Alkohol på alles lepper

Etter fem års arbeid la Europakommisjonen for kort tid siden fram en alkoholpolitisk strategi for å se på hvordan man kan begrense skadevirkningene av alkohol i EU. Strategien har møtt kraftig motstand fra både alkoholindustrien og enkelte medlemsland. Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan – ser derfor på strategien som en seier for folkehelseorganisasjonene som har vært pådrivere.

Helgefylla sprer seg
Europeisk integrasjon skjer på mange felt, et av de mindre hyggelige er at vi ifølge Riegels overtar hverandres uvaner. – I Norge var det nesten offisiell politikk å oppfordre folk til å drikke vin, fordi man trodde kultivert vindrikking skulle erstatte den tradisjonelle helgefylla. I stedet ser vi at i Nord-Europa drikker vi nå vin i uka samtidig som vi holder fast ved helgefylla, sier Riegels. Dermed går alkoholkonsumet i Norge opp, mens det går ned i Europa generelt.

Riegels legger til at lenger sør i Europa har de har fått en ungdomskultur som ligner på vår. – Det er bekymringsverdig at i Europa generelt går debutalderen ned - den er nå 12 og et halvt år - og konsumet går opp blant ungdom, sier han.

Riegels advarer samtidig mot forestillingen om at vi har fyll i Norden, mens det er kultivert drikking i Sør-Europa. – Norge er et foregangsland innen alkoholpolitikk, mens vi selv tror vi har et kjempeproblem sammenlignet med andre land, hevder han. – Vi har et problem med drikkemønsteret, men nordmenn drikker bare 6,3 liter alkohol i året, mens i Europa er gjennomsnittet 11 liter.

Bruker Finland som skrekkeksempel
Fokuset på skadevirkningene av alkohol er relativt nytt i EU-sammenheng, og det er flere årsaker til at dette nå får økende oppmerksomhet. For det første peker Riegels på alkohol som den tredje største årsaken til for tidlig død og dårlig helse i Europa. Dette er et forhold han mener EU ikke kan unngå å adressere. Dessuten har de nordiske landenes inntreden i EU betydd mye. Riegels tror blant annet det henger sammen med at med utvidelsen i 2004 fikk EU inn en del medlemsland med svært lave alkoholavgifter. - De store kvotene mellom EU-land fører til en grensehandel som gjør det vanskelig å føre en selvstendig avgiftspolitikk, sier Riegels. Dermed følte en del land seg presset til å sette ned avgiftene, og Finland brukes av Riegels som kroneksempelet på hvor ille det kan gå.

- Finland satte ned avgiftene på alkohol med 33 % prosent for å demme opp for handel med Estland. Umiddelbart året etter gikk statistikken i forhold til vold, selvmord, trafikkdrepte, etc. dramatisk opp. Her fikk man bekreftet sammenhenger som tidligere bare var teorier, forteller Riegels engasjert. - Alkohol er nå hoveddødsårsak for menn i alderen 15-64 i Finland, og det er bred politisk enighet om at man må sette opp avgiftene igjen, sier han.

Må være kultursensitiv
Til tross for erfaringene man har gjort i Finland og den bevisstheten man i Norden har omkring alkoholens negative aspekter er Riegels forsiktig med å alltid vise til Nordiske erfaringer. – Uansett hva man jobber med i Brussel, så må man være kultursensitiv, påpeker han. – Vi kan ikke bare tre en nordisk løsning ned over hodet på EU og tro at man skal lykkes. Vi må ta skritt for skritt og erkjenne at det fins ulike kulturer og interesser som må tas hensyn til, avslutter Håkon Riegels.

--------------------------------------

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan - er en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner og sammenslutninger innen rusfeltet. Samarbeidet omfatter alkohol- og narkotikapolitiske organisasjoner innen forebygging, behandling og ettervern. Actis har en stedlig representant i Brussel som rapporterer hjem til norske politiske- og fagmiljøer om utviklingstrekk i EU med betydning for rusfeltet spesielt og helse- og sosialspørsmål generelt.