Pressemelding

Dato: 5. oktober 1998

Pressemeldingar om budsjettframlegget 1999

• 37 milliardar til kyrkje, utdanning og forsking
• Forsking
• Etablering av Teknologiråd
• 14, 3 milliardar til høgre utdanning
• 7,3 milliardar til studiefinansiering og studentvelferd
• 2,1 milliardar til grunnskolen på KUF sitt budsjett
• 1,1 milliardar til vidaregåande opplæring
• 1 095 millionar til vaksenopplæring
• 845 millionar til kyrkja

37 milliardar til kyrkje, utdanning og forsking

Budsjettframlegget for 1999 frå Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet er på til saman 37 milliardar kroner. Dette er ein auke på 5,4 prosent i høve til budsjettframlegget for 1998. Det er lagt opp til ei viss styrking innan høgre utdanning, forsking og kyrkja.

-Sett i lys av den økonomiske stoda er eg vel tilfreds med at vi i dette budsjettframlegget aukar løyvingane innan kyrkje, utdanning og forsking, seier kyrkje-, utdannings- og forskingsminister Jon Lilletun. Eg er særskilt nøgd med at vi styrkar forskinga og gir universitet og høgskolar betre føresetnader for å kunne planleggje og styre aktiviteten over tid, seier Lilletun.

Her er nokre av hovudpunkta i budsjettframlegget:

• Over KUF sitt budsjett er det gjort framlegg om å auke forskingsløyvingane til Noregs forskingsråd med om lag 10 prosent.
• Det blir gjort framlegg om å auke basisløyvingane til frittståande forskingsinstitutt med 20,7 millionar kroner. Av desse midlane skal 15 millionar gå til dei regionale forskingsinstitutta.
• Det blir foreslått å etablere eit eige norsk teknologiråd frå 1. januar 1999.
• Særskilde tiltak for å styrkje distriktsprofilen i utdanninga:
  • Det blir foreslått å styrke eksisterande desentraliserte studietilbod med 8 mill kr.
  • Satsing på skapande skolar i distrikta med hovudvekt på IT
  • Satsing på entreprenørskap i opplæring og utdanning
• I framlegget til driftsløyving til presteskapet er det lagt inn ein særskilt auke på 9 millionar kroner til styrking av vikartenesta.
• Regjeringa prioriterer å halde oppe den høge opptakskapasiteten innan IT-, helsefag- og lærarutdanning i 1999, og opprettar 1450 nye studieplassar innan desse områda for å føre vidare opptaket.
• Det blir foreslått å auke kostnadsnorma med 3,3 prosent.
• Det blir foreslått å auke aldersgrensa for behovsprøving til 20 år for elevar som p.g.a. sjukdom eller sakkunnig vurdering må gå 4 år i vidaregåande opplæring. For elevar med særlege opplæringsbehov blir aldersgrensa sett opp til 21 år.
• Reisestønaden for utanlandsstudentar blir foreslått lagt om slik at støtte til to tur-retur-reiser pr år blir gitt som stipend.
• Regjeringa vil i startfasen av arbeidet med Kompetansereforma konsentrere arbeidet om dokumentasjon av realkompetanse, særleg inn mot vidaregåande opplæring. Det er lagt inn 10 millionar kroner i budsjettet primært til dette satsingsområdet.
• Det blir arbeidd arbeider vidare med å utvikle innhaldet og kvaliteten i opplæringa innan vidaregåande opplæring. Tilskot til etterutdanning blir ført vidare på eit høgt nivå.

Her er hovudtala for KUF:

St prp nr 1 (1998-99) på KUF sitt område på Internett: linkdoc006005-992030#dochttp://odin.dep.no/bud99/sb/kuf/

_________________________________________________________________________

*Kap 283 Meteorologisk institutt er overført frå kategorien Høgre utdanning til Forsking under Framlegg 1999. Tala under Endeleg budsjett 98 er korrigert tilsvarande.

Forsking

Over KUF sitt budsjett er det gjort framlegg om å auke forskingsløyvingane til Noregs forskingsråd med om lag 10 prosent. Samstundes er totalløyvinga til universitet og høgskular foreslått auka med 10,8 prosent, noko som inneber ei viss styrking av forskingsverksemda ved desse institusjonane.

For 1999 er det gjort framlegg om å løyve 606 millionar kroner til forskingsføremål i Noregs forskingsråd. Dette er ein nominell auke på om lag 10 prosent samanlikna med året før. Løyvingane til Forskingsrådet skal i første rekkje gå til frie prosjekt og grunnforskingsprogram.

