Fra:��������������������������������� Tine �verlier [Tine.Overlier@helsedir.no]

Sendt:���������������������������� 20. januar 2009 13:18

Til:���������������������������������� Postmottak KD

Kopi:������������������������������ Anny Skarstein

Emne:����������������������������� 227684_1_P.doc

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032  OSLO	Deres ref.:	200806239
	V�r ref.:	08/10148
	Saksbehandler:	TIO
	Telefon:	24 16 35 21
	E-post:	tio@helsedir.no
	Dato:	20.01.2009

Fagoppl�ring for framtida � NOU 2008:18. H�ringsuttalelse fra Statens r�d for likestilling av funksjonshemmede

NOU 2008:18 Fagoppl�ring for framtida (Karlsenutvalget) omtaler ikke elever med nedsatt funksjonsevne og tiltak for disse spesielt. R�det ser at flere av forslagene vil v�re viktige for disse elevene, og oversender hermed sin h�ringsuttalelse.

Tilpasset oppl�ring og tett oppf�lging

Statens r�d for likestilling av funksjonshemmede tar i sin h�ringsuttalelse utgangspunkt i at Oppl�ringsloven gir elevene rett til tilpasset oppl�ring. Skolen skal legge til rette for at alle skal kunne tilegne seg en kompetanse ut fra egne evner og interesser, slik at de kan delta i arbeidslivet og s�rge for egen inntekt.

NIFU STEP har gjennomf�rt en unders�kelse over fem �r for � kartlegge �rsakene til det store frafallet i videreg�ende oppl�ring (Markussen, Fr�seth, L�dding og Sandberg; �Bortvalg og kompetanse�, Oslo 2008).

NIFU STEP peker p� at 15-16 �ringene m�ter videreg�ende oppl�ring sv�rt ulikt rustet. Dette skyldes ikke bare ulike medf�dte egenskaper, men oppvekstmilj�, stimulans og p�virkninger hjemme og i skolen. En konsekvens av dette m� v�re at en m�ter ungdom som begynner i videreg�ende oppl�ring forskjellig. Det er viktig at skolen allerede i oppstarten gj�r seg godt kjent med den enkelte elev, og at de elevene som en ser er i faresonen for � falle fra, f�r tett oppf�lging. NIFU STEP sier i sin rapport at med tett oppf�lging av disse elevene ville flere ha best�tt og langt f�rre falt fra underveis.

NIFU STEP peker spesielt p� at en stor del av de som faller fra er elever som etter to �r ikke f�r l�replass. Det er derfor viktig at skolen har spesielt fokus p� disse elevene og overgangen mellom 2. og 3. �r. Disse elevene m� f� tilbud innenfor videreg�ende skole som de finner s� attraktivt at de velger � ta dette i stedet for � slutte.

Tidlig innsats viktig

I tillegg til � se p� faktorer i den videreg�ende oppl�ringen, har NIFU STEP ogs� sett p� andre faktorer. Unders�kelsen viser at opptakten til frafallet allerede kan spores i grunnskolen. Karakterer og frav�r i ungdomsskolen er indikatorer p� framtidig frafall i videreg�ende. I tillegg vil elevens feilvalg og d�rlig yrkesr�dgiving v�re �rsaker til at eleven ikke klarer � fullf�re. Unders�kelsen dokumenterer sterk sammenheng mellom sosiale forhold og elevens sjanse til � fullf�re videreg�ende oppl�ring.

R�det vil understreke at det er i barnehagen og grunnskolen at grunnlaget for elevenes karriere i utdanningssystemet blir lagt. Tidlig innsats i skolel�pet er avgj�rende for � utjevne sosiale skiller og gi mer like muligheter for � lykkes i utdanningsl�pet. I NIFU STEPs unders�kelse kom det fram at karakterene i 10. klasse viste hvem som hadde st�rst sjanse til � lykkes i videreg�ende oppl�ring. Vi vet at grunnlaget for karakterene i ungdomsskolen legges i barneskolen og at det er her innsatsen m� settes inn.

Fagoppl�ringen i videreg�ende kan derfor ikke ses p� isolert hvis en vil ha bedre sluttresultat i elevenes gjennomf�ring av sin utdanning. N�r elevenes sosiale bakgrunn har s� stor innvirkning p� om de lykkes i sin skolegang, m� samfunnet s� tidlig som mulig sette inn ressurser for � kompensere for de sosiale forskjellene som er en bakenforliggende �rsak til elevenes manglende skoleprestasjoner.

R�det st�tter ikke forslaget om � sette aldersgrense p� 19 �r for � f� videreg�ende oppl�ring som attf�ring

I sitt h�ringssvar til forenkling av arbeidsmarkedstiltakene anbefalte r�det en aldersgrense p� 19 �r for � f� utdanning som attf�ring under forutsetning av at retten til videreg�ende oppl�ring var tatt ut.  Alle har rett til videreg�ende oppl�ring. For elever med nedsatt funksjonsevne er det viktig at den utvidede retten p� to �r opprettholdes. R�det mener det er viktig � ha mulighet til disse to ekstra �rene for dem som trenger mer tid p� � fullf�re videreg�ende oppl�ring. R�det er opptatt av at tilbudene i videreg�ende oppl�ring blir tilpasset og tilrettelagt slik at alle kan ta ut denne retten etter Oppl�ringsloven.

