• Endringer i ny lov om statsborgerskap
• Ny arbeidsgiverundersøkelse: Stor vilje, men få tiltak for å rekruttere innvandrere
• Er unge innvandrere mer kriminelle?
• UDIs vårkonferanse
• Økning i visumgebyr – politisk enighet på EUs rådsmøte for justis- og innenrikssaker

Tidligere nyhetsbrev finnes på www.innvandringsnytt.no

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Endringer i ny lov om statsborgerskap

Fredag 5. mai 2006 la Arbeids- og inkluderingsdepartementet frem en odelstingsproposisjon med forslag til endringer i ny statsborgerlov.

Ny lov om statsborgerskap (lov 10. juni 2005 nr. 51) ble vedtatt av Stortinget 8. juni 2005. Departementet tar sikte på at den nye loven skal tre i kraft 1. september 2006. Endringsforslagene gjelder hovedsakelig departementets styringsmuligheter.

Det foreslås for det første en adgang for Arbeids- og inkluderingsdepartementet til å gi generelle instrukser til Utlendingsdirektoratet (UDI) på statsborgerfeltet. For det andre foreslås det en adgang for departementet til å bringe UDIs positive vedtak i statsborgersaker inn for Utlendingsnemnda (UNE) til vurdering. For det tredje foreslås det en adgang for departementet til å bringe spørsmålet om gyldigheten av UNEs positive vedtak inn for domstolene til prøving. For det fjerde foreslås det at Kongen i statsråd skal være klageorgan i saker som vedrører hensynet til rikets sikkerhet og utenrikspolitiske hensyn. For det femte foreslås det at stornemndsbehandling i UNE også skal kunne finne sted i saker etter statsborgerloven. For å sikre at behandlingen av personopplysninger etter statsborgerloven er i samsvar med personopplysningsloven, foreslås det at behandlingen av vandelsopplysninger forankres i loven.

Prøving av positivt vedtak kan resultere i opphevelse dersom vedtaket anses ugyldig. Dersom et vedtak oppheves, må saken behandles på nytt av den instans som traff vedtaket. Tilsvarende styringssystem er innført i utlendingsloven og trådte i kraft 9. september 2005.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Ny arbeidsgiverundersøkelse: Stor vilje, men få tiltak for å rekruttere innvandrere

Hele 9 av 10 bedriftsledere kan tenke seg å innkalle minst én kvalifisert søker med ikke-vestlig bakgrunn til intervju. Samtidig er det bare 1 prosent av bedriftene som har iverksatt tiltak for å øke rekrutteringen.

– Det er svært positivt at viljen til å ta i bruk inkluderende rekruttering er stor blant bedriftsledere. Men det hjelper lite om ikke velviljen omsettes i praksis, sier Osmund Kaldheim, direktør i IMDi som har fått utført undersøkelsen.

Hele 9 av 10 bedriftsledere kan tenke seg å innkalle minst èn kvalifisert søker med ikke-vestlig bakgrunn til intervju. Samtidig er det bare 1 prosent av bedriftene som har iverksatt tiltak for å øke rekrutteringen.

– Det er svært positivt at viljen til å ta i bruk inkluderende rekruttering er stor blant bedriftsledere. Men det hjelper lite om ikke velviljen omsettes i praksis, sier Osmund Kaldheim, direktør i IMDi som har fått utført undersøkelsen.

Kaldheim utfordrer bedriftene til å:

1. oppfordre personer med innvandrerbakgrunn til å søke i stillingsannonser
2. innkalle minst èn kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn til intervju
3. si ja til rekrutteringsplasser (arbeidstreningspraksis, lærlinger, lønnstilskudd osv.) når Aetat og kommuner ber om det, evt. at bedriften selv tar kontakt.

Arbeidsgiverne krever faglige kvalifikasjoner, norskkunnskaper, arbeidserfaring og referanser. Den beste måte for arbeidssøkere å få slik erfaring er å få prøvd seg i jobb. Det er en effektiv måte for bedriftene å rekruttere på, med helt minimal risiko og lave kostnader. Praktiske råd finnes under www.rekrutteringstips.no.

