FNs toppmøte om bærekraftig utvikling, Johannesburg, 2002

Svar fra Siri Bjerke og Anne Kristin Sydnes (tidligere statsråder) til Forum

"Aldri har så mange statsledere vært samlet som i 1992 i Rio. Da samlet representanter fra 178 land seg for å drøfte utvikling og miljø. Som nedfelt i Rio-erklæringen og Agenda 21, bidro Rio-møtet til å skape felles oppfatninger om trusler og muligheter for vår felles fremtid. Det ble også utviklet bred enighet om behovet for handling. Nesten alle nordmenn har vel hørt om klimakonvensjonen, og mange kjenner også konvensjonen om biologisk mangfold.

Resultatene fra Rio er ikke bare de forhandlede dokumentene. For å vurdere verdenstoppmøtet i 1992 må vi se på prosessen også forut for møtet. Foranledningen til Rio-møtet var Brundtland-rapporten som knyttet utvikling og miljø ufravikelig sammen: For å oppnå bærekraftig utvikling må miljøbeskyttelse utgjøre en integrert del av utviklingsprosessen. Norge startet før resten av verden med oppfølging av anbefalingene fra FNs Kommisjon for bærekraftig utvikling, og integreringen av bærekraftmål i hver enkelt økonomisk sektor ble satt i system allerede før Rio-møtet. Også etter Rio-møtet har Norge fortsatt vært en pådriver for utvikling av det internasjonale miljøregelverket. Senere oppfølging av Rio-møtet innenfor ulike fora har skapt ny internasjonal miljøpolitikk, bla gjennom å styrke adgangen til miljøinformasjon, utfasing av miljøgifter og anvendelse av føre-var-prinsippet.

Til tross for det positive løftet som Rio-konferansen i 1992 gav, har drøftingene i FNs kommisjon for bærekraftig utvikling vært vanskelige de senere årene. Utviklingslandene føler, med rette, at deres bistandsbehov har kommet lengre og lengre bak i industrilandenes prioriteringer.

Den rike delen av verden har et stort ansvar for verdens miljøproblemer, og jordas naturgrunnlag vil ikke tåle at vestlige produksjons- og forbruksmønstre legges til grunn i hele verden. Disse må legges om for å gi rom for vekst også i fattige land. Norge har derfor vært engasjert i oppfølgingen av Agenda 21 med vekt på bla arbeidet for bærekraftig produksjon og forbruk.

Det er imidlertid viktig at alle land erkjenner sitt ansvar for de globale miljøutfordringene. Industrilandene må gå foran, men det er nødvendig at utviklingslandenes medvirker til arbeidet for å løse verdens miljøproblemer. Det er også i utviklingslandenes egen interesse å bidra til at naturressursene ikke utarmes og til at det treffes tiltak mot miljøproblemer som truer folks helse og livsgrunnlag. Norge yter omfattende faglig og finansiell bistand til utviklingslandene nettopp for å støtte deres arbeid for bærekraftig utvikling i et nasjonalt såvel som et globalt perspektiv. For å gjøre landene i stand til å håndtere sine egne utfordringer er kompetanse- og institusjonsbygging et et viktig satsingsområde i norsk utviklingspolitikk.

Utvikling i de fattigste landene krever store investeringer – mange ganger større enn det bistandsmidler vil kunne bidra med. Utviklingslandene må selv etablere livskraftig næringer som kan skape verdier og dermed trekke investeringer fra inn- og utlandet. Betingelsen for en vellykket satsning er imidlertid at vilkårene for investering, produksjon og varebytte er rettferdige både innenfor hvert land og mellom landene. Gjennom bl.a. Verdens handelsorganisasjon arbeider derfor Norge for bedre, globale rammebetingelser.

Norge arbeider for at:

• Toppmøtet blir et framoverskuende møte som tar utfordringene som knytter seg til bærekraftig utvikling på alvor.

• Toppmøtet mobiliserer politisk vilje og engasjement

• Toppmøtet bidrar til å bygge bro mellom utviklings- og industriland

• Forberedelsene av Toppmøtet favner alle relevante aktører og virker mobiliserende på grasrota og det sivile samfunn

• Toppmøtet fokuserer på fattigdomsbekjempelse og sammenhengen mellom fattigdom og miljø.

• Fattigdomsbekjempelse er en hovedutfordring for verden i dag. Norge oppfordrer til en større innsats fra de rike landenes side for å bistå utviklingslandene i deres bestrebelser for å skape bedre livsvilkår og lysere fremtidsutsikter for sine innbyggere. Innsatsen på miljøområdet bør gjennomføres på en slik måte at den også er fattigdomsreduserende, og det er viktig å ha en integrert tilnærming til utfordringene knyttet til fattigdom og miljø. Vi har imidlertid ikke kommet langt nok, verken i tenkning eller praksis, når det gjelder håndtering av miljø- og fattigdomsproblemene og trenger en debatt om dette.

