Retter søkelyset mot GMO

Flere medlemsland har gjentatte ganger vist til EUs sikkerhetsklausul for å forby markedsføring eller dyrking på eget territorium av EU-godkjente GMO’er uten at Kommisjonen har godtatt dette. Dette gjelder Frankrike, Ungarn, Italia, Østerrike, Hellas, Polen og sist Romania. Det har lenge vært stor misnøye med godkjenningsprosedyrene i EU og EFSAs rolle. Det er misnøye med lang behandlingstid og manglende vekt på risikovurderingene fra uavhengige eksperter og medlemslandenes vitenskapskomiteer.

Skal det være tillatt å importere dyrefôr med spor av genmodifiserte organismer? Dette er blant problemstillingene som for tiden diskuteres i EU-systemet.

 

Kommisjonen og EFSA
7. mai tok president Barroso initiativ til en diskusjon i Kommisjonskollegiet om status for GMO-saken og for å kartlegge fremtidig tiltak på området. Resultatet av diskusjonen bekreftet Kommisjonens vilje til å oppfylle sitt institusjonelle mandat samtidig som internasjonale forpliktelser må respekteres. Alle Kommisjonens beslutninger på GMO-området vil fortsatt være vitenskaplig basert på råd fra EFSA som nå er bedt om å vurdere ny informasjon som ble gjort kjent for Kommisjonen mot slutten av 2007, men som enda ikke er behandlet av EFSA. Straks disse vurderingene foreligger, vil det bli tatt avgjørelser i en rekke saker som står på vent, og nye saker vil måtte vurderes etter hvert som de kommer. Til nå har EFSA aldri gitt en negativ GMO vurdering. Siden 2005 har Kommisjonen tillatt import av 16 GMO’er.

Kollegiet besluttet seg også til å komme opp med en teknisk løsning før sommeren på restmengder av ikke tillatt GMO i mat og fôr. Vassiliou diskuterte saken internt 12. juni i et møte hvor man prøvde å finne frem til hvilke mulige valg man står overfor dersom man skal bli enig om en terskelverdi for restmengder av ikke-godkjent GMO. En mulighet som ble pekt på, er å foreslå en midlertidig løsning som innebærer at det blir lov å importere mat og fôr med meget begrensede spormengder (under 1 %) av GMO som ikke er godkjent i EU. Kommisjonen er imidlertid redd for å åpne en politisk debatt om nulltoleranse. DG Robert Madelin advarer fôrprodusentene, som presser på, at man ikke er i nærheten av å kunne imøtekomme deres forventninger. Under press fra Washington, forsøker Kommisjonen nå å finne løsninger som ikke setter stopper for transatlantisk handel ut over høsten i tilfeller der man finner begrensede spor av GMO’er.

På møtet i  EUs  faste komité for mattrygghet  16. juni, orienterte  Kommisjonen medlemslandene om at de ønsker å  oppjustere EFSAs retningslinjer for risikovurdering til å bli juridisk bindende. Dette er en prinsipiell og politisk sak som det sikkert vil være delte meninger om. Europakommisjonen ønsker med dette å oppnå en strengere og mer enhetlig styring og praksis med hva som skal anses for å være korrekt risikovurdering av GMO samtidig som man ønsker å binde opp medlemslandene sterkere. Det gjenstår imidlertid å se hva som ligger i ”juridisk bindende” i denne konteksten. Selve dokumentet som er omtalt er EFSAs oppdatering av et allerede eksisterende dokument for risikovurdering. Dokumentet vil bli offentliggjort på EFSAs nettside og EFSA vil invitere interessenter til å spille inn kommentarer fra og med 14.  juli tom 14.  september 2008.
 
 Det franske formannskapet
Frankrike vil sette GMO på dagsorden under sitt formannskap, og vil blant annet arrangere en konferanse om GMO i slutten av oktober. For få å i gang debatten presenterte den franske miljøvernministeren et arbeidsdokument på Rådsmøtet 3. mars som tok sikte på å gjenåpne GMO-diskusjonen, spesielt med henblikk på evaluerings- og autorisasjonsprosedyrer. Frankrike medgir at EFSA, som stadig blir kritisert av Rådet, har forbedret dialogen med medlemslandene ved å involvere nasjonale evalueringsmyndigheter med henblikk på å definere bedre harmoniserte evalueringskriterier. Nå pekes det fra fransk side på at det snarest mulig er behov for bla. å definere grenseverdier for GMO og bli enige om merking av disse.

