Åpningsinnlegg på konferansen om barnesoldater

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsens åpningsinnlegg på konferansen om barnesoldater mandag 26. mars 2007.  

 NB. Sjekkes mot fremføring

 

Innledning

Det er flott at så mange har tatt seg tid til å komme til Fanehallen i dag. Det betyr at dagens tema engasjerer, og er et godt utgangspunkt for en innholdsrik konferanse om barnesoldater.

Jeg vet at det lagt ned mye arbeid i forkant og vil spesielt takke representantene fra Røde Kors, Flyktninghjelpen, Kirkens nødhjelp og Redd Barna for deres engasjement og bidrag. Jeg er glad for at dere, - med flere, - er til stede her i dag for å bidra med deres kompetanse og erfaring. Velkommen skal dere være alle sammen!

Samarbeid med frivillige organisasjoner som har kunnskap og erfaring om barnesoldater, er avgjørende for at vi i Forsvaret skal bli enda bedre på dette området. Vi ønsker å øke bevisstheten omkring problemstillinger knyttet til barnesoldater. Og ikke minst skal vi gjennom konferansen ytterlig styrke samarbeidet mellom Forsvaret og frivillige organisasjoner.

Selv om sivile og militære har ulike oppgaver, så vil det å dele erfaringer og kunnskap bidra til at alle blir bedre til å løse oppdragene sine.

 

Hvorfor en konferanse om barnesoldater

Noen har kanskje stilt spørsmål om hvorfor jeg har tatt initiativ til en konferanse om barnesoldater. Jeg mener at det å bruke barn som soldater dreier seg om brudd på sentrale demokratiske verdier og prinsipper.

Og Forsvaret skal jo nettopp verne om demokratiske verdier, menneskerettigheter og den internasjonale rettsorden. Da må vi skaffe oss ytterligere kunnskap om - og engasjere oss i et så viktig tema som barnesoldater.

Jeg har også fått spørsmålet om hvorvidt våre kvinner og menn ute i internasjonale oppdrag kan komme til å møte barnesoldater. Og om våre soldater i så tilfelle vil ha den nødvendige opplæring og erfaring som skal til. 

Barn i krig - og i noen tilfeller barnesoldater - er en del av det konfliktspekteret vi kan møte i internasjonale operasjoner. Temaet er derfor aktuelt også for både det norske Forsvaret og de frivillige organisasjonene.

Vår deltakelse i internasjonale operasjoner skal bidra til å skape et stabilt verdenssamfunn, - med vekt på internasjonal rett og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Barns rettigheter er en viktig del av dette.

Norge har et ansvar for å bidra til å skape en bedre verden for alle. Dette ansvaret går også ut over Forsvarets kjernevirksomhet. Noen vil kalle dette å ta samfunnsansvar – både hjemme og ute. Det viderefører en lang norsk tradisjon med internasjonalt engasjement. I Soria Moria erklæringen har da også regjeringen forpliktet seg til å forsterke Norges innsats for en mer rettferdig verden.

 

Noen fakta - hva er omfanget

Barn i krig er ikke et nytt tema for de fleste av dere som er her i dag. Mange av dere har vært ute i konfliktområder gjentatte ganger, og har sett, opplevd og kanskje følt på kroppen, hva dette dreier seg om. I krise og krig opplever vi at samfunn bryter fullstendig sammen. Og at særlig de svakeste gruppene, som kvinner og barn, er sårbare overfor å bli utsatt for overgrep, voldtekter, bortføring og mishandling.

Barna som er involvert i krig og konflikter blir brukt blant annet som stridende, budbringere, vakter, speidere, bærere, og kjøkkenarbeidere. En del blir bortført eller rekruttert med makt. For andre er det en måte å skaffe seg en slags beskyttelse og sosial status, - og for noen er det kanskje den eneste måten å overleve på.

Barn blir brukt som soldater blant annet fordi de er lette å manipulere, - de forstår ikke farene forbundet med oppgavene, - og de har uklare begreper om rett og galt.

