Nye muligheter i Barentshavet

Nye muligheter i Barentshavet

Statssekretær Per Rune Henriksen i Olje- og energidepartementet.

SJEKKES MOT FRAMFØRING.

Ting var annerledes før; verdenskartet hadde flere hvite flekker. Nederlandske Willem Barentz klarte aldri å seile nordøstpassasjen, men oppdaget både Novaja Semlja, Bjørnøya og Spitsbergen i løpet av tre forsøk på nordøstpassasjen på slutten av 1500-tallet. Oppdagelsen av Bjørnøya og Spitsbergen kom først på tredje ekspedisjon, etter valg av en mer nordlig rute. (Men det kostet; den tredje ekspedisjonen medførte hans død på Novaja Semlja i 1597 etter fastfrysing av skipet og en kald overvintring.)

Vi skal i dag snakke om nye muligheter i Barentshavet. Jeg hevder ingen jevnbyrdighet med Barentz, men det faktum at Russland og Norge har blitt enige om fordelingen av store havområder her utenfor kysten er likevel en milepæl. Det 
ville overraske meg om vi finner noen nye øyer i dette havområdet. Hva som ligger under havbunnen, er derimot i stor grad ukjent og vil bli en ny oppdagelsesreise.

Med oss fra Barentz kan vi trekke to lærdommer – offensivitet og utholdenhet som viktige forutsetninger for å lykkes.

Vi skal imidlertid heller ikke glemme at Skrugard, Norvarg og Skalle først i år er funnet, over 20 år etter at de første områdene i norsk del av Barentshavet ble åpnet (1979).

Lærdommene vi skal ta med oss i utforskningen av nye muligheter av Barentshavet blir altså ikke to, men tre: Vi må være offensive, utholdende og evne å holde flere tanker i hodet samtidig.

Petroleumsmeldingen ble lagt frem før sommeren. Hovedmålet i petroleumspolitikken – å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv, ligger fast.

For å nå målet må aktivitetsnivået opprettholdes på et jevnt nivå. Dette legges det best til rette for gjennom en parallell, offensiv satsing på fire områder:

1. øke utvinningen fra felt i produksjon
2. bygge ut drivverdige funn
3. lete i areal som er åpnet
4. åpne nye områder for petroleumsvirksomhet.

De uåpnede områdene i nord spiller i denne sammenhengen en viktig rolle for utviklingen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel de neste 40 årene.

Dersom vi lykkes med denne parallelle satsingen, vil det legge grunnlaget for en langsiktig utvikling av vår petroleumsproduksjon. Det vil kunne gi oss en helt ny tidsalder i nord!

At petroleumsvirksomhet medfører store, positive ringvirkninger når selskapene drar sammen med lokalt næringsliv og lokalsamfunn, og vi på myndighetssiden støtter opp under det, er allerede vist gjennom Snøhvit og Goliat.

På Melkøya var 2500 personer i arbeid under anleggsperioden fram til produksjonsstart i 2007. Driften av Snøhvit har skapt om lag 400 arbeidsplasser, der tre fjerdedeler av de ansatte er rekruttert fra Nord-Norge. Nærmere tre milliarder kroner av de samlede leveransene til feltet kommer fra selskaper registrert i Nord-Norge.

Goliat bygger videre på og styrker næringsvirksomheten og arbeidsplasser som ble etablert i tilknytning til Snøhvit. Operatøren Enis regionkontor for Barentshavet, samt helikopter- og forsyningsbase, er under oppbygging i Hammerfestområdet. Dette vil til sammen bidra til 150-200 arbeidsplasser over driftsperioden. Operatøren vil legge til rette for ytterligere aktivitet hos lokale og regionale leverandører.

Det registreres også stor og økende interesse for å etablere seg i nord blant aktører som både direkte og indirekte er knyttet mot petroleumsindustrien. Dette ser vi meget positivt på, da det gir gode indikasjoner på fremtidige ringvirkninger for regionen.

En forutsetning er at myndighetene legger grunnlag og rammer for aktivitet og ringvirkninger.

Det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet vurderes av Oljedirektoratet som interessant å utforske med tanke på petroleumsforekomster. Det er påvist hydrokarboner øst og vest for området. Dette gir håp om at det kan være hydrokarboner også i området.

Overenskomsten med Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet trådte i kraft 7. juli. Stortinget besluttet, gjennom behandlingen av den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet, å igangsette en konsekvensutredning etter petroleumsloven med sikte på tildeling av utvinningstillatelser og en datainnsamling i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør.

Forutsatt at konsekvensutredningen gir grunnlag for det, har regjeringen sagt at den vil legge frem en stortingsmelding som anbefaler åpning av disse områdene for petroleumsvirksomhet.

Dette arbeidet tar vi nå videre. Området for åpningsprosessen er vist på kartet bak meg. Åpningsprosessen omfatter de østlige deler av Barentshavet som ligger sør for 74°30’ N og vest for avgrensningslinjen, og som ikke er tilgjengelig for petroleumsvirksomhet i dag.