Innanfor løyvinga til Forskingsrådet vil departementet særleg styrke områda medisin og helse (grunnforsking og rekruttering til medisinsk forsking) og naturvitskap og teknologi (styrking av grunnleggjande marin forsking). Satsinga inngår i eit samarbeid med Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet, og følgjer opp Forskingsrådet sitt framlegg om satsing på marin forsking og utvikling. Det er gjort framlegg om ei særskilt løyving til vitskapeleg utstyr på 25 millionar kroner, ein auke på 5 millionar i høve til i fjor.

Det blir gjort framlegg om å auke basisløyvingane til frittståande forskingsinstitutt med 20,7 millionar kroner. Av desse midlane skal 15 millionar gå til dei regionale forskingsinstitutta. Regjeringa ynskjer med dette å vidareutvikle gode forskings- og kompetansemiljø i distrikta og å leggje til rette for ei strategisk og langsiktig forskingsinnsats i instituttsektoren.

Departementet er opptatt av å sikre kvalitet i forskinga. Derfor er det lagt inn midlar til å finansiere Forskingsrådet sitt Toppforskingsprogram som skal gje unge lovande forskarar gode arbeidsvilkår. For å betre kvaliteten i grunnforskinga er det også gjort framlegg om å auke basisløyvinga til Senter for høgre studiar.

I samråd med Verdikommisjonen vil Forskingsrådet skipe eit tverrfagleg ”Verdinett” som skal knytte saman forskinga om verdispørsmål og livskvalitet.

Regjeringa legg stor vekt på det internasjonale forskingssamarbeidet. Noreg deltek fullt ut i forskingssamarbeidet med EU under EØS-avtalen, og norske forskingsmiljø har så langt hevda seg bra. Regjeringa følgjer oppmodinga frå Stortinget om å leggje til rette for norsk deltaking i EU sitt femte rammeprogram. Når EU har fatta endeleg vedtak om omfanget av og innhaldet i rammeprogrammet, vil Regjeringa leggje fram ein eigen proposisjon der Stortinget blir bedt om å ta stilling til norsk deltaking i EU sitt femte rammeprogram.

Kontaktar:

Ekspedisjonssjef Tore Olsen, tlf. a 22 24 74 60, p 22 52 42 99
Avdelingsdirektør Grete Ek Ulland, tlf. a 22 24 74 62, p 22 50 29 37
Underdirektør Kari Balke Øiseth, tlf. 22 24 74 63

Etablering av Teknologiråd

Det blir i framlegget til statsbudsjett frå KUF foreslått å etablere eit eige norsk teknologiråd frå 1. januar 1999. Rådet skal vere eit uavhengig organ som skal ha til oppgåve å setje i verk vurderingar av ny teknologi og korleis denne verkar på samfunnet og kvar einskild. Noregs forskingsråd skal ha ansvar for sekretariatsfunksjonen.

Føremålet skal vere å stimulere til ein offentleg teknologidebatt som også kan engasjere ”ikkje-ekspertar”. Resultata skal formidlast til Stortinget, andre styresmakter og til samfunnet elles.

Rådet skal kunne vurdere ny teknologi på alle samfunnsområder. Særleg aktuelle område er helse-, miljø- og energiteknologi, bioteknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Kontaktar:

Ekspedisjonssjef Tore Olsen, tlf. a 22 24 74 60, p 22 52 42 99
Avdelingsdirektør Grete Ek Ulland, tlf. a 22 24 74 62, p 22 50 29 37
Underdirektør Kari Balke Øiseth, tlf. 22 24 74 63

___________________________________________________________________________

14, 3 milliardar til høgre utdanning

Det vert foreslått å løyve om lag 14,3 milliardar kroner til høgre utdanning. Dette er ein auke på om lag 10,8 prosent i høve til i fjor. Korrigert for auka inntekter blir auken på om lag 7,8 prosent.

Regjeringa prioriterer å halde oppe den høge opptakskapasiteten innan IT-, helsefag- og lærarutdanning i 1999, og opprettar om lag 1450 nye studieplassar innan desse områda for å vidareføre opptaket.