Hovedfunn

• ca. 40 prosent av bedriftene har ansatte med ikke-vestlig bakgrunn. Antallet ansatte med ikke-vestlig bakgrunn innenfor den enkelte bedrift varierer avhengig av bedriftsstørrelsen, men det vanligste er å ha 1-7 ansatte med ikke-vestlig bakgrunn.
• 8 av 10 bedrifter har ikke noe uttalt mål om å oppnå mangfold på arbeidsplassen gjennom ansettelser av folk med ulik etnisk bakgrunn. Svært få (1 av 100) bedrifter har innført spesifikke tiltak for å øke rekruttering av personer med ikke-vestlig bakgrunn til bedriften.
• 1 av 3 bedrifter kunne tenke seg å bruke utlysningsteksten til å oppfordre ikke-vestlige innvandrere til å søke.
• 9 av 10 bedrifter kunne tenke seg å innkalle minst én kvalifisert søker med ikke-vestlig bakgrunn til intervju.
• Faglige kvalifikasjoner og norskkunnskaper er de viktigste kriteriene for eventuell ansettelse av ikke-vestlige innvandrere i 2006.
• Blant de ca. 30 prosentene som ønsker rådgivning rundt rekruttering av ikke-vestlige innvandrere, vektlegges råd om vurdering av kompetanse, dernest råd om ansettelsesintervjuet.
• 31 prosent av bedriftene tilbyr praksisplasser og 28 prosent tilbyr lærling/trainee-plasser til ikke-vestlige innvandrere, 20 prosent tilbyr hospitantplasser og 14 prosent har fadderordninger til ikke-vestlige ansatte.
• For de bedriftene som ikke tilbyr slike plasser, er dette først og fremst fordi de ikke har praksisplasser i det hele tatt, eller fordi det ikke er naturlig med slike plasser ut fra bedriftens virksomhet. 59 prosent av bedriftene oppgir disse forholdene som grunn.
• Likevel nevner 11 prosent utfordringer rundt språkproblemer og 5 prosent utfordringer rundt kulturforskjeller som hovedårsak til at de ikke tilbyr ikke-vestlige innvandrere slike plasser.
• Blant dem som ikke allerede tilbyr praksisplasser eller liknende kunne 1 av 5 tenke seg å tilby slike plasser.
• Det er motstand mot moderat kvotering av ikke-vestlige innvandere blant norske bedriftsledere. Vektleggingen av egen valgfrihet overstyrer ønsket om å lette inkluderingen av ikke-vestlige innvandrere på arbeidsmarkedet. 12 prosent av bedriftslederne er likevel positive til moderat kvotering.
• 7 av 10 bedriftsledere er motstandere av hard kvotering, mens 1 av 4 ikke gjør seg opp noen mening om dette i undersøkelsen. 6 prosent av bedriftslederne er likevel positive til hard kvotering.

Vedlegg:
Les hele rapporten
Papirutgaven kan bestilles på bestilling@imdi.no.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Er unge innvandrere mer kriminelle?

I løpet av sin ungdomstid (15 og 24 år) ble 17 prosent av ikke-vestlige innvandrere siktet for minst en forbrytelse. Tilsvarende tall for nordmenn er 10 prosent. Men forskjellen blir mindre hvis man tar høyde for levekår.

Ut fra vanlig kriminologisk teori vet vi at kriminalitet er nært forbundet med vanskelige sosiale forhold. Vi kan altså forvente at det er noe høyere kriminalitetsrater i de deler av befolkningen der slike velferdsproblemer forekommer hyppigst. De ikke-vestlige innvandrerne i utvalget er mer eksponert for faktorer som er kjent for å ha en sammenheng med høyere kriminalitetsrater. De bor i større grad i byer (særlig Oslo), har lavere utdanning, høyere arbeidsledighet, og vanskeligere økonomisk situasjon enn befolkningen ellers.