  Samfunnssystemet vårt blir i økende grad globalisert. Varer, teknologi, kapital, informasjon og mennesker beveger seg stadig friere over landegrensene. Miljøproblemene kjenner heller ingen grenser og er i stor grad globale i den forstand at de angår oss alle. Felles utfordringer kreves felles løsninger, og på en rekke felter har vi nå multilaterale avtaler. Det er en særlig utfordring i tiden fremover å sikre effektiv gjennomføring av de avtalene som er inngått. En forutsetning for dette er bl.a. bedre samordning mellom de ulike internasjonale institusjonene.

  Det må politisk vilje til for å snu utviklingen i mer bærekraftig retning. Vi vet mye om hva utfordringene knyttet til bærekraftig utvikling består i, men for å løse regionale og globale problemer trenger vi et sterkere politisk engasjement. Norge vil arbeide for at det fram mot FNs toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg, 2002 mobiliseres politisk og at vi i sterkere grad utvikler et felles eierskap til utfordringene verden står overfor.

  Det norske NGO-miljøet, privat sektor og sivile samfunnet for øvrig kan stimulere til debatt og skape engasjement rundt forberedelsene til konferansen, samt skape forståelse for de tiltak som behøves for å legge om samfunnsutviklingen i en mer bærekraftig retning. Et bredt engasjement bidrar også til å skape politisk vilje til endring. Regjeringen har selvfølgelig hovedansvaret for å utforme politikken, men alle deler av samfunnet må ta sin del av ansvaret. Regjeringens kontakt med det sivile samfunn vil særlig foregå gjennom Nasjonalkomiteen for internasjonale miljøspørsmål (NIM).Gjennom NIM ønsker Regjeringen å mobilisere miljø- og bistandsorganisasjoner og også andre deler av norsk samfunnsliv som næringslivet, forskningsmiljøer og arbeidstakersiden. Vi ser det som særlig viktig å mobilisere barn og ungdom i denne forberedelsesprosessen.

  Når det gjelder arbeidet her vil Regjeringen komme tilbake med et opplegg for oppfølging på nasjonalt nivå av den nordiske strategien som nå er utarbeidet i Nordisk ministerråd og som kan danne grunnlag for norske innspill til toppmøtet i 2002."

  Forberedelsesprosessen og organisering i FN

  Det er fra FNs side lagt opp til en omfattende nasjonal, regional og global forberedelses-prosess forut for Toppmøtet. FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD) 10 vil fungere som forberedende komite.

  nettside: www.un.org/rio+10

  CSD 10s mandat:

  Mandatet for Toppmøtet:

  Decides that the Commission, acting as the preparatory committee, should:

  • Undertake the comprehensive review and assessment of the implementation of Agenda 21 and the other outcomes of the United Nations Conference on Environment and Development on the basis of the results of national assessments and subregional and regional preparatory meetings, the documentation to be prepared by the Secretary-General in collaboration with the task managers and other inputs from relevant international organizations, as well as on the basis of contributions from major groups;
  • Identify major accomplishments and lessons learned in the implementation of Agenda 21;
  • Identify major constraints hindering the implementation of Agenda 21 and propose specific time-bound measures to be undertaken, and institutional and financial requirements, and identify the sources of such support;
  • Address new challenges and opportunities that have emerged since the United Nations Conference on Environment and Development within the framework of Agenda 21;
  • Address ways of strengthening the institutional framework for sustainable development and evaluate and define the role and programme of work of the Commission on Sustainable Development;
  • Consider and decide on accreditation for participation in the preparatory process and the Summit of relevant non-governmental organizations which do not have consultative status with the Economic and Social Council;
  • Propose a provisional agenda and possible main themes for the Summit based on the outcomes of the preparatory activities at the national, subregional, regional and international levels, as well as taking into account the input of major groups;
  • Propose rules and procedures for participation of representatives of major groups in the Summit, taking into account the rules and procedures applied in the United Nations Conference on Environment and Development;
  • Undertake any other functions that may be required by the preparatory process;

  CSD 10 Fremdriftplan

  CSD 10, 30.april – 2 mai, Prep.com for Rio+10 våren 2002, NY (dokumenter om status for implementeringen av Agenda 21fra DESA ligger på nettet)

  Rundebordskonferanser (tematiske og regionale) i perioden september – desember 2001.

  • CSD 10 Prep com, 28 januar – 8 februar, 2002, NY
  • CSD 10 Prep com 18 – 28 mars, 2002, NY
  • CSD 10, Ministermøte 6 – 17 mai, 2002, Indonesia
  • FNs toppmøte om bærekraftig utvikling, Johannesburg, september 2002

  Videre må denne prosessen ses i sammenheng med viktige møter/prosesser i blant annet ECE, OECD, GEF, WTO.

  Nasjonal organisering

  CSD-utvalget

  Den nasjonale interdepartementale samordningen av forberedelsene til Toppmøtet skjer gjennom det etablerte CSD-utvalget.

