Naturens advokat

Under FN-møtet i Nagoya i oktober kom miljøministre fra 180 land til enighet om en rettferdig fordeling av inntekter fra genressurser og nye mål for å bevare verdens naturmangfold. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har kalt avtalen om tilgang til og rettferdig fordeling av inntekter fra genressurser ”den viktigste, internasjonale miljøavtalen siden Kyotoprotokollen”.  Naturmangfold er dermed blant temaene som er høyest på verdens politiske agenda for tiden. Det passer godt for EU-delegasjonens nye miljøråd, Marie Helene Korsvoll.

- Naturmangfold står for tiden høyt på dagsorden både i EU og Norge, og det er stor interesse for norsk tilnærming i EU. Naturmangfold er et område hvor vi mener vi har noe å bidra med, sier miljøråden.

Internasjonalisten
Korsvoll kom til EU-delegasjonen i slutten av august, og det var den internasjonale faktoren som trakk henne til Brussel. På videregående studerte hun engelsk, tysk, fransk og russisk, og som jusstudent i Bergen hadde hun et opphold i Lyon for å spesialisere seg i internasjonal rett og EU-rett.

- Jeg har alltid vært interessert i språk og forholdene i andre land. I tillegg liker jeg å reise ut, og bli kjent med folk med annen bakgrunn, sier Korsvoll.

Internasjonalt orientert var hun også i Miljøverndepartementet, der hun arbeidet i internasjonal avdeling, i seksjon for polarsaker og samarbeid med Russland. Da det åpnet seg en mulighet i Brussel, var Korsvoll klar for nye utfordringer.

- Og det er kjekt å kunne friske opp fransken igjen, sier hun.

Travel høst
I Brussel er Korsvoll en av to miljøråder ved den norske EU-delegasjonen. Mens kollega Knut F. Kroepelien i hovedsak har ansvaret for klimapolitikk og luftforurensning, fokuserer Korsvoll blant annet på naturmangfold, havmiljø og utfordringer knyttet til kjemikalier og avfall. Og selv om naturmangfold ikke er en del av EØS-avtalen, er miljøhøsten fullbooket for den nye miljøråden.

Blant annet har Norge levert innspill til EUs strategi for biologisk mangfold etter 2010. EU kom i mars med et nytt mål for biodiversitet. Målet er å stoppe tapet av biodiversitet og forfallet av økosystemer i EU innen 2020. I tillegg skal EU gjenopprette økosystemer der det er mulig, og øke EUs bidrag til å forhindre globalt tap av biodiversitet.

- Nå arbeider EU for å lage en strategi for å nå dette målet, og her har Norge kommet med innspill. Norge er langt fremme på en rekke områder her, og vi har derfor tett kontakt med Europakommisjonen om dette, sier miljøråden.

EU viktig for Norge
I tillegg har Norge denne høsten kommet med innspill til EUs revisjon av direktiv om elektrisk og elektronisk avfall (WEEE-direktivet) og direktiv om bruk av farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr (RoHS-direktivet). I denne prosessen spiller Korsvoll en koordinerende rolle.

- Når vi skal komme med innspill, er det en tett dialog mellom EU-delegasjonen og fagdepartementet hjemme i Norge. Jeg tar imot innspill fra Miljøverndepartementet, samtidig som det er min jobb å sondere terrenget i Brussel, forteller miljøråden.

Viktig med nettverk
I tillegg til å komme med innspill må man også skape gode nettverk, poengterer Korsvoll. I september arrangerte Miljøverndepartementet et seminar i Trondheim med tittelen ”EUs naturmangfoldspolitikk – økende betydning for Norge?”.

- Her deltok lederen for naturmangfoldsseksjonen i Europakommisjonen, og seminaret åpnet for god kontakt med ham og hans stab, sier Korsvoll.

Følg Korsvolls rapporteringer hjem til Miljødepartementet på EU-delegasjonens nettsider.