitetskostnader. Det må da samtidig gjøres et fradrag i gjeldsordningssatsen som tilsvarer det beløp som kan anses dekket av normen på denne post. Departementet anbefaler at dette settes til kr 700 for enslige, og kr 1 500 for par. Departementet antar at slik dekning av de reelle elektrisitetsutgiftene vil være mest rettferdig overfor skyldnere som har et særlig høyt forbruk på grunn av boligens beskaffenhet, beliggenhet eller andre forhold. Tidligere har disse skyldnerne måttet bruke en uforholdsmessig stor del av livsoppholdssatsen til elektrisitetsutgifter i forhold til enkelte andre. Det kan likeledes være rimelig at hushold med særlig lave elektrisitetsutgifter bare gis adgang til å dekke reelle utgifter basert på dette prinsippet.

Inntektsgrunnlaget

Samtlige inntekter tas med når skyldnerens inntektsgrunnlag skal fastsettes. Dette vil foruten alminnelige lønnsinntekter, herunder inntekter fra fast eller påregnelig overtid og andre ekstrainntekter, omfatte alle typer trygde- og pensjonsytelser, f. eks. barnetrygd, kontantstøtte, bostøtte, underholds- og ektefellebidrag, grunn- og hjelpestønad mv. I prinsippet skal også økonomisk sosialhjelp måtte tas med, men gjeldsordningssatsen må ikke settes så lavt at en skyldner som mottar økonomisk sosialhjelp får et overskudd til kreditorene i forbindelse med en gjeldsordning.

Departementet finner at et slikt bruttosynspunkt gir det mest realistiske bilde av skyldnerens økonomiske situasjon. Når det gjelder uforutsette ekstrainntekter, f. eks. i form av overtidsarbeid eller annen ekstrainntekt sett i forhold til gjeldsordningens inntektsgrunnlag, anbefaler departementet en fordeling av nettobeløpet i forholdet 35 %: 65 % mellom hhv. skyldneren og kreditorene. Det presiseres at skyldneren og kreditorene står fritt til å avtale en annen fordeling.

Utgiftsfordeling mellom ektefeller

Dersom skyldneren er gift eller samboende kan det være rimelig å ta hensyn til eventuelle forskjeller mellom partene når det gjelder evnen til å bidra til husholdets utgifter. I de tilfeller hvor skyldnerens ektefelle/samboer ikke har tilstrekkelige midler til å bidra med sin del av husholdets utgifter, må skyldneren tillates å dekke opp vedkommendes underskudd før det avsettes noe til dividende.

Generelt om endring av gjeldsordning

Departementet antar at det kan være aktuelt å vurdere endring av enkelte gjeldsordninger dersom det skulle bli ekstraordinære økninger i prisen på elektrisitet. Det kan også komme spørsmål om endring som følge av gjeninnføringen av 85 % satsen.

Vilkårene for å endre en gjeldsordning fremgår av gjeldsordningsloven § 6-1 første ledd, hvor det heter:

På begjæring av skyldneren kan retten stadfeste et forslag til endring av en gjeldsordning dersom det i gjeldsordningsperioden har inntruffet omstendigheter som denne ikke burde forutse, eller dersom andre særlige omstendigheter foreligger som svekker skyldnerens evne til å oppfylle gjeldsordningen.

Departementet minner om at eventuelle endringer av gjeldsordningene skal søkes oppnådd på frivillig basis ved at skyldneren forhandler med kreditorene, jf. gol § 6-1 fjerde ledd. Dette gjelder både frivillige og tvungne ordninger. Namsmannen må i nødvendig grad veilede og hjelpe skyldneren med dette, samt føre kontroll med at endringsavtalene er rimelige, jf. gol. § 6-1 fjerde ledd annet og tredje punktum.

Endringssøknader som følge av ekstraordinær prisøkning på elektrisitet

Ved søknad om endring på grunnlag av ekstraordinær prisøkning på elektrisitet må det gjøres en vurdering av om prisøkningen for den enkelte er så betydelig at den med rimelighet kan sies å svekke vedkommendes evne til å oppfylle gjeldsordningen. En ubetydelig økning av utgiftene gir ikke tilstrekkelig grunnlag for endring.

En eventuell endring vil måtte gå ut på at utbetalingen av dividende til kreditorene reduseres. Omfanget av reduksjonen må fastsettes konkret i den enkelte sak. Ved vurderingen kan det for eksempel tas utgangspunkt i hva som er en normalutgift for den aktuelle husstanden basert på gjennomsnittsforbruket bakover i tid. Det overskytende kan da gå til reduksjon i dividenden. Som eksempel vil en normalutgift på kr. 750 og en ekstraordinær utgift på kr. 1 350 medføre en reduksjon i utbetalingen av dividende i samme periode på (1 350 – 750) kr. 600. Ved en normalisering av elektrisitetskostnadene vil dividenden etter dette bli som før gjeldsordningen ble endret.

Skyldnere som ikke betaler dividende og således ikke har midler som kan frigjøres ved endring av gjeldsordningen bør ved betalingsproblemer henvises til sosialtjenesten i kommunen. Sosialtjenesten kan i slike tilfeller vurdere om det kan ytes økonomisk sosialhjelp samt eventuelt bistå med å forhandle frem en avdragsordning med kraftselskapet.

Endringssøknader som følge av gjeninnføring av 85 % satsen

Dersom det skulle komme forespørsler om endring av gjeldsordninger som følge av gjeninnføringen av 85 % satsen, må de skyldnerne som ønsker det på vanlig måte henvises til å forhandle med sine kreditorer om dette, eventuelt begjære tvungen endring. Namsmannen må i så fall som ellers bistå med å utforme endringsforslag mv. Spørsmålet om hvorvidt gjeninnføringen av 85 % satsen kan være en omstendighet som gir grunnlag for endring, må avgjøres av domstolene dersom partene ikke blir enige.

Med hilsen

Bodhild Fisknes (e.f.)

Egil Rokhaug

Kopi:

Justisdepartementet

Finansdepartementet

Sosialdepartementet

Fylkesmennene

Lagmannsrettene

Tingrettene

Politidirektoratet

Skattedirektoratet

Statens Innkrevingssentral

Trygdeetatens Innkrevingssentral

Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen

Norske Inkassobyråers Forening

Forbrukerrådet

Gjeldsoffer-Alliansen