Kommisjonens melding om Arktis

 

• Forslagene i meldingen er EUs første skritt i arbeidet med å utvikle en Arktis-politikk for EU. Kommisjonens intensjon er at den skal bidra til en strukturert og koordinert tilnærming til spørsmål vedrørende Arktis fra EUs side.
• Kommisjonen anbefaler at EU arbeider for videreutvikling av det internasjonale samarbeidet i Arktis med utgangspunkt i UNCLOS og implementering av eksisterende forpliktelser framfor å foreslå nye juridiske instrumenter.
• EU vil med meldingen vise at de har ambisjoner om å bli en viktigere aktør enn de hittil har vært i internasjonale prosesser og i samarbeidsorgan av relevans for Arktis. Kommisjonen anbefaler at EU utvikler en helhetlig Arktis-politikk i dialog med alle berørte aktører og de arktiske landene.
• Balanse mellom vern og bærekraftig utnyttelse av ressursene understrekes. Derfor vektlegges det at aktiviteter som skipsfart, fiske og utvinning av olje og gass ikke må skje på bekostning av miljøet, og at EU vil gå inn for økt overvåking og forskningsaktivitet i Arktis. 

Bakgrunn for meldingen og arbeidsprosessen
Meldingen har blitt utarbeidet av en intern arbeidsgruppe i Kommisjonen med deltakere fra berørte generaldirektorater under ledelse av Janos Herman som er Principal Adviser/Deputy Political Director i DG Relex. De øvrige deltakerne har vært fra DG Miljø, DG MARE, DG Forskning og DG TREN (transport og energi). Arbeidsgruppen startet sitt arbeid i februar/mars i år. Meldingen er en konkret oppfølging av handlingsplanen for den maritime politikken som ble vedtatt i oktober 2007 der det står at det skal utarbeides en rapport om EUs strategiske interesser i Nordishavet innen utgangen av 2008. Til toppmøtet i mars i år la høyrepresentant Solana og Kommisjonen frem et fellespapir om klimaendringer og internasjonal sikkerhet. I dette dokumentet foreslås det å utvikle en Arktis-politikk for EU med utgangspunkt i endringene i de geo-strategiske forhold i regionen, og at man bl.a.skal se på adgang til ressurser og åpning av nye handelsruter.

I innledningen av dokumentet trekkes følgende forhold fram som begrunnelse for at EU har legitime interesser i forhold til Arktis:

- EU er knyttet til Arktis ved at tre av EUs medlemsland har territorier i Arktis, to andre arktiske land er med i EØS og de tre store arktiske landene Canada, Russland og USA er EUs strategiske partnere. Arktis er også en prioritet innenfor Nordlig Dimensjon.
- Klimaendringene i Arktis vil få globale konsekvenser, bl.a. vil havnivået stige.
- EUs politikk på en rekke områder som miljø, klima, energi, forskning, transport og energi har direkte innvirkning på forholdene i Arktis.

Meldingen omtaler EUs interesser i Arktis og foreslår tiltak for EUs medlemsland og institusjoner knyttet til tre hovedmålsetninger:

1. Vern og bevaring av Arktis i samsvar med lokalbefolkningens interesser
2. Fremme av bærekraftig bruk av ressurser
3. Bidra til styrking av internasjonalt samarbeid (governance) i Arktis

Kommisjonen har definert Arktis som land- og havområdene nord for polarsirkelen.

1. Vern og bevaring av Arktis i samsvar med lokalbefolkningens interesser

Miljø og klimaendring

Kommisjonen slår fast at det kreves et globalt svar på miljøutfordringene området står overfor. Den viktigste målsetningen er å forhindre og bøte på de negative effektene av klimaendringene og støtte tilpasning til de uunngåelige endringene som finner sted. Kommisjonen legger også stor vekt på å redusere forurensningen i Arktis, bl.a. forsterke innsatsen med å redusere forurensningen fra organiske miljøgifter og tungmetaller. Kommisjonen vil utvikle en helhetlig, økosystembasert tilnærming til forvaltningen av de menneskelige aktivitetene, hvor man sikrer at disse er bærekraftige og integrerer miljømessige hensyn på alle nivå. Andre tiltak nevnt av Kommisjonen er regelmessig dialog med NGO’er, vurdering av miljømessige konsekvenser før strategier og prosjekter som påvirker Arktis vedtas, styrke samarbeidet om energisparing og fornybar energi, samt bidra til destruksjon av kjemikalier og å redusere faren for radioaktive utslipp i Arktis. Kommisjonen peker også på nødvendigheten av å forbedre kriseberedskapen.