• Samstundes blir det foreslått å redusere talet på studieplassar på lågare prioriterte utdanningar med til saman 500 studieplassar, fordelt med 250 plassar ved universiteta, 225 plassar ved statlege høgskolar og 25 plassar ved private høgskolar.
• Det blir foreslått å styrke desentraliserte studietilbod med 8 millionar kroner.
• For å følgje opp stortingsvedtaket om 18 vekers lovfesta praksis i allmennlærarutdanninga blir det foreslått å løyve 13 millionar kroner.
• Det blir foreslått å etablere tannteknikarutdanning ved Høgskolen i Oslo med oppstart frå hausten 1999.
• Det ligg ikkje framlegg til nye bygg i universitets- og høgskolesektoren i 1999.
• Det blir foreslått å løyve 40 millionar kroner til etablering og drift av eit senter for studiar av Holocaust og livssynsminioritetars stilling i Noreg. Senteret skal etablerast i samarbeid med Universitetet i Oslo.
• Det er ikkje tatt ut full årsverknad av reduksjonen på 2000 studieplassar frå hausten 1998. Dette vil vere med å betre driftssituasjonen ved universiteta.
• Det blir foreslått å gi universitet og høgskolar løyve til å ta eigendelar av kursdeltakarar for studium inntil eitt og eit halvt år (30 vekttal). Dette for å leggje betre til rette for å utvikle tilbod for andre målgrupper enn vanlege heiltidsstudentar.

Kontakt:

Avdelingsdirektør Arne Benjaminsen, tlf. 22 24 77 31, p 22 15 14 50

___________________________________________________________________________

7,3 milliardar til studiefinansiering og studentvelferd

Det vert gjort framlegg om å løyve om lag 7,3 milliardar kroner til studiefinansiering og studentvelferd. 4,7 milliardar kroner av desse midlane er foreslått nytta til stipend.

• Det blir foreslått å auke kostnadsnorma med 3,3 prosent.
• Stipenddelen blir halden oppe på 30 prosent.
• Reisestønaden for utanlandsstudentar blir foreslått lagt om slik at støtte til to tur-retur-reiser pr år blir gitt som stipend. Denne støtta blei tidlegare gitt som 50 prosent lån og 50 prosent stipend.
• Det blir foreslått å auke løyvinga til studentbustader med 10 millionar kroner. Dette inneber ein auke med 100 nye bustader, til saman 600 på 1999-budsjettet.
• Det blir foreslått at marknadsbasert utlånssystem med flytande rente blir ført vidare, og at det blir lagt til rette for at fast rente skal kunne innførast i år 2000.
• Det blir foreslått å stramme inn gebyrstipend til kunstfagutdanning i Storbritannia, slik at det frå undervisningsåret 1999-2000 blir færre stipend til studiar av lågare grad innanfor biletkunst, kunsthandverk, design og dans.
• Det blir foreslått å auke aldersgrensa for behovsprøving til 20 år for elevar som p.g.a. sjukdom eller sakkunnig vurdering må gå 4 år i vidaregåande opplæring. For elevar med særlege opplæringsbehov blir aldersgrensa sett opp til 21 år.
• Det blir foreslått å gi kr 15 000 i eingongsstipend til førebuande språkkurs for norske studentar som er tatt inn i fagutdanning i utlandet med anna undervisningsspråk enn engelsk.

Det er sett ned eit utval som skal gjennomgå reglane i studiefinansieringsordninga med sikte på å tilpasse desse betre til studentar som tar etter- og vidareutdanning. Utvalet skal leggje vekt på at reglane skal gjelde likt for alle som søkjer utdanning. Utvalet skal vere ferdig med dette arbeidet innan 30. oktober 1998.

Vidare er det oppnemnt eit offentleg utval som skal gjennomgå alle sider av utdanningsstøtteordninga som blir forvalta av Statens Lånekasse for utdanning.

Kontaktar:

Ekspedisjonssjef Petter Skarheim, tlf. 22 24 76 60, p 66 78 22 57
Rådgjevar Hildrun Tyldum, tlf. 22 24 74 29
Avdelingsdirektør Arne Benjaminsen, tlf. 22 24 77 31, p 22 15 14 50

2,1 milliardar til grunnskolen på KUF sitt budsjett

Dei statlege midlane til drift av grunnskolen blir i hovudsak overført via rammetilskotet til kommunane over Kommunal og regionaldepartementet (KRD) sitt budsjett. Det blir i tillegg gjort framlegg om å løyve om lag 2,1 milliardar kroner til ulike tiltak i grunnskolen over Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet sitt budsjett. Dette er ein auke på 6 prosent frå i fjor. Etterutrekningar i samband med investeringar i skolebygg er ei av hovudårsakene til auken.

Driftskostnader i samband med grunnskolereforma blir dekka inn over rammetilskotet til kommunesektoren på KRD sitt budsjett. Det blir og gjort framlegg om å løyve om lag 210 millionar kroner ekstra gjennom rammetilskotet som kompensasjon for auka kostnader i samband med kjøp av nye lærebøker for 4., 7. og 10. klassetrinn.

