Slik var det belgiske EU-formannskapet

Det tolvte belgiske EU-formannskapet ble avsluttet 31. desember og stafettpinnen er nå gått videre til Ungarn, som er siste land i den sittende formannskapstrioen. Hovedinntrykket, sett fra ambassadens ståsted, er at formannskapet har fremstått som ryddig, erfarent og effektivt. Man har i det store og hele levert et knirkefritt formannskap, og klart å videreføre en rekke av de viktigste prosessene Belgia overtok 1. juli. Dette til tross for at regjeringen Leterme har sittet som forretningsministerium gjennom hele halvåret, og den politiske agenda har vært dominert av en støyende debatt rundt regjeringskrisen. Belgia har derimot ikke lansert noen større initiativ eller flaggsaker for egen regning. Formannskapet kan dermed betraktes som vellykket, dog uten å være spesielt bemerkelsesverdig.

Belgia har spilt på sin svært brede EU-erfaring og fordelen av nærhet til EUs organer og beslutningsprosesser, og posisjonert seg som en kompromiss- og konsensusbygger mellom EU-institusjonene.  Hovedfokus har vært på oppfølging av løpende prosesser.

Økonomi- og finansrådet (Ecofin) peker seg ut som formannskapets kanskje viktigste arena under Lisboa-traktatens nye institusjonelle oppsett. Ikke minst i lys av den økte oppmerksomhet om Ecofin i forbindelse med krisen og debatten om styrket koordinering av økonomisk politikk.

Belgia har vært i et politisk limbo siden regjeringen Leterme gikk av i april. Det ble avholdt valg i juni, og i etterkant har ulike frontfigurer avløst hverandre i forsøkene på å danne ny regjering uten at man er kommet noen vei. Den konfliktfylte diskusjonen rundt regjeringsdannelsen, og faren for at de fransk- og flamsktalende delene av landet vil gli enda lenger fra hverandre har overdøvet de fleste andre viktige politiske spørsmål. I denne situasjonen har forretningsministeriet Leterme stått uten mandat til å gripe formannskapet an på en mer resolutt måte. En ytterligere begrensende faktor er det belgiske styresett med høy grad av desentralisering og autonomi for ulike regioner og språkgrupper. Håndteringen av en rekke av formannskapets ministermøter/-konferanser - og dermed til stor grad politiske initiativ - har vært delegert fra føderalt nivå til regionale regjeringer som har alle fullmakter på sine tildelte områder.

Formannskapet sett fra belgisk side
Formannskapet selv er godt fornøyd med resultatene, og understreker at den lave profilen har vært tilsiktet: Man valgte å følge Lisboa-traktatens ånd og ambisjoner og nedtone formannskapets politiske profil. Den bakenforliggende tankegangen skal ha vært at belgiske langsiktige interesser er bedre tjent med sterke fellesskapsinstitusjoner, kontinuitet og et helhetlig styringssystem enn for mye makt til vek­s­lende roterende formannskap. Dessuten fremholdes at den belgiske rådspresidenten Herman van Rompuys linje og prioriteringer langt på vei avspeiler bel­gis­ke målsettinger.

Belgias syn på formannskapets rolle etter Lisboa-traktatens ikrafttredelse er først og fremst som en kompromiss- og konsensusbygger mellom EU-institusjonene. På den avsluttende pressekonferansen 20. desember beskrev utenriksminister Vanackere dette med en metafor fra bilteknologien: Ser man EU som et kjøretøy der institusjonene representeres av de fire hjulene (Kommisjonen, Rådet, Europaparlamentet, Høyrepresentanten for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk /den nye utenrikstjenesten EEAS) er formannskapets rolle å fungere som ”antispinn-/ antiskrenskontroll” (”traction control”), som ser til at alle fire hjul trekker i samme hastighet fremover og noen ikke spinner mens andre står stille.

Til forskjell fra Spania sist juni, der regjeringen høstet kraftig kritikk for lav synlighet og dårlig utnyttelse av formannskapet, har kommentarene i belgiske media stort sett vært positive.

