Kronikk: De livsviktige plantene

Det er mye vi tar som en selvfølge, selv noe så vesentlig som grunnlaget for alt liv på jorda. Livgivende stråler fra sola gjør små frø til planter og store trær, som gir oss mat, trevirke og frisk luft.

Jeg snakker selvsagt om fotosyntesen som danner grunnlaget for alt liv. I disse dager, vel og merke noe senere enn vanlig, setter nordmenn spaden i jorda. For noen handler det om å produsere mat. For andre er målet en vakker hage. Felles for alle, uansett målsetning, er gleden og forundringen over å se at det spirer og gror. Å grave i jorda, plante og så er terapi for kropp og sjel.

Vi bønder får tid til ettertanke under våronna. Det ligger en ekstra ærbødighet i det å så. Plantenes bruksområde er nær sagt endeløse - de benyttes til mat, drikke, drivstoff, varme, hus, klær, medisiner. De renser lufta vi puster, og de er råvarer eller ingredienser i alt fra kosmetikk og plastflasker til fiskefôr og boreslam i oljeindustrien.

Dette er fascinerende, og nettopp denne fascinasjonen for plantene og deres betydning for vår eksistens på jorda, var bakgrunnen for den internasjonale ”Fascination of Plants Day” 18. mai. Målet med dagen er å spre kunnskap og begeistring om plantenes fantastiske verden. Hele 600 institusjoner fra 54 ulike land var med på markeringen. I Norge hadde vi arrangementer på Ås, i Trondheim og i Tromsø.

Planter har alltid vært essensielle for menneskets eksistens på jorda. Slik vil det fortsette å være. Allerede i det gamle Egypt, Mesopotamia, India og Kina var kunnskapen om planter ganske betydelig. Og den grunnleggende kunnskapen om hva som skal til for å få et frø til å spire og utvikle seg til en plante vi kan høste og spise, er minst like aktuell i dag. En formidabel teknologisk utvikling endrer ikke på det.

Kunnskap om planter og biologiske sammenhenger er ikke minst avgjørende for å løse globale samfunnsutfordringer knyttet til befolkningsvekst, klimaendringer og økende press på jordas ressurser. Jordas befolkning må produsere mye mer mat. Samtidig vet vi at klimaendringer påvirker produksjonsforholdene – mer i negativ enn i positiv retning.

Årets jordbruksoppgjør er akkurat avsluttet. Norske bønder får mulighet til å få bedre betalt for den innsatsen de gjør for å øke norsk matproduksjon. Motiverte og fornøyde bønder er viktig, men dette alene er ikke nok for å øke produksjonen. Det kreves også oppdatert kunnskap. Derfor satser Senterpartiet mer enn noen gang på forskning knyttet til matproduksjon og andre nyttige måter å utnytte planter på. De neste fire årene skal forskere ved Bioforsk og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås i samarbeid med en rekke andre forskningsmiljøer, legge grunnlaget for oppdatert kunnskap om planter og agronomi. Målet er økt og bærekraftig matproduksjon i Norge. Det må kalles matnyttig forskning.

Bevissthet omkring kulturplantenes betydning for alt liv på jorda var også bakgrunnen for etableringen av Svalbard Globale frøhvelv for litt over fem år siden. I permafrosten inne i fjellene på Svalbard oppbevares akkurat nå 780 000 frøpakker fra hele verden. Denne samlingen kan bli avgjørende for å tilpasse matplantene våre til endrede klimatiske forhold. Frøhvelvet er på den måten et fremtidig skattkammer for global matsikkerhet.

Videre framover må verden videreutvikle systemer som sikrer matforsyning, miljø og helse, både for nåværende og kommende generasjoner. Vi er avhengige av en mer ressurseffektiv matproduksjon, og på sikt må økonomien dreies over i en mer bærekraftig og oljeuavhengig retning. Gjennom avansert teknologi kan alt som i dag produseres av olje også lages av planter.

Plantene er framtidas materiale, vi vil gjerne vite mer om dem.