Karlsenutvalgets forslag om at elever kan overf�res til attf�ring f�r de har f�tt tatt ut retten til videreg�ende oppl�ring, inneb�rer at en overf�rer ansvaret for elevene fra fylkeskommunen til NAV. R�det er skeptisk til om det vil bedre elevenes mulighet til � f� en utdanning som sikrer tilgang til arbeidslivet, og er redd en slik endring gj�r at elevene m� bruke mye av sin attf�ringsmulighet til � fullf�re videreg�ende oppl�ring.

�Kompetanse p� lavere niv� er et stigmatiserende begrep

R�det vil slutte seg til yrkesretting av fellesfagene som er utvalgets hovedgrep. At s� mange som mulig av de som �nsker det f�r oppn�dd studie- eller yrkeskompetanse er en bra m�lsetting, men like viktig er det � ta grep som �ker bruken av og anseelsen til det som i dag kalles kompetanse p� lavere niv�. Det f�rste en m� gj�re for � oppn� �kt prestisje for denne utdanningsvegen for dem som ikke klarer � oppn� full fag- eller studiekompetanse, er � endre navnet fra �kompetanse p� lavere niv� til for eksempel �delkompetanse� eller �grunnkompetanse�.

L�replasser er viktig � fylkeskommunens kompetanse m� styrkes

NIFU STEPs unders�kelse viser at de som f�r l�replass fullf�rer i stor grad, mens flere av dem som ikke f�r l�replass slutter. Det er viktig at fylkeskommunen har kompetanse og ressurser til � f�lge opp elevene i forhold til l�replasser.

R�det mener det er viktig med l�replass for dem som velger en yrkesutdanning, og mener fylkeskommunen m� samarbeide tett med bedrifter for � f� flere plasser b�de for l�rlinger og for l�rekandidater.

Forslag som r�det st�tter

Generelt kan en si at r�det slutter seg til alle forslag som bidrar til � styrke den tilpassede oppl�ringen for den enkelte elev, gir mulighet for tettere oppf�lging av dem som er i faresonen for � falle ut og for elever som trenger spesiell tilrettelegging. R�det anbefaler at en �ker r�dgivingsressursen og styrker r�dgivingskompetansen i skolen og spesielt styrker kompetansen om funksjonshemminger. Det er viktig at det kommer sentrale krav og retningslinjer som tydeliggj�r ansvaret for � bedre yrkes- og fagoppl�ringen, og at det f�lger ressurser med slik at styrkingen av fagoppl�ringen blir reell. R�det vil i tillegg til sin generelle kommentar trekke fram f�lgende forslag i utredningen som en mener er viktige:

- s�rge for yrkesretting av fellesfagene

- at ordningen med praksisbrev videref�res og utvides til alle fylker og flere fag

- at det lages en strategi for at statlige arbeidsplasser oppretter l�replasser

- ekstra l�retilskudd og annen bistand til bedrifter som tegner l�rekontrakt/oppl�ringskontrakt med elever som trenger ekstra oppf�lging

- at alle elever som ikke f�r l�replass etter Vg2 f�r tilbud om 2 �r yrkesfaglig oppl�ring

- at ett av konkurransekriteriene ved offentlige innkj�p skal v�re at tilbyderne deltar i fag- og yrkesoppl�ringen

- at det lages nasjonal strategi for oppf�lging av voksnes rett til grunnoppl�ring

- at forskning om fag- og yrkesoppl�ring styrkes

- vurdere nedsatt aldersgrense for � f� vurdert sin realkompetanse

- tydeliggj�re fylkeskommunens ansvar for � s�rge for tilpasset oppl�ring for den enkelte, ved � kartlegge elevenes kunnskaper, ferdigheter og behov f�r skolestart i videreg�ende, for eksempel ved en samtale med den enkelte elev.

- tydeliggj�re fylkeskommunens ansvar for � tilby to�rig l�p med kontakt med bedrift for de som ikke f�r l�replass

- at fylkeskommunen tar ansvar for m�tearenaer for skoler og bedrifter

- at fylkeskommunene skaffer nok l�replasser for helsefagarbeidere

R�det vil ogs� vise til sitt notat med forslag til tiltak for � �ke yrkesdeltakelsen for funksjonshemmede, jf. brev til departementet datert 11.12.2008, der ogs� utdanning og overgang fra utdanning til arbeid er omtalt.

Med vennlig hilsen

Henning Aanes                                                                                  Anny Skarstein

r�dsleder                                                                                            sekretariatsleder