Formannskapets mål og resultater
Da Belgia overtok formannskapet 1. juli, var innfasingen av Lisboa-traktaten fremdeles ikke avsluttet, og man var på det rene med at Belgia i likhet med Spania ville ha et overgangsformannskap. Innfasing av Lisboa-institusjonene har derfor vært en overgripende målsetting for formannskapet.

Utover halvåret ledet Belgia rådets arbeidsgrupper for utenrikspolitiske spørsmål på vegne av Høyrepresentanten for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk (HR), og stilte et antall tjenestemenn i sitt utenriksapparat til disposisjon for å avhjelpe HRs kapasitetsproblemer. Man må regne med at det også under det kommende ungarske formannskapet ville være en periode med overlapping mellom formannskapet og HR/Den nye utenrikstjenesten.

Utover dette, valgte Belgia ut fem prioriterte områder for formannskapet:

1)     Den økonomiske agenda der sentrale tema var krisen, økonomisk styresett, vekststrategien Europa 2020, i tillegg til spørsmål knyttet til det indre marked og konkurranse: Formannskapet utpeker Ecofin som sin kanskje viktigste arena, både i lys av det nye institusjonelle oppsettet under Lisboa-traktaten, og i lys av krisehåndteringen og behovet for styrket koordinering av økonomisk politikk. Finansminister Reynders la betydelig innsats i ledelsen av Ecofin utover høsten og utpekes av lokale kommentatorer som den av de belgiske statsrådene som har høstet størst suksess. Under hans ledelse tar formannskapet æren for kompromisset som gjorde det mulig å lose finanstilsynspakken frem til vedtak i Europaparlamentet i september og å få på plass enighet om hedgefondregelverk i oktober. Videre har formannskapet håndtert debatten rundt Rådspresident Herman van Rompuys task force-rapport om økonomisk styring frem mot vedtak på oktobertoppmøtet, og spilt en nøkkelrolle i bestrebelsene for å komme frem til et kompromiss rundt EUs 2011-budsjett.

EUs vekst- og sysselsettingsstrategi Europa 2020: Reformer under Europa 2020 som nøkkelelement for å returnere til langsiktig vekst og forebygging av kriser var ett av de viktigste gjennomgangstemaer for formannskapet. Belgia var første formannskap i strategiens implementeringsfase. Man knyttet en rekke av de uformelle ministermøtene/ minister­konferansen/høynivåmøtene opp mot strategien, og lanseringen av flaggskipinitiativene innenfor innovasjon, industripolitikk, digital agenda, ungdom i utdanning og agenda for ferdigheter og arbeidsplasser. Formannskapet presenterte den første halvårsrapporten om gjennomføringen av strategien på Rådet for generelle saker i desember.

Indre marked /konkurransepolitikk: Belgia satte seg som særskilt mål å sikre enighet om europeisk patent. Det ble utover høsten arbeidet med flere kompromissforslag for å imøtekomme særlig spanske og italienske reservasjoner. Spørsmålet sto sentralt under det uformelle ministermøtet om det indre marked i september, og Belgia sammenkalte til ekstraordinære konkurranseevnerådsmøter rundt temaet i november og desember. Man klarte ikke å komme frem til en fellesbeslutning, men sikret tilstrekkelig støtte for å igangsette prosedyren for forsterket samarbeid hjemlet i Lisboa-traktaten. Dette åpner for at de 11 medlemsland som ønsker å gå videre med europeisk patent kan gjøre dette, selv om øvrige medlemmer stiller seg utenfor. Belgia har dermed brakt europeisk patent et stykke nærmere realisering, selvom det fortsatt er langt frem. Belgia kan også notere seg for å ha drevet på prosessen om forbrukerrettighetsdirektivet: konkurranseevnerådet stilte seg 10. desember bak et kompromissforslag som vil gå videre til debatt i Europaparlamentet i januar.