Støtte til urbefolkning og lokal befolkning

Kommisjonen slår her fast at fangst av sjøpattedyr har vært eksistensgrunnlaget for arktiske befolkningsgrupper opp gjennom tidene, og at EU anerkjenner disse gruppenes rett til å fortsette den tradisjonelle levemåten. Videre sies det at moderne menneskelig aktivitet har gjort noen av disse artene av sjøpattedyr er truet, samtidig som det er økt bekymring for dyrevelferd i EU. EUs politikk må ta alle disse aspektene med i vurderingen og søke dialog med berørte samfunn. Kommisjonen foreslår derfor at EU skal opprette en jevnlig dialog med urfolk og støtte urfolks egne initiativ og aktiviteter. Kommisjonens lovforslag om forbud mot handel med produkter av sel omtales også, og det understrekes at forslaget inneholder unntaksbestemmelser bl.a. for tradisjonell selfangst av urfolk. Kommisjonen har en dialog med de som er berørt for å unngå at urbefolkningens økonomi blir alvorlig rammet av det foreslåtte forbudet. Kommisjonen vil fortsette innsatsen for effektiv beskyttelse av hval, spesielt gjennom IWC, men vil tillate urbefolkningsfangst innenfor regulerte og bærekraftige rammer.

Forskning

Meldingen bekrefter EUs interesser for økt forskning om utviklingen i Arktis, og det anbefales at Arktis fortsatt bør være et prioritert område, spesielt innenfor klimaforskning. Det vises blant annet til rammeprogrammets bidrag til Det internasjonale polaråret (IPY), hvor det EU-støttede prosjektet Damocles er et av IPYs største satsinger. Andre forslag til satsingsområder er etablering av ny infrastruktur på forskningsområdet, økning av kapasiteten for overvåking av miljøet i Arktis, samt utvikling av forskningsprogrammer på smelting av havis og permafrost.

2. Fremme av bærekraftig bruk av ressurser

Hydrokarboner

Det vises til de store hydrokarbonreservene i Arktis, og det slås fast at kjente offshore-ressurser befinner seg innenfor de økonomiske sonene til de arktiske landene. Det står også at ressursene i Arktis vil kunne bidra til bedre forsyningssikkerhet for EU på sikt, og videre at utvinning av hydrokarboner må skje etter strenge miljøstandarder. Kommisjonen foreslår at det arbeides for bindende internasjonale standarder som bl.a. bør bygge på Arktisk Råds retningslinjer og relevante internasjonale konvensjoner. Videre foreslås det at man styrker det langsiktige samarbeidet, spesielt med Norge og Russland, for å legge til rette for en miljøvennlig utvinningsaktivitet.

Fiskerier

EUs målsetting er å sikre at høstingen av arktiske fiskeriressurser skjer på en bærekraftig måte, og at dette skjer med respekt for lokalbefolkningen. Videre ønsker Kommisjonen å etablere et regulatorisk rammeverk for de deler av det arktiske hav som pr. i dag ikke er omfattet av et internasjonalt forvaltningsregime, i lys av at klimaendringene kan føre til at fiskestammene forflytter seg til nye områder. Kommisjonens foretrukne løsning er å utvide mandatet til eksisterende regimer som NEAFC istedenfor å skape nye avtaler. Det bør ikke igangsettes fiske i disse områdene før et forvaltningsregime er på plass.

Transport

Det vises til at EUs medlemsland har verdens største handelsflåte og at det er i EUs interesse å se på muligheten for på sikt å igangsette kommersiell seiling i Arktis, samtidig som man arbeider for strengere sikkerhetsstandarder. EU må også forsvare prinsippet om retten til uskyldig gjennomfart og ikke-diskriminering. Eksisterende forpliktelser under IMO må iverksettes, og overvåkningen av skipstrafikken må forbedres. Galileo satelittnavigasjonssystem vil bidra til økt sikkerhet. Videreutvikling av regelverket under IMO foreslås også.

Det nye partnerskapet om transport under Nordlig Dimensjon blir nevnt som viktig for å styrke landforbindelsene mellom EU og Nordvest-Russland.

Turisme

Kommisjonen mener at EU bør støtte bærekraftig arktisk turisme som kommer lokalsamfunnene til gode. For cruiseskip bør det være restriksjoner på adgang til spesielt sårbare områder.

3. Bidra til styrking av internasjonalt samarbeid (governance) i Arktis

Kommisjonen sier at det ikke er noe spesifikt regime for Arktis, men at det er Havrettskonvensjonen (UNCLOS) som gjelder for Arktis. Det sies at UNCLOS har regler for utnyttelse av ressursene og for beskyttelse av miljøet, men samtidig sies det at de viktigste problemene i Arktis er fragmenteringen av det juridiske rammeverket, mangelen på effektive instrumenter, fraværet av en helhetlig "policy-setting" prosess og videre at det er mangler når det gjelder deltakelse, iverksetting og geografisk omfang.

