Europaparlamentets syn på Arktis

Europaparlamentet har høsten 2010 jobbet med en rapport om nordområdene.  Den endelige rapporten ”A sustainable EU Policy for the High North” ble 20. januar vedtatt med stort flertall under plenumssamlingen i Strasbourg. Hovedelementene i rapporten og dens konklusjoner er godt i samsvar med norske interesser og posisjoner.

Parlamentet har en realistisk tilnærming til EUs rolle i nordområdene, og det slås uttrykkelig fast at man skal respektere de arktiske statenes suverenitet og råderett over egne ressurser. Videre understrekes det at ikke eksisterer noe rettslig vakum i nordområdene, og at man må ta utgangspunkt i det rettslige rammeverk som allerede finnes – herunder Havrettskonvensjonen (UNCLOS) – i forvaltningen av området.

I flere ulike sammenhenger viser rapporten til norske erfaringer som eksempel til etterfølgelse i arbeidet med å balansere vernehensyn og næringsinteresser på en god og balansert måte. Utarbeidelsen av den integrerte forvaltningsplanen for Barentshavet er et slikt eksempel.

Fremmet norske synspunkter
Norske myndigheter og EU-delegasjonen har jobbet aktivt overfor parlamentet under utarbeidelsen av rapporten og fremmet norske synspunkter overfor sentrale aktører gjennom hele prosessen. Flere av de sentrale aktørene har også vært på besøk i Norge og i nordområdene og har i den forbindelse møtt en rekke norske representanter både fra departementene og det sivile samfunn.

Statssekretær Erik Lahnstein har hatt møter med parlamentarikere fra ulike partigrupper som har jobbet med rapporten, Norge har spilt inn et posisjonspapir og Lahnstein har også hatt en innlegg med norske syn på Arktis i et Arktis-nyhetsbrev som distribueres til sentrale aktører på området i parlamentet. 

Miljø og næringsinteresser
Saksordfører Michael  Gahler (fra sentrum-høyregruppen EPP) har understreket at rapporten fra parlamentet er ment som en invitt til samarbeid med ulike aktører i nordområdene. Samtidig minner han om at man ikke må glemme at EU som sådan ikke har noen selvstendige rettigheter i Arktis, men at politikken må baseres på et samarbeid ut fra felles målsetting og interesser med de fem kyststatene. Han har også understreket at EU har en legitim interesse for det som skjer i nordområdene, både fordi EU har medlemsland med arktisk territorium og fordi det som skjer der har betydning for langt flere parter en kun de berørte kyststatene. Som eksempel viste han her til såvel miljømessige som næringspolitiske interesser (både på energi- og transportsiden). Gahler har også lagt vekt på at EU kan være en attraktiv samarbeidspartner og at man på dette området vil ha mye å bidra med til utviklingen i området. Et sentralt tema i rapporten er ønsket fra EUs side om observatørstatus i Arktisk Råd. Norge har i utgangspunktet stilt seg positivt til dette. Hensynet til urfolks rettigheter står også sentralt i rapporten.

Innspill til EU-politikk for nordområdene
Rapporten fra Parlamentet må sees som et innspill til Kommisjonens Arktis-melding fra 2008 og Rådskonklusjonene om Arktis fra høsten 2009.  Bidraget fra parlamentet vil danne en tredje pillar i arbeidet med utarbeidelsen av en egen EU-politikk for nordområdene. Når parlamentets behandling av saken nå er ferdig, spilles ballen over til Kommisjonen og den nye utenrikstjenesten EEAS for arbeidet med utarbeidelsen av en egen EU-politikk for nordområdene. Kommisjonen har varslet at de vil legge frem en ny Arktis-rapport i løpet av sommeren 2011.