2)     Den sosiale agendaen herunder konsekvensene av krisen, arbeids- og sosialpolitikken under Europa 2020, fattigdomsbekjempelse og sosiale rettigheter: Kommentatorer gir formannskapet gode skussmål for innsatsen, men samtidig utpekes den sosiale agendaen som det saksfelt der formannskapet har oppnådd færrest konkrete resultater. EU har i utgangspunktet begrenset kompetanse på dette området. Belgia la derfor opp til konferanser og seminarer med utveksling av erfaringer og best practices som mål. Arbeids- og sosialpolitikken innenfor debatten rundt Europa 2020- strategien fokuserte på blant annet ”grønne jobber”, demografiutfordringer (sikre aktiv aldring), bedre håndtering av utfordringer med restruktureringer, utvikle flexicurity samt likestilling og likelønn. Samtidig var fokus rettet spesielt inn mot konsekvensene av den økonomiske krisen.

På det avsluttende møtet i Arbeids- og sosialministerrådet  (EPSCO) i desember ble ministrene enige om rådskonklusjoner i tilknytning til de nevnte temaer. Videre ble det lagt inn sosiale elementer i drøftelsene på flere uformelle ministermøter, eksempelvis energiministermøtet der man drøftet energifattigdom og tiltak overfor de ca. 50 millioner EU-borgere som har utilstrekkelig tilgang til rimelig energi til fyring, belysning, transport. Formannskapet holdt debatten rundt EUs ikke-diskrimineringsdirektiv i live og leverte en statusgjennomgang for sistnevnte til EPSCO i desember. Det ble avholdt konferanser blant annet om diskriminering i finanssektoren og på boligmarkedet (”access to housing”).

3)     Under klima og miljøagendaen brukte det belgiske formannskapet høsten til å forberede EUs posisjoner til klimakonferansen COP 16 i Cancun, men klarte ikke å forsere diskusjonen om økt ambisjonsnivå for utslippsreduksjoner (fra 20 til 30 prosent). Formannskapet løftet videre opp temaet biologisk mangfold: Det ble avholdt en EU-ministerkonferanse i september i Gent, i forberedelsen til FNs biodiversitetskonferanse i Nagoya i oktober. Formannskapet integrerte klimaspørsmål og grønn vekst i drøftelsene på en rekke av de  uformelle ministermøtene, så som energi, samferdsel, konkurranseevne og forskning/innovasjon. Som ledd i arbeidet med grønn økonomi tok Belgia opp bærekraftig materialbruk (sustainable materials management) på det uformelle ministermøtet i juli samt i rådskonklusjoner på desembermøtet. På regelverkssiden sikret Belgia enighet om direktivet om kjemikalier i elektrisk/elektronisk avfall (EE-avfall), samt noe fremdrift i diskusjonene om krav til CO2-utslipp for varebiler, biocider og EE-avfall. Det har vært liten fremdrift for nytt GMO-regelverk og jorddirektivet.

4)     På det justis- og innenrikspolitiske feltet tok formannskapet utgangspunkt i Stockholm­programmet og fokuserte på asyl, migrasjon og videreføring av arbeidet med EUs strategi for indre sikkerhet, herunder europeisk samarbeid om forebygging av kriminalitet. Dette var tema for det uformelle justis- og innenriksministermøte i juli. Formannskapet satte dessuten på dagsorden drøftelse av en fremtidig europeisk påtalemyndighet. Det ble avholdt konferanser og seminarer om blant annet temaene asyl, migrasjon, menneskehandel og vold mot kvinner. Rådet vedtok fornyet direktiv mot menneskehandel, vern av barn mot seksuell utnyttelse og igangsatte forsterket samarbeid om lovvalg ved skilsmisser.

