INTERNATIONAL CONFERENCE ON GM FOOD

FEBRUARY 5 ^th> 2003

OSLO, UNIVERSITY LIBRARY

Opening Statement by Norwegian Minister of Agriculture L. Sponheim

Honourable Ministers,
Mr Director General,
Your Excellencies,
Ladies and Gentlemen!

As the Minister of Agriculture in Norway I wish to welcome you to this conference “Benefit or harm? Power and politics behind GM food”.

I am especially happy to see so many speakers and participants from foreign countries such as Belgium, Philippines, Switzerland, UK, USA and Zimbabwe and from the other Scandinavian countries. I wish our foreign guests a pleasant stay in Norway and hope that this conference today will give us all some new information and inspiration concerning this exciting and controversial item.

The conference is initiated and financed by the Ministry of Agriculture in Norway in collaboration with five Ministries and non-governmental organisations (NGOs).

The steering group consisted of representatives from the six Ministries, three NGOs (Consumer Association, Forum for Development and Environment, Network for Food and Environment) and the Norwegian Biotechnology Advisory Board.

A special thanks to the Norwegian Biotechnology Advisory Board that as been responsible for the programme co-ordination and for the secretarial functions.

The rest of my opening statement will be held in Norwegian and simultaneously translated to English.

Utviklingen innenfor bioteknologi og særlig genteknologiområdet har vært formidabel de siste årene og debatten omkring genmodifisert mat er like aktuell i fattige, som i rike deler av verden. Teknologien åpner for store muligheter innenfor matvareproduksjon og rammebetingelsene må derfor utformes slik at utviklingen kan foregå på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte uten fare for menneskers og dyrs helse og naturgrunnlaget.

I Norge har vi utviklet en restriktiv regulering av genmodifiserte organismer og produkter, og både vårt nasjonale regelverk og EU’s regelverk har utviklet seg i skjerpende retning de siste årene. I vårt regelverk er ”føre vár-prinsippet” tillagt stor vekt.

Næringsmiddelregelverket har godkjenningskrav til næringsmidler som er fremstilt på grunnlag av, men som ikke inneholder genmodifiserte organismer. Eksempler på slike næringsmidler er tomatpuré, frosne grønnsaker, hermetisert mais, cornflakes, soyaolje, egg, kjøtt, fiskefilet, melk som stammer fra genmodifiserte organismer.

I tillegg til godkjenning, skal genmodifisert mat merkes. Basis for merkekravene er at forbrukerne skal ha en mulighet til å foreta kvalifiserte valg ut fra egne preferanser.

Pr i dag er det ingen genmodifiserte næringsmidler godkjent i Norge.

Det er også innført et totalt forbud mot alt genmodifisert fôr og mot næringsmidler som ved hjelp av genmodifisering inneholder gener som koder for antibiotikaresistens.

Utviklingen internasjonalt er at stadig flere land åpner for bruk av genmodifiserte næringsmidler. Det innebærer at flere arealer tilsåes med genmodifiserte planter globalt. I løpet av de tre siste årene har det totale arealet med genmodifiserte organismer økt fra ca 11 til ca 44.2 millioner ha. Utviklingen kan tyde på at vitenskapen og jordbruket opplever potensielle og reelle fordeler med bruk av genmodifiserte organismer.

Mange spør seg hvorfor myndighetene og det internasjonale samfunnet skal bruke ressurser på å regulere disse produktene som produsentene opplever som nyttige, når andre produkter som er i salg har store og helt åpenbare helse- og miljøskadelige effekter.