På budsjettframlegget frå KUF blir det m.a. gjort framlegg om:

• 72 millionar kroner til kompetanseutvikling for undervisningspersonalet i grunnskolen i samband med innføring av nytt læreplanverk.
• 50 millionar kroner i ekstra tilskot til læremiddel for å stimulere kommunane til å kjøpe læremiddel utover godkjende lærebøker.
• Det er gjort framlegg om å redusere satsane til skolefritidsordninga med 10 prosent frå og med hausten 1999. Ny forskrift for finansiering av skolefritidsordninga føreset at tilbodet blir finansiert av stat, kommune og foreldre.
• Investeringsramma for skolebygg i samband med skolestart for seksåringar har som følgje av etterutrekningar auka med 358 millionar til 5247 millionar kroner. Kompensasjonen for 1999 er utrekna til 529 millionar kroner.

Det blir vidare gjort framlegg om å auke satsinga på entreprenørskap i opplæring og utdanning. Regjeringa ønskjer også å auke innsatsen i samband med nyskapande skolar i distrikta, m.a. for å få breiare kunnskap om pedagogiske og organisatoriske sider ved bruk av IT i opplæringa.

Kontaktar:

Ekspedisjonssjef Hanna Marit Jahr, tlf. a 22 24 75 00, p 66 80 15 31
Avdelingsdirektør Tove Brekke, tlf. a 22 24 75 12, p 66 99 32 65
Avdelingsdirektør Johan Raaum, tlf. a 22 24 75 41 p 22 38 37 77

___________________________________________________________________________

1,1 milliardar til vidaregåande opplæring

Det blir foreslått å løyve om lag 1,1 milliardar kroner til vidaregåande opplæring over KUF sitt budsjett.(1) Dette er ein reduksjon på 14,6 prosent. Reduksjonen skuldast delvis at 32 millionar kroner er overført til rammetilskotet til fylkeskommunane på KRD sitt budsjett. I tillegg vert særskilde løyvingar som vart innført i samband med Reform 94 trappa ned. Dette gjeld m a tilskot til teknisk undervisningsutstyr og tilpassing av lokale og stimuleringstilskot til lærebedrifter.

Departementet arbeider vidare med å utvikle innhaldet og kvaliteten i opplæringa. Tilskot til etterutdanning blir ført vidare på eit høgt nivå. I 1999 vil etterutdanning av instruktørar, prøvenemndsmedlemmer og lærarar i teknisk fagskole bli prioritert. Det vil vere behov for særleg stor innsats innanfor etterutdanning av lærarar i yrkesretting av felles allmenne fag i yrkesfaglege studieretningar. Vidare vil den pedagogiske tilrettelegginga av opplæringa for unge og vaksne bli styrkja.

Formidlinga av lærlingar ser ut til å gå betre i år samanlikna med tidlegare. Stimuleringstilskota vil i 1999 bli konsentrert rundt formidling av læreplass til søkjarar med stort fråvær og svake karakterar. Totalt blir det foreslått å redusere stimuleringstilskota til lærebedrifter med 97 millionar kroner.

Evalueringa av Reform 94, basert på forsking, blir avslutta i desember 1998. Våren 1999 vil departementet leggje fram ei melding for Stortinget om evaluering av Reform 94. I meldinga vil departementet gi ei brei vurdering og evaluering av reforma med utgangspunkt i dei hovudlinjene som tidlegare er blitt fastsett.

Kontaktar:

Ekspedisjonssjef Ole Briseid , tlf. a 22 24 76 03, p 31 28 25 21
Avdelingsdirektør Jan Ellertsen, tlf. a 22 24 75 30, p 67 12 13 93

___________________________________________________________________________

1 095 millionar til vaksenopplæring

Det blir foreslått å løyve nær 1 095 millionar kroner til vaksenopplæring. Dette er ein auke på 8,7 prosent frå 1998. Det er lagt inn nye midlar til å starte opp arbeidet med Kompetansereforma. Løyvinga til opplæring i norsk med samfunnskunnskap har auka fordi det har kome fleire flyktningar og innvandrarar til landet. Folkehøgskolane får auka tilskot på grunn av auka elevtal.

Kompetansereforma

Regjeringa la i mai 1998 fram St meld nr 42 (1997-98) Kompetansereforma. I meldinga er det foreslått ei rekkje tiltak for å møte dei vaksne sine behov for fagleg og personleg utvikling og behovet for kompetanseheving i arbeidslivet.