5)     Med hensyn til EUs utvidelsesprosess har formannskapet lagt vekt på å opprettholde fremdriften for landene på Vest-Balkan og Tyrkia. Belgia er i utgangspunktet ikke blant de fremste utvidelsespådriverne: Man fremholder at utvidelse bør skje etter objektive kriterier, og at kandidatland må vise at de er modne/i stand til å bli medlemmer. Utvidelse bør ikke bør brukes som et middel for å fremme reformprosesser, freds- og forsoningsprosesser, m.m. (”enlargement as a merit driven, not a calendar driven process”). Belgia fastholder derfor at utvidelsesprosessen på Balkan ikke bør forseres av politiske grunner, og at man bør unngå å gjenta feil som ble gjort i forbindelse med Romanias og Bulgarias tiltredelse, som etter belgisk syn hadde gått for fort og landene var blitt medlemmer før de var modne.

Formannskapets kanskje viktigste konkrete bidrag er utmeislingen av tekst til rådskonklusjon i oktober som anmodet Kommisjonen om å påbegynne arbeidet med en vurdring ”avis” for Serbia. Belgia ledet dialogen med Nederland for å tilfredsstille nederlandsk krav om å tydeliggjøre Serbias forpliktelser overfor den internasjonale krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia. Belgia er også fornøyd med at Montenegro fikk status som kandidatland i inneværende formannskapsperiode. Formannskapet mener at man har lykkes med å ivareta tempoet i Kroatias tiltredelsesforhandlinger, i lys av at fem kapitler ble ferdigforhandlet. Formannskapet vil likevel ikke spå når forhandlingene kan ventes å være avsluttet. Medlemskapsforhandlingene med Island ble åpnet under det belgiske formannskapet 27. juli. I forbindelse med Tyrkia håpet formannskapet at det ville være mulig å åpne i alle fall ett forhandlingskapittel (konkurranse), og utenriksminister Vanackere hadde flere møter med Tyrkia for å søke å bevare fremdriften i prosessen. Dette lyktes man imidlertid ikke med, og Belgia blir dermed stående som det første formannskap uten åpning av noe kapittel i forhandlingene med Tyrkia.

6)      Annet: På helseområdet gir lokale kommentatorer det belgiske formannskapet positiv omtale for kompromissbyggingen i drøftelsene mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester og direktiv om tiltak for å hindre distribusjon av forfalskede legemidler. Man lyktes å sikre enighet om direktivene på tampen av formannskapet i desember.

Med hensyn til samferdsel og miljø får Belgia æren for å ha fremmet et kompromissforslag som gjorde det mulig for samferdselsministrene i oktober å bli enige om en enighet om revisjon av Eurovignettdirektivet etter at dette arbeidet hadde stått stille de siste to årene. Dette omtales i media som “...a significant diplomatic coup for the country's caretaker government”.

Med hensyn til samferdsel satte Belgia integrering av vannbåren nærtransport i et enhetlig europeisk transportsystem på dagsorden, med den målsettingen at nærskipstrafikken og trafikken på innenlands vannveier skal kunne operere fritt på det indre marked, uavhengig av flagg. Formannskapet gjorde dette til hovedtema for det uformelle samferdselsministermøtet i september, og fikk i oppfølgingen frem mot transportrådsmøtet i desember tilslutning til sitt konsept for nedbygging av barrierer og forenkling av administrative prosedyrer

ASEM-toppmøtet: Belgia igangsatte forberedelser til ASEM-toppmøtet alt før Lisboa-traktaten trådte i kraft, og beholdt vertskapsrollen også under det nye institusjonelle oppsettet. Toppmøtet ble suksessfullt avviklet i Brussel 4-5. oktober, hadde en høy profil med deltakelse av 11 statsledere fra asiatisk og 20 fra europeisk side, og markerte seg som det største enkeltstående arrangement under det belgiske formannskapet. Det fikk et ”belgisk stempel”, med tre belgiske representanter i spissen: Kong Albert II som vert, rådspresident van Rompuy som møteformann og statsminister Leterme som leder for formannskapet. Formannskapet setter videre på sin plusskonto at man klarte å komme i havn med forhandlingene om frihandelsavtale med Sør-Korea. Avtalen, som skal være den hittil mest ambisiøse frihandelsavtalen mellom EU og et tredjeland, ble undertegnet på toppmøtet med Sør-Korea i Brussel 6. oktober etter ASEM-toppmøtet.