På møtet 5. juni i Miljørådet ble også GMO diskutert etter initiativ fra Frankrike. Debatten gjaldt nok en gang godkjenningsprosedyrene, med sikte på forbedringer blant annet når det gjelder miljørisikovurderinger, hvordan bruken av vitenskapelig ekspertise fungerer, behovet for å fastsette terskelverdier for merking av såfrø som genmodifisert og klarlegge nasjonalt handlingsrom for spesielle tiltak for å håndtere GMO i særskilte økosystemer, landbrukssystemer og/eller geografiske områder.  Det store flertallet i Rådet var positive til Frankrikes initiativ og til å se nærmere på dette. Flere delegasjoner understreket behovet for terskelverdier for merking av såfrø som er genmodifisert. Noen uttrykte også ønske om å ta samfunnsøkonomiske hensyn i betraktning. Det kommende franske presidentskapet tar sikte på å følge opp dette.   

Parlamentet
Europaparlamentet er delt i sitt syn på hvordan man i fremtiden skal forholde seg til bruk av GMO.  Det kom sist til uttrykk under EPs plenumssamling i slutten av april hvor f.eks. debatten om nulltoleranse for GMO sprikte i alle retninger. På den ene siden ønsker man nulltoleranse, eller i alle fall lave grenseverdier for GMO, samtidig er det et stort press på å liberalisere det som mange ser som en alt for stram linje fra Kommisjonens side. På spørsmål fra representanter for den sistnevnte gruppen forsikret helsekommissær Vassiliou om at tempo for autorisasjonsprosedyrene nå skal økes, spesielt for EFSAs del. Det vil dessuten være av stor hjelp for hurtigheten dersom søknadene for markedsføringstillatelse kunne forbedres kvalitetsmessig.
 
 EUs innbyggere
Nesten 2/3 av EUs innbyggere er negative til bruk av GMO’er. Det fremkommer av et Europabarometer på miljø som nylig lagt frem av Kommisjonen. Det anføres imidlertid at denne motstanden sannsynligvis refererer seg til en følelse av mangel på informasjon, dette fordi det samtidig uttrykkes lite bekymring når spørsmålet blir vinklet som et miljøproblem.
    
Konklusjon
Splittelsen innad og presset utenfra gjør situasjonen meget vanskelig. I en situasjon med økende prispress på landbruksråvarer globalt, vil det være et økende press fra private aktører for å komme fram til konkurransedyktige løsninger. De økende priser på fôr er en spesiell utfordring som på den ene siden kan tilsi større åpenhet for GMO, mens GMO-skepsisen  på den annen side  fremdeles betydelig i store deler av offentligheten og i fagmiljøer. 

 

/473/kunre410.jpg" border="0" />Skal det være tillatt å importere dyrefôr med spor av genmodifiserte organismer? Dette er blant problemstillingene som for tiden diskuteres i EU-systemet.

 

Kommisjonen og EFSA
7. mai tok president Barroso initiativ til en diskusjon i Kommisjonskollegiet om status for GMO-saken og for å kartlegge fremtidig tiltak på området. Resultatet av diskusjonen bekreftet Kommisjonens vilje til å oppfylle sitt institusjonelle mandat samtidig som internasjonale forpliktelser må respekteres. Alle Kommisjonens beslutninger på GMO-området vil fortsatt være vitenskaplig basert på råd fra EFSA som nå er bedt om å vurdere ny informasjon som ble gjort kjent for Kommisjonen mot slutten av 2007, men som enda ikke er behandlet av EFSA. Straks disse vurderingene foreligger, vil det bli tatt avgjørelser i en rekke saker som står på vent, og nye saker vil måtte vurderes etter hvert som de kommer. Til nå har EFSA aldri gitt en negativ GMO vurdering. Siden 2005 har Kommisjonen tillatt import av 16 GMO’er.

Kollegiet besluttet seg også til å komme opp med en teknisk løsning før sommeren på restmengder av ikke tillatt GMO i mat og fôr. Vassiliou diskuterte saken internt 12. juni i et møte hvor man prøvde å finne frem til hvilke mulige valg man står overfor dersom man skal bli enig om en terskelverdi for restmengder av ikke-godkjent GMO. En mulighet som ble pekt på, er å foreslå en midlertidig løsning som innebærer at det blir lov å importere mat og fôr med meget begrensede spormengder (under 1 %) av GMO som ikke er godkjent i EU. Kommisjonen er imidlertid redd for å åpne en politisk debatt om nulltoleranse. DG Robert Madelin advarer fôrprodusentene, som presser på, at man ikke er i nærheten av å kunne imøtekomme deres forventninger. Under press fra Washington, forsøker Kommisjonen nå å finne løsninger som ikke setter stopper for transatlantisk handel ut over høsten i tilfeller der man finner begrensede spor av GMO’er.

