EU og informasjonssamfunnet

Denne rapporten belyser status for EUs arbeid med informasjonspolitiske problemstillinger under det såkalte i2010-programmet (A European Information Society for growth and Employment). Rapporten behandler et utvalg av aktuelle problemstillinger på områder der Kommisjonen har forpliktet seg og der informasjon om erfaringer og det videre arbeid burde være av allmenn interesse.

Rapporten dekker spennet fra eHelse, eForvaltning og eInkludering til IKT-forskning i det 7. rammeprogram, audiovisuelle medier og opphavsrett samt telekom og en rekke temaer i tilknytning til utviklingen av Internett.

Les hele rapporten her.

SAMMENDRAG:

Internett gir adgang til en voldsom mengde informasjon. Vi blir tilbudt et utall programmer og tjenester etter hvert som de digitale høyhastighetssystemene får de tidligere adskilte verdenene TV og telekommunikasjon til å smelte sammen. Denne informasjons-teknologiske revolusjonen (konvergens) er kilden til det  informasjons-samfunnet som er i ferd med å vokse fram.

EU har en omfattende politisk dagsorden for å nå innovasjonsmålene i Lisboa-strategien. IKT er en nøkkelfaktor i innovasjonsprosessen. Den overordnede planen for EUs IKT-politikk i dag, uansett fagområde, er i2010, A European Information Society for Growth and Employment, et underprogram under ”den nye Lisboa-strategien”. Under denne paraplyen (fra 1. juni 2005) finnes en lang rekke delpolitikker og strategier for enkeltområder som eGovernment, eHealth, eInclusion, næringsvekst, tele-kommunikasjon, kreativ sektor, kultur- og medie-politikk samt forbrukerpolitikk og personvern. Virkemidlene omfatter både forskning, reguleringsinstrumenter og partnerskap. Forskning står i en særstilling gjennom de store rammeprogrammene.

Europas IKT-politiske utfordringer er dels knyttet til å tilpasse regelverk til allmenne utviklinger som konvergens, fremveksten av nye tjenester og det at tjenester, næringer og innbyggere blir stadig mer grenseoverskridende. Videre er arbeidsplassene i stigende grad IKT-og høykunnskaps-baserte. Andre utfordringer er knyttet til miljøspørsmål, den aldrende befolkningen i Europa og den sterke viljen til å kreve sosial inkludering. Dessuten er det et overordnet behov for å skape arbeidsplasser og øke konkurranse-evnen. Informasjons- og kommunikasjons-teknologien (IKT) representerer dessuten en viktig økonomisk sektor (ca 6% av EUs BNP).

De forskjellige initiativene på EU-nivå, som ble varslet ved oppstarten av i2010, er nå på rett spor, iflg. Kommisjonen. Men selv om forskningprogrammene er en fanesak i EU og europeisk næringsliv investerer på et akseptabelt nivå i IKT, klarer ikke Europa å bruke IKT til å skape verdier eller effektivisere driften i samme grad som de dyktigste konkurrentene på verdensmarkedet.

I denne rapporten, som er forfattet av en gruppe fagråder ved EU-delegasjonen, belyses status for EUs arbeid med diverse informasjonspolitiske problemstillinger under i2010-programmet; fra eHelse, eForvaltning og eInkludering til IKT-forskning i det 7. rammeprogram, audiovisuelle medier og opphavsrett samt telekom- og ikke minst – en rekke politisk viktige temaer i tilknytning til utviklingen av Internett.

På flere områder ser vi at tekniske, konkurransepolitiske, forbrukerpolitiske og personvernmessige problemstillinger krysser hverandre, f eks i spørsmål som angår RFID-teknologi eller sammenslutningen mellom Google og DoubleClick. (Siden personvernbeskyttelse er et nasjonalt anliggende, er Kommisjonen her avskåret fra å behandle sistnevnte sak som noe annet enn en antitrust-sak.)

Rapporten tar ikke sikte på å være temamesig uttømmende. Den gir primært informasjon ”i bredden” (med referanse til div. lovverk og andre kilder). Den  behandler aktuelle og viktige problemstillinger på områder der Kommisjonen har forpliktet seg og der informasjon om erfaringene og det videre arbeid antas å være av allmenn interesse.

De enkelte avsnitt er skrevet slik at de kan leses uavhengig av hverandre.