Som forbrukere har vi gjennom merkesystemet en mulighet til å velge om vi vil kjøpe genmodifisert mat eller ikke. Matvareprodusentene vil innrette seg etter forbrukerens ønsker. Mange forbrukere spesielt i Europa, men også i økende grad i andre verdensdeler er skeptiske til genmodifisert mat og forbrukerorganisasjoner krever merking. Bekymringen er bl.a. knyttet til uvisshet om virkningene på miljø og helse som for eksempel om slike produkter kan ha endret næringsinnhold, inneholde toksiner eller allergener eller mulige ukjente negative langtidsvirkninger. Det er derfor et sentralt mål for myndighetene å sikre at maten som tilbys forbrukerne er trygg å spise. Og ikke bare at den faktisk er trygg, men at den også oppleves som trygg.

Et annet viktig resultat av genteknologien er imidlertid at noen produsenter av genmodifiserte organismer får et sterkere eierskap til de nye plantene som fremstilles, blant annet gjennom patenter. Eierskap og rettigheter til bruk fører til at produsenter av genmodifiserte avlinger forplikter seg i dag til kontinuerlig innkjøp av såfrø som nyttes på stadig større arealer i verden. Et relevant spørsmål kan derfor være – hvem eier rettighetene til genene som gir GMO’ene nye og verdifulle egenskaper som produktutvikleren igjen vil beskytte?

Det er viktig å ta hensyn til at situasjonen er en annen i mange utviklingsland hvor mange millioner mennesker sulter og lider av underernæring og hvor bruk av genteknologi kan forbedre matvaresituasjonen radikalt. Organisasjonene innen FN (FAO, WHO og WFP) understreker at mottakere av hjelp (nødhjelp) selv må avgjøre om det skal motta støtte i form av genmodifisert mat. De peker på at foreløpig ikke er bevist noen sannsynlighet for at genmodifiserte matvarer er helseskadelige. For landene er det heller ikke de helsemessige konsekvensene av genmodifisert mat som er den største bekymringen. Det er derimot de miljømessige og jordbruksmessige konsekvensene som oppleves som den største trusselen. En annen problematikk gjelder handel; dersom genmodifisert mat benyttes som dyrefôr eller såkorn kan fremtidige markeder bli stengt for mottakerlandene. FN-organisasjonene erkjenner at det bør etableres et sett med langsiktige politiske retningslinjer på området, noe som også vil kunne lette avgjørelsen for det enkelte mottakerlandet. (Jfr. mat-varehjelp til Zambia => ).

Kombinasjonen ”hjelp – aksept” av genmodifiserte organismer fører igjen til at utbredelsen av genmodifiserte organismer øker, kanskje særlig i utviklingsland i Afrika og Asia. Det fører igjen til at det blir vanskeligere å skaffe tilveie GMO-fritt plantemateriale på verdensmarkedet.

Genmodifiserte sorter opptrer som ”forurensning” allerede i dag i konvensjonelle og økologiske dyrkede vekster. Ville, GMO-frie planter blir infiserte av genmodifisert pollen. Dette har vist seg å kunne foregå over enormt store avstander og gjør det vanskelig for økologiske produsenter og andre å holde seg frie for manipulert materiale. Når ulike genmodifiserte vekster inngår i en stadig større andel av produksjonen, kan vi spørre oss om vi allerede nå står overfor en utvikling i irreversibel retning.

Potensialet for anvendelse av bioteknologiske metoder er antagelig uendelig. Det er derfor helt nødvendig å stadig øke kunnskapsnivået. Forskning, debatt, åpenhet og informasjon er avgjørende for å utforme en god politikk.

Jeg er derfor meget glad for at det er over 300 deltakere fra minst 8 land tilstede her i dag.

Konferansen tar sikte på å belyse både helse- og miljøaspekter, forbrukerspørsmål, industriinteresser, nord – sør problematikk og andre etiske dilemmaer knyttet til genmodifisering og mat.

Det er mitt håp at denne konferansen skal gi oss økt innsikt i problemstillinger knyttet til genmodifisert mat, og dermed bidra til å bygge felles kunnskapsplattform til beste for diskusjoner og debatter - ikke bare i dag men også i tida fremover.

Lykke til med konferansen!