På møtet i  EUs  faste komité for mattrygghet  16. juni, orienterte  Kommisjonen medlemslandene om at de ønsker å  oppjustere EFSAs retningslinjer for risikovurdering til å bli juridisk bindende. Dette er en prinsipiell og politisk sak som det sikkert vil være delte meninger om. Europakommisjonen ønsker med dette å oppnå en strengere og mer enhetlig styring og praksis med hva som skal anses for å være korrekt risikovurdering av GMO samtidig som man ønsker å binde opp medlemslandene sterkere. Det gjenstår imidlertid å se hva som ligger i ”juridisk bindende” i denne konteksten. Selve dokumentet som er omtalt er EFSAs oppdatering av et allerede eksisterende dokument for risikovurdering. Dokumentet vil bli offentliggjort på EFSAs nettside og EFSA vil invitere interessenter til å spille inn kommentarer fra og med 14.  juli tom 14.  september 2008.
 
 Det franske formannskapet
Frankrike vil sette GMO på dagsorden under sitt formannskap, og vil blant annet arrangere en konferanse om GMO i slutten av oktober. For få å i gang debatten presenterte den franske miljøvernministeren et arbeidsdokument på Rådsmøtet 3. mars som tok sikte på å gjenåpne GMO-diskusjonen, spesielt med henblikk på evaluerings- og autorisasjonsprosedyrer. Frankrike medgir at EFSA, som stadig blir kritisert av Rådet, har forbedret dialogen med medlemslandene ved å involvere nasjonale evalueringsmyndigheter med henblikk på å definere bedre harmoniserte evalueringskriterier. Nå pekes det fra fransk side på at det snarest mulig er behov for bla. å definere grenseverdier for GMO og bli enige om merking av disse.

På møtet 5. juni i Miljørådet ble også GMO diskutert etter initiativ fra Frankrike. Debatten gjaldt nok en gang godkjenningsprosedyrene, med sikte på forbedringer blant annet når det gjelder miljørisikovurderinger, hvordan bruken av vitenskapelig ekspertise fungerer, behovet for å fastsette terskelverdier for merking av såfrø som genmodifisert og klarlegge nasjonalt handlingsrom for spesielle tiltak for å håndtere GMO i særskilte økosystemer, landbrukssystemer og/eller geografiske områder.  Det store flertallet i Rådet var positive til Frankrikes initiativ og til å se nærmere på dette. Flere delegasjoner understreket behovet for terskelverdier for merking av såfrø som er genmodifisert. Noen uttrykte også ønske om å ta samfunnsøkonomiske hensyn i betraktning. Det kommende franske presidentskapet tar sikte på å følge opp dette.   

Parlamentet
Europaparlamentet er delt i sitt syn på hvordan man i fremtiden skal forholde seg til bruk av GMO.  Det kom sist til uttrykk under EPs plenumssamling i slutten av april hvor f.eks. debatten om nulltoleranse for GMO sprikte i alle retninger. På den ene siden ønsker man nulltoleranse, eller i alle fall lave grenseverdier for GMO, samtidig er det et stort press på å liberalisere det som mange ser som en alt for stram linje fra Kommisjonens side. På spørsmål fra representanter for den sistnevnte gruppen forsikret helsekommissær Vassiliou om at tempo for autorisasjonsprosedyrene nå skal økes, spesielt for EFSAs del. Det vil dessuten være av stor hjelp for hurtigheten dersom søknadene for markedsføringstillatelse kunne forbedres kvalitetsmessig.
 
 EUs innbyggere
Nesten 2/3 av EUs innbyggere er negative til bruk av GMO’er. Det fremkommer av et Europabarometer på miljø som nylig lagt frem av Kommisjonen. Det anføres imidlertid at denne motstanden sannsynligvis refererer seg til en følelse av mangel på informasjon, dette fordi det samtidig uttrykkes lite bekymring når spørsmålet blir vinklet som et miljøproblem.
    
Konklusjon
Splittelsen innad og presset utenfra gjør situasjonen meget vanskelig. I en situasjon med økende prispress på landbruksråvarer globalt, vil det være et økende press fra private aktører for å komme fram til konkurransedyktige løsninger. De økende priser på fôr er en spesiell utfordring som på den ene siden kan tilsi større åpenhet for GMO, mens GMO-skepsisen  på den annen side  fremdeles betydelig i store deler av offentligheten og i fagmiljøer.