EU vil lette flyten av yrkeskvalifisert arbeidskraft

21. februar arrangerer Europaparlamentet en åpen høring som et ledd i evalueringsprosessen.

– Det er lagt opp til brede konsultasjoner i 2011, hvor mange perspektiver vil få komme til orde, sier Ingveig Koht Astad, utdanningsråd ved EU-delegasjonen. Europakommisjonen, Europaparlamentet, Solvit, et nettverk av kontorer i Europa som arbeider for å løse EU/EØS-tvister, og representanter for regulerte yrkesgrupper som ingeniører, jordmødre, og eiendomsmeglere er blant aktørene som vil være representert på høringen i Brussel 21. februar.

Norge omfattes av direktivet
Norge er omfattet av direktivet fra 2005 gjennom EØS-avtalen, og problemstillingen er derfor lik for nordmenn og arbeidstakere fra EU-land. I Norge er rundt 150 yrker over et bredt spekter regulerte. Diakoner, psykologer og installatører av kabel-tv er alle blant yrkesgruppene som må ha autorisasjon for å kunne utøve yrket sitt i Norge.

Sjekk hele listen over regulerte yrker i Norge og andre EU/EØS-land HER.

Direktivet for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner er i realiteten delt i to. For de sju yrkene lege, sykepleier, tannlege, veterinær, jordmor, farmasøyt og arkitekt er det etablert en særskilt godkjenningsordning, hvor de i utgangspunktet automatisk anerkjennes i andre EU/EØS-land.

- Det enkelte medlemsland har imidlertid anledning til å stille tilleggskrav til disse gruppene, for eksempel om språkkunnskaper, sier Astad.

Alle andre regulerte yrker faller inn under en generell ordning, som generelt og forenklet sagt innebærer at yrkeskvalifikasjoner fra et annet EU/EØS-land skal godkjennes dersom de er på et nivå, eller opp imot et nivå, som tilsvarer vertslandets kvalifikasjoner.

Nasjonalt kontaktpunkt
Direktivet stiller økte krav til administrativt samarbeid mellom myndighetene i de ulike landene, blant om å opprette et nasjonalt kontaktpunkt for direktivet. I Norge ligger dette ansvaret under Kunnskapsdepartementet.

De ulike landenes myndigheter skal også samarbeide nært med hverandre og skal gi gjensidig bistand for å tilrettelegge for anvendelsen av direktivet. Det er opprettet en egen europeisk komité med myndighetsrepresentanter og også nettverk av eksperter for å håndtere konkrete problemer i forbindelse med direktivet og for å utveksle informasjon, hvor også Norge deltar.

Fremmer friere flyt
Fri bevegelse av arbeidskraft og retten til å arbeide og utøve yrket sitt i et annet land er svært sentralt for at det indre marked, hvor også Norge deltar, skal fungere best mulig. Ved å sikre muligheten for yrkeskvalifiserte arbeidstakere til å søke jobb i et annet land, kan man bidra til å jevne ut demografiske skjevheter. Friere flyt av kvalifisert arbeidskraft i helsevesenet vil for eksempel kunne bidra til å møte den økende etterspørselen etter kvalifisert helsepersonell som ventes i årene som kommer.

Første skritt i evalueringen av direktivet, som skal gå fram til 2012, var å invitere landenes myndigheter til å rapportere om hvordan de mener regelverket har fungert i praksis, hvor også Norge kom med innspill. Kommisjonen publiserte 22. oktober noen av landenes rapporter samt sin egen rapport om hovedfunnene. I de neste månedene vil Kommisjonen avholde workshops i Brussel, hvor de spesifikke utfordringene til henholdsvis veterinærer og farmasøyter, arkitekter, jordmødre og sykepleiere samt leger og tannleger skal drøftes spesielt av de aktuelle yrkesgruppene.

Konsultasjonsprosessen som nå er påbegynt vil danne basis for en rapport som skal legges fram i høst. Innen 2012 skal rapporten følges av en såkalt Grønnbok som et diskusjonsgrunnlag for mulige endringer i lovverket angående gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.