Tallene vi står overfor er deprimerende; i følge UNICEF er to millioner barn blitt drept i væpnede konflikter bare de siste 10 årene. 6 millioner barn er enten blitt lemlestet eller alvorlig skadet. Én million barn er blitt foreldreløse, - og 20 millioner har måttet flykte fra hjemmene sine.

 Til en hver tid blir minst 300.000 barnesoldater helt ned til åtteårsalderen utnyttet i væpnede konflikter rundt om i verden. 120.000 av disse er jenter. Myndighetene i minst seksti land fortsetter å rekruttere barn mellom 16 og 17 år inn i sine væpnede styrker. Enda yngre barn blir rekruttert til ulike styrker i land som Afghanistan, Kongo, Sri Lanka og Sudan.

 

Deltakelse i internasjonale operasjoner                                                              

Regjeringen ser deltakelse i internasjonale operasjoner som en viktig og integrert del av sikkerhets- og forsvarspolitikken. Og i lys av vårt internasjonale engasjement, må vi forberede oss på et eventuelt møte med barnesoldater.

I dag deltar rundt 770 norske kvinner og menn i internasjonale operasjoner. Hoveddelen av dem er i ISAF-styrken i Afghanistan, hvor vår viktigste rolle er å bidra til sikkerhet, stabilisering og gjenoppbygging av landet etter mange tiår med borgerkrig. Og selv om ikke våre styrker har vært i kontakt med barnesoldater i Afghanistan, så vet vi at opprørsstyrkene har rekruttert barn.

Regjeringen ønsker også å øke vårt FN-engasjement i Afrika. Og i flere afrikanske konflikter har vi sett betydelige innslag av barnesoldater, - selv om det er store regionale forskjeller. I Sudan er det en lang tradisjon med å rekruttere barn til de ulike militære grupperingene i konflikten. Dette gjelder imidlertid først og fremst i de sørlige områdene av Sudan.

 

Folkerettslige tekster, konvensjoner og resolusjoner

Norske soldater er godt skolert i gjeldende retningslinjer, lover, regler, og internasjonale konvensjoner som Norge har ratifisert. Krigens folkerett regulerer soldaters oppførsel i krig, i forhold til hva som er tillatte og hva som er forbudte metoder og midler i væpnede konflikter. Hensikten er å redusere unødig lidelse og ikke påføre større skade enn nødvendig.

 Krigens folkerett og Norges øvrige internasjonale forpliktelser inneholder også spesifikke regler rundt temaet barnesoldater. For eksempel Genevekonvensjonen og Barnekonvensjonen.

 Barnekonvensjonen artikkel 38 sier at stater skal hindre at barn under 15 år blir soldater eller tar del i krigshandlinger. Protokollen fra 2000, som Norge har ratifisert, har hevet grensen for deltakelse i krigshandlinger og rekruttering til de militære styrker til 18 år.

 Også FN er aktiv i arbeidet for å hindre at barn blir misbrukt som soldater. For eksempel pålegger FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1612 fra 2005 myndigheter å etablere rutiner for rapportering og monitorering for å avdekke misbruk av barn som soldater.

 Dette retter seg mot land hvor vi vet at det rekrutteres barn. FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1539 fra 2004 oppfordrer stater til å utvikle handlingsplaner for å hindre rekruttering av barnesoldater. I Sudan har FN startet dialog med ulike militære enheter rundt barnesoldater og rekruttering.

 

Møte med barnesoldater

Et eventuelt møte med barnesoldater i konfliktområder vil for den enkelte innebære vanskelige og kanskje umulige valg og etiske dilemma.

 Hva gjør du hvis du for eksempel i samarbeid med lokale militære grupperinger kommer over at de aktivt rekrutterer barn til militære oppdrag?

Eller at troppen din på en patrulje kommer i klammeri med uniformskledde barn som er væpnet til tennene?

 Vi vet at barn med våpen er like farlige som voksne med våpen; - ja kanskje de er enda mer uberegnelige enn voksne soldater. De vil muligens totalt mangle normer for hva som er rett og galt; de er ofte indoktrinert av eldre ”foresatte”, - og vil kunne være påvirket av rusmidler.