Overrepresentasjon reduseres
Mye av overrepresentasjonen kan forklares ut fra noen grunnleggende sosiale forhold, men det gjenstår fremdeles en ikke ubetydelig forskjell som ikke lar seg forklare ut fra de tilgjengelige forklaringsvariablene.

Andre forklaringsvariabler kan være betydning av flukt og opprivende flyttinger fra hjemlandet, eller språkvansker og opplevd diskriminering i Norge, som har betydning for deres livssituasjon selv når "alt annet er likt".

Les mer her:
http://www.ssb.no/magasinet/blandet/

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

UDIs vårkonferanse

Tirsdag 6. juni 2006 avholdes UDIs årlige fagkonferanse. Tema for årets konferanse er ”Barnets beste og regulert innvandring – en motsetning?” Gjennom konferansen ønsker UDI å rette søkelyset mot barn i utlendingsforvaltningen og ulike dilemmaer utlendingsmyndighetene står ovenfor i avveiningen av hensynet til barnets beste og innvandringsregulerende hensyn.

Barn er direkte eller indirekte berørt i de fleste saker hvor utlendingsmyndighetene fatter beslutninger. Det kan være barn som søker familiegjenforening med foreldre i Norge, samvær mellom foreldre og barn, visum til barn, utvisning av barns foreldre, enslige mindreårige asylsøkere eller barn som søker asyl sammen med sine foreldre og har deler av sin barndom på asylmottak. Barn i utlendingsforvaltningen er ikke en ensartet gruppe, men de har det til felles at det må tas spesielle hensyn i alle saker hvor barn er involvert.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Økning i visumgebyr – politisk enighet på EUs rådsmøte for justis- og innenrikssaker

På justis- og innenriksministermøtet i EU torsdag 27. april ble det oppnådd enighet om en økning av gebyret for visum til Schengen-området. Beslutningen vil også gjelde for Norge. Statssekretær Terje Moland Pedersen fra Justisdepartementet representerte Norge i møtet (det blir satt Fellesorgan (Mixed Committee) når EU-rådet behandler Schengen-relevante saker).

På møtet ble det oppnådd enighet om å heve gebyrsatsen fra dagens 35 Euro til 60 Euro, for å søke visum til Schengen-området. Bakgrunnen for økningen er de økte administrative kostnadene som følger av innføringen av visumdatabasen VIS. Ved etableringen av VIS blir biometriske data en del av visumsøkingsprosedyren. Norge deltar i samarbeidet om VIS gjennom Schengen-avtalen. VIS og gebyrøkningen for visum er planlagt innført fra 1.1.2007.

Unntatt fra gebyr er bl.a. barn under 6 år, studenter og forskere.

Les mer om visumgebyrsaken og andre saker som ble behandlet på Rådsmøtet her (pdf-format): http://www.eu2006.at/en/News/Council_Conclusions/2704JAI.pdf

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Ny bok:

Boka "Tolk og tolkebruker – to sider av samme sak" kan være nyttig både for fagfolk, klienter og tolker.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Hva skjer ?

16. mai 2006 kl. 10-14
" Mangfoldsløftet – Topplederkonferanse om etnisk mangfold på statlige arbeidsplasser"
Nettverk for mangfold på statlige arbeidsplasser, Statskonsult, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har invitert 250 toppledere i staten til en konferanse om etnisk mangfold i statlig sektor, med fokus på hvilke virkemidler som gir best resultater.