Det er lagt inn 10 millionar kroner i budsjettet primært til dokumentasjon av realkompetanse, særleg inn mot vidaregåande opplæring. Regjeringa ønskjer bl a å etablere eit system for dokumentasjon og verdsetjing av realkompetansen til vaksne, dvs. dei samla kunnskapane og erfaringane den einskilde har. Eit slikt system må liggje til grunn for eit tilpassa opplæringstilbod for vaksne.

Som ei oppfølging av Kompetansemeldinga vil det om kort tid bli oppnemnt eit ”Forum for kompetanseutvikling” med deltaking frå fleire departement, organisasjonar i arbeidslivet og utdanningstilbydarar.

Andre tiltak

• Løyvinga til folkehøgskolane er på vel 356 millionar kroner, ein auke på over 19 millionar kroner. Hovudgrunnen til auken er auka elevtal. I tillegg blir dei 10 millionar kronene som Stortinget kutta i samband med Revidert nasjonalbudsjett i år, tatt inn igjen.
• Det blir foreslått å løyve vel 358 millionar kroner til norskopplæring med samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar, ein auke på 35, 5 millionar i høve til i fjor.
• Det er foreslått å løyve 30 millionar kroner til grunnskoleopplæring for innvandrarar i alderen 16-20 år. Dette er same nivå som i 1998.
• Til vaksenopplæring i regi av studieforbunda er det foreslått å løyve 209,5 millionar kroner, ein auke på 7,3 millionar kroner. Midlane går som tilskot til 23 godkjende studieforbund med eit omfattande opplæringstilbod, og til drift av Vaksenopplæringsforbundet som er fellesorganet til studieforbunda
• Til fjernundervisning er det foreslått å løyve 38,8 mill kroner, ein auke på 1,4 millionar kroner.

Kontaktar:

Ekspedisjonssjef Petter Skarheim, tlf. 22 24 76 60, p 66 78 22 57
Underdirektør Anne Skomedal, tlf. 22247665, p 22235543.

___________________________________________________________________________

845 millionar til kyrkja

Framlegget til kyrkjebudsjett er på 845,7 millionar kroner. Dette er ein auke på 8,4 prosent i høve til 1998. Budsjettet gjeld for det meste utgifter til prestetenesta og til drift av dei sentrale og regionale kyrkjelege råda, dessutan tilskott til ulike kyrkjelege formål.

I framlegget til driftsløyving til presteskapet er det lagt inn ein særskilt auke på 9 millionar kroner til styrking av vikartenesta. Det er dessutan innarbeidd ein auke på 2 millionar kroner til Kyrkjeleg utdanningssenter i nord for å styrkje rekrutteringa til kyrkjelege stillingar i landsdelen.

• Det blir foreslått å auke statstilskottet til døvekyrkjene med 2 millionar kroner i 1999, dvs frå 2,3 millionar kroner i 1998 til 4,3 millionar kroner i 1999.
• Departementet gjer framlegg om 110 millionar kroner som statstilskot til dei kyrkjelege fellesråda i 1999. Tilskotet var på 100 millionar kroner i 1998. Frå 1999 er det føresett at kontorhaldet for prestar vil vere fellesråda sitt ansvar, i samsvar med kyrkjelova.
• Tilskottet til Den norske Sjømannsmisjon er i framlegget auka med 2 millionar kroner til 28,5 millionar kroner.
• Framlegget til driftsløyving for Kyrkjerådet og bispedømmeråda er i hovudsak ført vidare i høve til 1998. Det er i framlegget teke omsyn til årsverknaden av 12 nye stillingar som blei oppretta frå 1. august 1998.
• Det er for 1999 sett av nær 1 million kroner til oversetjing av Det gamle testamentet til nordsamisk. Oversetjinga skjer i regi av Det Norske Bibelselskap.
• Tilskottet til kyrkjeleg undervisning, diakoni og kyrkjemusikk er for 1999 ført opp med 24,8 millionar kroner. Dette er i hovudsak ei vidareføring av løyvinga for 1998, med det er føresett ei styrking av det kyrkjemusikalske arbeidet ved domkyrkjene.
• Det er for 1999 budsjettert med 20 millionar kroner som tilskott frå Opplysningsvesenets fond til felleskyrkjelege tiltak. I 1998 var dette tilskottet 19 mill kroner.

Kontaktar:

Ekspedisjonssjef Ole Hermann Fisknes, tlf a 22 24 79 00, p 22 22 32 58
Underdirektør Jørn Hagen, tlf. 22 24 79 10, p 66 80 61 60

(1) Fylkeskommunane har ansvaret for drift og utvikling av vidaregåande opplæring, og vert dermed gitt tilskot over KRD sitt budsjett. KUFs budsjett omfattar statlige tilskot til særskilte tiltak innan vidaregåande opplæring.