EU-delegasjonens rapport om EU og informasjonssamfunnet er omfattende, og resultat av en hel gruppe fagråders arbeid. Den berører både i2010-programmet og flere aktuelle problemstillinger innenfor helse, forvaltning, forskning og telekom, for å nevne noe.

Denne rapporten belyser status for EUs arbeid med informasjonspolitiske problemstillinger under det såkalte i2010-programmet (A European Information Society for growth and Employment). Rapporten behandler et utvalg av aktuelle problemstillinger på områder der Kommisjonen har forpliktet seg og der informasjon om erfaringer og det videre arbeid burde være av allmenn interesse.

Rapporten dekker spennet fra eHelse, eForvaltning og eInkludering til IKT-forskning i det 7. rammeprogram, audiovisuelle medier og opphavsrett samt telekom og en rekke temaer i tilknytning til utviklingen av Internett.

Les hele rapporten her.

SAMMENDRAG:

Internett gir adgang til en voldsom mengde informasjon. Vi blir tilbudt et utall programmer og tjenester etter hvert som de digitale høyhastighetssystemene får de tidligere adskilte verdenene TV og telekommunikasjon til å smelte sammen. Denne informasjons-teknologiske revolusjonen (konvergens) er kilden til det  informasjons-samfunnet som er i ferd med å vokse fram.

EU har en omfattende politisk dagsorden for å nå innovasjonsmålene i Lisboa-strategien. IKT er en nøkkelfaktor i innovasjonsprosessen. Den overordnede planen for EUs IKT-politikk i dag, uansett fagområde, er i2010, A European Information Society for Growth and Employment, et underprogram under ”den nye Lisboa-strategien”. Under denne paraplyen (fra 1. juni 2005) finnes en lang rekke delpolitikker og strategier for enkeltområder som eGovernment, eHealth, eInclusion, næringsvekst, tele-kommunikasjon, kreativ sektor, kultur- og medie-politikk samt forbrukerpolitikk og personvern. Virkemidlene omfatter både forskning, reguleringsinstrumenter og partnerskap. Forskning står i en særstilling gjennom de store rammeprogrammene.

Europas IKT-politiske utfordringer er dels knyttet til å tilpasse regelverk til allmenne utviklinger som konvergens, fremveksten av nye tjenester og det at tjenester, næringer og innbyggere blir stadig mer grenseoverskridende. Videre er arbeidsplassene i stigende grad IKT-og høykunnskaps-baserte. Andre utfordringer er knyttet til miljøspørsmål, den aldrende befolkningen i Europa og den sterke viljen til å kreve sosial inkludering. Dessuten er det et overordnet behov for å skape arbeidsplasser og øke konkurranse-evnen. Informasjons- og kommunikasjons-teknologien (IKT) representerer dessuten en viktig økonomisk sektor (ca 6% av EUs BNP).

De forskjellige initiativene på EU-nivå, som ble varslet ved oppstarten av i2010, er nå på rett spor, iflg. Kommisjonen. Men selv om forskningprogrammene er en fanesak i EU og europeisk næringsliv investerer på et akseptabelt nivå i IKT, klarer ikke Europa å bruke IKT til å skape verdier eller effektivisere driften i samme grad som de dyktigste konkurrentene på verdensmarkedet.

I denne rapporten, som er forfattet av en gruppe fagråder ved EU-delegasjonen, belyses status for EUs arbeid med diverse informasjonspolitiske problemstillinger under i2010-programmet; fra eHelse, eForvaltning og eInkludering til IKT-forskning i det 7. rammeprogram, audiovisuelle medier og opphavsrett samt telekom- og ikke minst – en rekke politisk viktige temaer i tilknytning til utviklingen av Internett.

På flere områder ser vi at tekniske, konkurransepolitiske, forbrukerpolitiske og personvernmessige problemstillinger krysser hverandre, f eks i spørsmål som angår RFID-teknologi eller sammenslutningen mellom Google og DoubleClick. (Siden personvernbeskyttelse er et nasjonalt anliggende, er Kommisjonen her avskåret fra å behandle sistnevnte sak som noe annet enn en antitrust-sak.)

Rapporten tar ikke sikte på å være temamesig uttømmende. Den gir primært informasjon ”i bredden” (med referanse til div. lovverk og andre kilder). Den  behandler aktuelle og viktige problemstillinger på områder der Kommisjonen har forpliktet seg og der informasjon om erfaringene og det videre arbeid antas å være av allmenn interesse.

De enkelte avsnitt er skrevet slik at de kan leses uavhengig av hverandre.