Kommisjonen sier at EU bør arbeide for fortsatt utvikling av internasjonalt samarbeid i Arktis basert på UNCLOS, og at man bør gå inn for implementering av eksisterende forpliktelser framfor å foreslå nye juridiske instrumenter, men at dette ikke må utelukke videreutvikling og tilpasning av enkelte avtaler til forholdene i Arktis.
Blant annet foreslås det å foreslå tiltak for å beskytte det marine miljøet på det åpne hav innen rammen av UNCLOS.

Det anbefales også at EU fremmer en bred dialog og fremforhandlete løsninger og ikke gir støtte til ordninger som utelukker noen av de nordiske landene.

Kommisjonen vil bidra mer i Arktisk Råds arbeid og vil søke om å bli observatør. Kommisjonen vil også se nærmere på finansieringsmuligheter, blant annet fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) og Kommisjonens programmer for prosjekter under Nordlig dimensjon og Arktisk Råd.

Kommisjonen vil drøfte med Norge og Island hvordan rammedirektivet for det marine miljø kan bli integrert i EØS-avtalen.

Andre forslag er:
- Vurdere hvordan prosessene rundt fastsettelse av delelinjer og etablering av yttergrensene for kontinentalsokkelen virker inn på EUs interesser.
- Vurdere muligheten for etablering av flersektorielle rammeverk for integrert økosystemforvaltning, herunder etablering av marine verneområder og regler for å sikre bærekraftig utnyttelse av mineraler.
- Vurdere - sammen med de nordiske land - en mulig etablering av et europeisk-arktisk informasjonssenter.

Presentasjonen av meldingen på pressekonferansen

På pressekonferansen viste både Joe Borg og Ferrero-Waldner til at de arktiske kyststatene har erklært sin motstand mot en egen Arktis-traktat, men at det ikke utelukker at vi kan få spesifikke sektoravtaler under UNCLOS som gjelder for Arktis. Kommissær Ferrero-Waldner poengterte under pressekonferansen at beskyttelse av miljøet var en sentral del i hele meldingen, og at strenge miljøkrav er nødvendig i forbindelse med menneskelig aktivitet i Arktis. Begge to viste til betydningen av å bekjempe klimaendringer fordi de har dobbelts å stor effekt i Arktis som andre steder, samtidig som de understreket betydningen av å tilpasse seg klimaendringene, som også skaper ny tilgjengelighet til verdifulle ressurser. Ferrero-Waldner sa at det var viktig med lik behandling av alle stater når det gjaldt tilgang på ressurser. Hun omtalte Arktisk Råd i positive vendinger, sa at Kommisjonen vil søke om å bli fast observatør,  og mente det var viktig for Kommisjonen å delta mer i dette arbeidet.

Kommentar:

Meldingen bærer preg av at det er et dokument med bidrag fra ulike deler av Kommisjonen der alle skal ha inn sine prioriteringer og synspunkter. Det har gått utover konsistensen, spesielt i kapitlet om "governance". Det viktigste er likevel at det slås fast at videreutvikling av samarbeidet i Arktis skal ha Havrettskonvensjonen som basis og at gjennomføring av gjeldende forpliktelser er viktigere enn å foreslå nye avtaler. Europaparlamentets henstilling til Kommisjonen (EPs resolusjon av 09.10.08) om å gå inn for en Arktis-traktat etter mønster av Antarktis-traktaten, har dermed ikke blitt tatt til følge. Det er tydelig at de fem arktiske kyststatenes klare avvisning av en Arktis-traktat har vært utslagsgivende for Kommisjonen. I arbeidet med meldingen har det fra Kommisjonens side vært stor interesse for Arktisk Råd og tenkning rundt muligheten for å utvikle Arktisk Råd videre fra det høynivåforumet som det er i dag, til et mer omfattende regime både tematisk og geografisk. Fra norsk side må vi være forberedt på at denne problemstillingen fortsatt kan bli reist i EUs videre arbeid med utforming av sin Arktis-politikk.

Kommisjonen vil nå drøfte den videre oppfølgingen av meldingen med de øvrige EU-institusjonene, og arbeide videre med de foreslåtte tiltakene, herunder forbedre forvaltningen (governance) i Arktis i samarbeid med de arktiske landene og lokalbefolkningen. Det er derfor viktig at vi fra norsk side har en nær dialog med alle de aktører som vil være med på utformingen av den fremtidige politikken til EU av relevans for Arktis. I tillegg til de ulike fagdirektoratene i Kommisjonen, vil Europaparlamentet og flere av EUs medlemsland, spesielt de store landene, være viktig å ha en god dialog med.

Skrevet av Grete Ødegaard med innspill fra Tore Grønningsæter, Paul Oma og Mads Skogen