Datainnsamling i området er som kjent allerede påbegynt.

8. juli påbegynte OD innsamling av 2D seismikk i Barentshavet sørøst. Årets innsamling ble avsluttet 13. september. Nesten 11.500 linjekilometer ble samlet inn i år.

Også sommeren 2012 skal OD samle inn 2D seismikk i dette området. Den geologiske kartleggingen forventet å være ferdig våren 2013.

Arbeidet med konsekvensutredningen starter nå. Forslaget til utredningsprogram for konsekvensutredningen sendes i dag på offentlig høring. Både forslaget til program og selve konsekvensutredningen vil være gjenstand for høring.

Formålet med foreliggende forslag til program for konsekvensutredning er å:
redegjøre for åpningsprosessen
presentere kunnskapsstatus om relevante tema, samt behov og planer for styrking av kunnskapsgrunnlaget
presentere faglige tema og problemstillinger for konsekvensutredningen
invitere til engasjement og involvering i prosessen

Fristen for kommentarer til utkastet til utredningsprogram er satt til 29. februar 2012. Basert på innkomne kommentarer vil Olje- og energidepartementet fastsette et endelig program for konsekvensutredningen.

Hensikten med den videre konsekvensutredningen er, jamfør petroleumslovens §3-1, å fremskaffe et grunnlag for å avveie ulike interesser og forhold av betydning for anbefaling av åpning, herunder å foreta en vurdering av nærings- og miljømessige virkninger av petroleumsvirksomheten, mulig fare for forurensninger samt de økonomiske og sosiale virkninger som petroleumsvirksomheten kan ha.

Forvaltningsplanen(e) for Barentshavet-Lofoten har hittil omfattet hele det tidligere omstridte området mht. beskrivelse av miljøforhold og påvirkning fra menneskelige aktiviteter. Det samme gjelder norsk-russisk miljøstatusrapport. Det norsk-russiske havforskningssamarbeidet går helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet og danner grunnlaget for de forvaltningsvedtak som hvert år fattes av den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen.

Kunnskapen om det tidligere omstridte området er altså god, og skiller seg ikke vesentlig fra andre deler av Barentshavet. Det er vurdert at kunnskapsgrunnlaget om miljøforhold og naturressurser i åpningsområdet er tilstrekkelig som grunnlag for konsekvensutredning. Det er derfor ikke planlagt spesifikke feltstudier som en del av konsekvensutredningen, og dette forklarer det raske tidsløpet som er lagt for åpningsprosessen. Unntaket er kunnskap om geologi/petroleumsressurser og havbunnskartlegging, hvor undersøkelser gjøres i området som en del av MAREANO-programmet.

På kartet bak meg vises scenarioet med høyt aktivitetsnivå i Barentshavet sørøst, utarbeidet av OD. OD utarbeider scenarioer for hhv. lavt og høyt aktivitetsnivå. Disse vil danne grunnlaget for konsekvensutredningen. Scenarioene utarbeides på bakgrunn av dagens kunnskap om geologi og petroleumsressurser i området.

Som det også er gjengitt i utkastet til utredningsprogram, har vi lagt følgende plan for konsekvensutredningsprosessen (gå gjennom tre siste punkter på listen).

Prosessen forventes å ta omlag 15 måneder fra programmet sendes ut på høring til konsekvensutredningsprosessen er avsluttet.

På bakgrunn av konsekvensutredningen og den geologiske kartleggingen i regi av OD, vil regjeringen fremme sitt forslag i spørsmålet om åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Det er planlagt å fremme en melding for Stortinget våren 2013.

I petroleumsmeldingen har regjeringen sagt at den vil legge til rette for videreutvikling av petroleumsvirksomheten i Barentshavet og for at virksomheten kan få betydning for lokal og regional verdiskaping.

Samarbeidet med Russland blir spesielt viktig i tiden som kommer. Styrking av forholdet til Russland er en av hovedpilarene i regjeringens nordområdepolitikk.

Etter avgrensningsavtalen utgjør den delen av tidligere omstridt område som ligger vest for avgrensningslinjen omtrent 87 000 km2. Avtalen med Russland inneholder regler og prosedyrer for en effektiv og ansvarlig forvaltning av eventuelle petroleumsressurser som strekker over avgrensningslinjen (unitiseringsregler).

Russland vil også involveres i konsekvensutredningsprosessen for Barentshavet sørøst.

Et annet viktig element i samarbeidet med Russland er Barents 2020-prosjektet for å utvikle og harmonisere HMS-standarder for petroleumsaktivitet i Barentshavet.

Norge og Russland har en tusenårig historie med fredelig sameksistens. Forbindelsene har vært preget av forståelse og respekt, gjensidig bistand og pragmatiske løsninger. Naboforholdet til Russland vil aldri være ukomplisert, men jeg har tro på at vi også i fremtiden finner pragmatiske løsninger.

Takk for oppmerksomheten!