Arbeidsgruppe for statens transaksjoner og pengemarkedet har levert sin rapport

Staten har sin konto i norske kroner i Norges Bank. Inn- og utbetalinger fra statens konto er den viktigste årsaken til variasjoner i strukturell likviditet. Strukturell likviditet er bankenes ikke-bundne innskudd i sentralbanken før Norges Banks markedsoperasjoner. Når private aktører betaler for eksempel skatt til staten, trekkes beløpet fra aktørenes konti i banksystemet, og bankene overfører det til statens konto i Norges Bank. Dette fører til et fall i strukturell likviditet. Motsatt vil utbetalinger fra staten til private aktører øke likviditeten i banksystemet.

Svingninger i strukturell likviditet kan påvirke påslagene i pengemarkedet, og utslagene kan bli særlig store dersom strukturell likviditet faller til lave nivåer. Høsten 2022 førte en rekordstor innbetaling av petroleumsskatt til at påslagene i pengemarkedet steg kraftig.

For å gjøre systemet mer robust for både svingninger i petroleumsprisene og høyere priser anbefaler arbeidsgruppen at antall terminer for betaling av petroleumsskatt økes fra seks til ti, samt at hver tilleggsbetaling fordeles på flere terminer, slik at ikke én innbetaling blir svært stor.

Finansdepartementet vil sende forslaget på høring.

Staten har sin konto i norske kroner i sentralbanken og eier Norges Bank. Norges Bank betaler derfor renter og utbytte til staten. Overføringene av renter og utbytte skiller seg fra øvrige inntekter i statsbudsjettet ved at staten mottar nye kroner som skapes av Norges Bank. Når staten bruker inntektene fra Norges Bank over budsjettet, tilføres det derfor netto likviditet til banksystemet. For å nøytralisere denne likviditetstilførselen tar staten opp statsgjeld som trekker inn likviditet fra banksystemet tilsvarende de samlede overføringene. 

Etter arbeidsgruppens vurdering fører nøytraliseringen til en vekst i statsgjelden og kontantbeholdningen som ikke er bærekraftig over tid. Arbeidsgruppen anbefaler at staten fra og med 2025 ikke lenger nøytraliserer disse overføringene.

På bakgrunn av anbefalingen fra arbeidsgruppen har Finansdepartementet i dag sendt et brev til Norges Bank der det orienteres om at nøytraliseringen avsluttes. 

Petroleumsfondsmekanismen kanaliserer statens inntekter fra petroleumsvirksomheten enten til sparing i Statens pensjonsfond utland (SPU) eller til bruk over statsbudsjettet. Mekanismen skal i utgangspunktet virke nøytralt på likviditeten i banksystemet, men fordi det ikke korrigeres for avvik mellom anslått og faktisk størrelse på oljekorrigert budsjettunderskudd har det bygget seg opp midler på statens konto.

Arbeidsgruppen anbefaler at Finansdepartementet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 skisserer et forslag til en årlig korreksjonsmekanisme, som foreslås i statsbudsjettet (Gul bok) for 2025. Videre anbefaler arbeidsgruppen at Finansdepartementet samtidig foreslår en tilbakeføring fra statens konto til SPU av midlene som er akkumulert på statens konto som følge av at petroleumsfondsmekanismen ikke har vært nøytral.

Forslaget er nå til behandling i Finansdepartementet.