  CSD-utvalgets sammensetning:

  Kontaktpersoner:	Telefon	Telefaks	Mailadresse
  Utenriksdepartementet (leder) Postboks 8114 Dep 0032 N-OSLO	.	.	.
  Spesialrådgiver Gunnar Lindeman	22 24 36 20	22 24 27 82	ghl@mfa.no
  Fungerende avdelingsdirektør Mari Skåre	22 24 36 08	22 24 27 82	msk@mfa.no
  Statsministerens kontor	.	.	.
  Rådgiver Ulla Birgitte Hegg	22 24 40 87	22 24 95 01	ulla.hegg@smk.dep.no
  Miljøverndepartementet	.	.	.
  Seniorrådgiver Idunn Eidheim	22 24 59 92	.	ie@md.dep.no
  kopi: Seniorrådgiver Paul Hofseth	22 24 59 60	.	ph@md.dep.no
  Finansdepartementet	.	.	.
  .	.	.	.
  Fiskeridepartementet	.	.	.
  Rådgiver Britt Fisknes	22 24 64 45	22 24 95 85	britt.fisknes@fid.dep.no
  Kirke, utdannings og forskningsdepartementet	.	.	.
  Rådgiver Thorvald Astrup	22 24 77 96		tha@kuf.dep.no
  kopi: Underdirektør Gunnar Mandt	22 24 75 13	22 24 27 32	gma@kuf.dep.no
  Kommunal og regionaldepartementet	.	.	.
  Seniorrådgiver Leif A. Dunfjeld	22 24 70 95	22 24 95 48	leif.dunfjeld@krd.dep.no
  Nærings- og handelsdepartementet	.	.	.
  Rådgiver Camilla Blom	22 24 04 14	.	camilla.blom@nhd.dep.no
  Landbruksdepartementet	.	.	.
  Rådgiver Elin Reistad	22 24 92 06	.	elin.reistad@ld.dep.no
  Olje- og energidepartementet	.	.	.
  Avdelingsdirektør Tone Skogen	22 24 62 34	.	tone.skogen@oed.dep.no
  Samferdselsdepartementet	.	.	.
  Rådgiver Tone Austestad	22 24 83 09	22 24 95 73	tone.austestad@sd.dep.no
  Sosial- og helsedepartementet	.	.	.
  Ekspedisjonssjef A. Kvalheim	22 24 84 65	22 24 84 72	alfred.kvalheim@shd.dep.no
  Barne- og familiedepartementet	.	.	.
  Rådgiver Bomann-Larsen	22 24 24 85	.	bomann.larsen@bfd.dep.no
  NORAD	..	.	.
  Fagavdelingen v/seniorrådgiver Knut Opsal	22 24 02 47	22 24 02 76	knut.opsal@norad.no
  kopi: Rådgiver Geir Y. Hermansen	.	.	geir.hermansen@norad.no

  CSD-utvalget bestående av alle berørte departementer møter ca. hver sjette uke:

  CSD-underutvalg.

  Det er nedsatt et underutvalg av det interdepartementale CSD-utvalget som ledes av UD og som for øvrig består av: Statsministerens kontor, Miljøverndepartementet og NORAD. Andre departement og etater trekkes inn etter behov.

  Nasjonalkomiteen for internasjonale miljøsaker

  NIM ble opprettet våren 1993 under ledelse av miljøvernministeren for å sikre en bredest mulig behandling i Norge av relevante internasjonale miljøspørsmål. NIM er møteplassen mellom myndighetene representert ved sentrale sektordepartement og miljøorganisasjoner, forskning, arbeidslivets parter o.a. etter mønster av forberedelsene til Bergneskonferansen og UNCED.

  NIMs sammensetning og kontaktpersoner:

  • Statsministerens kontor, Rådgiver Ulla Hegg
  • Utenriksdepartementet, Spesialrådgiver Gunnar H. Lindeman og
  • Utenriksdepartementet , Fungerende avdelingsdirektør Mari Skåre
  • Finansdepartementet, Kjersti Flåthen
  • Fiskeridepartementet, Ekspedisjonssjef Johan Williams
  • Samferdselsdepartementet, Rådgiver Inger Lise Olsen
  • Landbruksdepartementet, Rådgiver Eivind Berg
  • Olje og energidepartementet, Avdelingsdirektør Tone Skogen
  • Barne og familiedepartementet
  • Sosial og helsedepartementet
  • LO, Evy Buverud Pedersen
  • NHO, Fagsjef Geir Høibye
  • Mellomkirkelig Råd
  • Kommunenes Sentralforbund, Ole Jørgen Grann
  • Forum for Utvikling og Miljø, Daglig leder Morten Eriksen
  • Forskningsrådet, Direktør Karin Refsnes
  • Norges Naturvernforbund, Christine Anderson
  • Bellona
  • Samerådet

  Informasjons- og mediastrategi

  Det nedsettes en en egen media gruppe bestående av UD, MD og NORAD.

  Nettside

  En egen nettside er under etablering og arbeidet ledes av MD. Det legges opp til å være en portal med pekere til relevant arbeid og andre aktørers hjemmesider.