 I utgangspunktet er vi opplært til å ikke skade barn. Det er en part vi ikke ønsker noe vondt. Men hvis en konfliktsituasjon oppstår, er retten til selvforsvar grunnleggende.

 For å sette soldater i bedre stand til å håndtere utfordrende etiske problemstillinger har Forsvarsdepartementet utarbeidet en handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse.

 Handlingsplanen omfatter konkrete tiltak som setter etisk refleksjon i det daglige i sentrum. For eksempel skal respekten for krigens folkerett og etikk understrekes fra første dag når man begynner i Forsvaret. Jeg vil at atmosfæren blant soldatene skal være preget av respekt for menneskelivet og respekt for oppgaven som skal utføres.

 La meg samtidig påpeke at etikk ikke bare handler om plikter og konsekvenser. Det handler vel så mye om at vi som mennesker må ha karakter og holdninger som gjør oss i stand til å stå i mot brudd på regelverket i kampens hete.

 Poenget er at vi kan ha så mange regler vi vil, - men hvis ikke de rette holdningene er grunnfestet så vil det hjelpe lite når det stormer som verst.

 Det å være en god soldat, - eller en vanlig ansatt for den saks skyld, - dreier seg om hvem man er, og ikke bare om hva man kan og vet. Opplæring til å fylle en rolle på rett vis handler også om identitet. Og en god soldat har som del av sin identitet at noen handlinger ikke er forenlige med den rollen man har.

 

Forberedelser til å bli bedre

Jeg tror ikke det finnes noe enkelt svar på hvordan vi i internasjonale operasjoner skal forholde oss til barnesoldater. Det vil være både kultur- og situasjonsavhengig.

 Men det er helt klart at vi som beslutningstakere har ansvar for å sørge for at alle soldater og offiserer er utdannet til å håndtere et bredt spekter av etiske problemstillinger. Dette tar vi på alvor. Og jeg er veldig enig med Nelson Mandela når han sier at "utdanning er det mest virkningsfulle våpen i verden”.

 For å bli enda bedre rustet til å håndtere dilemmaer rundt både barn i krig og barnesoldater, forbereder vi soldatene før de reiser ut i operasjonsområdene. Blant annet har vi et samarbeid med Redd Barna. Forsvaret arrangerer også selv kurs for offiserer som skal delta i internasjonale operasjoner, hvor Redd Barna orienterer om sitt arbeid. Temaet barnesoldater er en del av dette opplegget. Dette er et flott tiltak og ikke minst et viktig samarbeidsområde mellom militære og sivile.

 Vi skal ytterlig styrke denne måten å arbeide på; ikke minst ved hjelp av konferansen i dag. Vi har også i en årrekke nytt godt av Røde Kors kunnskap innen krigens folkerett både gjennom formelle samarbeidsavtaler og kursing av personell.

 

Avslutning

Jeg har påpekt at problematikken rundt barnesoldater dreier seg om sentrale demokratiske verdier som barns rettigheter. Og at det er viktig at Forsvaret som beskyttere av demokratiske verdier engasjerer seg i et så viktig tema. Selv om vi historisk ikke har noen direkte erfaring med barnesoldater i konfliktområder, så kan dette endre seg. Vi kan møte det i Afghanistan, i Afrika, eller andre steder vi kan komme til å engasjere oss.

 

Jeg er derfor opptatt at både beslutningstakere og soldater skal være forberedt til et eventuelt møte med barnesoldater. Vi skal - gjennom Forsvarets skolesenter - styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner i Norge. Disse kan bidra til gjensidig kompetanseheving. Og til at vi alle blir mer bevisst våre roller i konfliktområder. Nettopp derfor er denne konferansen så viktig!

 

Avslutningsvis vil jeg oppfordre dere alle til å utnytte de mulighetene som denne dagen byr på. Jeg er overbevist at med en så mangfoldig deltakelse vil diskusjonene gå høyt, - og dere vil kunne lære mye av hverandre. Helt til slutt vil jeg ønske dere lykke til med det videre arbeidet både under og etter konferansen.