Konferanse: ”Immigration Futures” om framtidige migrasjonsstrømmer, migrasjonsmønstre og utvandringens betydning for avsenderland. Tid og sted: 18.-19. mai 2006, Prato, Italia.
Les mer her:

KIMs landskonferanse 2006 - Om minoritetsorganisasjoner
KIMs (Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene) landskonferanse holdes i Drammen 19.-20. mai 2006. Tema er " Mangfold og inkludering - nye utfordringer for minoritetsorganisasjonene".
Les mer her

Nordisk barne- og ungdomskomité i Nordisk Ministerråd inviterer til inspirasjons og diskusjonsseminar i Oslo den 22. mai 2006
”Hvordan styrke det nordiske samarbeidet mellom innvandrergrupper og etniske minoritetsorganisasjoner?”
Sted: Internasjonalt Kultursenter og Museum (IKM), Tøyenbekken 5, Grønland i Oslo
Mer informasjon: etnorden@mixconsult.dk

Nasjonalt Kompetansesenter for læring og mestring og Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse arrangerer den 22. og 30. mai kurs om ulike kulturer- hva så? Sykdom, mestring og minoriteter. (kurset gir tellende timer innen mange felt, se www.nad.no for mer informasjon). For nærmere informasjon kan Steinar Bakken fra Næringsakademiet bli kontaktet : steinar@nad.no).
Samme kurs skal også holdes iStavanger i samarbeid med lærings og mestringsenteret ved Stavanger Sykehus 12. juni 2006. Kontaktperson her er Inger Arctander: arci@SIR.no

"Å finne styrken i mangfoldet"
De to første konferansene er lagt til Stavanger 30.mai, og Drammen 1.juni. Målgrupper for konferansene er lærere, førskolelærere, barnevernsarbeidere, helsesøstere, kulturarbeidere, familieterapeuter og andre som arbeider innen offentlige tjenester for barn, unge og familier.
Les mer her

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring arrangerer nasjonal konferanse i Tromsø 1-2 juni 2006 -"Mangfold gjennom inkludering og deltakelse i oppvekst og utdanning"
Målet med konferansen er å skape en dialog, dele erfaringer og bidra til refleksjon om utfordringer som en mangfoldig og flerkulturell skole og barnehage stiller oss overfor. Gjennom et rikholdig program gis konferansedeltakerne kunnskap og inspirasjon som kan støtte utvikling av god praksis i ulike deler av utdanningssamfunnet.
For å se på programmet klikk her.
Konferanseavgift, priser for opphold og påmelding

UDIs vårkonferanse
Tirsdag 6. juni 2006 avholdes UDIs årlige fagkonferanse. Tema for årets konferanse er ”Barnets beste og regulert innvandring – en motsetning?”
Påmelding og ytterligere informasjon finner du her:

Fra fredag den 18. til søndag 20. august 2006 blir det Mela på Rådhusplassen i Oslo. Forberedelsene er i gang og det søkes etter frivillige til Mela 2006.
http://www.horisont.org/

Intro 2 år!
Hold av datoene 31. august og 1. september 2006. Da inviterer Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) til feiring av introduksjonsordningen på Chateau Neuf i Oslo.
Les mer her

Den 11. Internasjonale Metropolis-konferansen i Lisboa 2.- 6. oktober 2006 med tema: Paths and crossroads: Moving People, Changing places.
Les mer om konferansen: http://www.ceg.ul.pt/metropolis2006/
Les mer om Metropolis: www.international.metropolis.net

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Aktuelle lenker

• AIDs sider på Odin: www.innvandring.no, www.integrering.no
• Barnas og ungdommens innvandringsportal: www.bip.no
• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet: www.imdi.no
• Utlendingsdirektoratet: www.udi.no
• Utlendingsnemnda: www.une.no
• Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon: www.landinfo.no
• Likestillings- og diskrimineringsombudet: www.ldo.no
• Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene: www.kim.no
• Innvandrerstatistikk: www.ssb.no/innvandring
• Nettsted for språklige minoriteter: www.bazar.deichman.no
• Nasjonalt tolkeregister: www.tolkeportalen.no
• Introduksjonsbedrift for innvandrere: www.ue.no/ib
• Norsk språktest: www.norsktester.no

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Om Innvandringsnytt

Utgitt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).

Ansvarlig redaktør: Thor Arne Aass
Redaktør: Tommy Ose, e-post: tommy.ose@aid.dep.no

Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo
Telefaks 22 24 95 48

• Tidligere nyhetsbrev