Europaparlamentet godkjente pasientrettighetsdirektivet

Etter det nye direktivet kan en pasient velge å få utført behandling i utlandet og få kostnadene betalt av egent hjemland når den aktuelle behandlingen er del av helsetjenestetilbudet i eget land. For at en skal få tilbakebetalt utgifter til sykehusbehandling i utlandet som en har valgt selv, kreves det forhåndsgodkjenning fra egen stat. Med sykehusbehandling mener en i direktivet opphold i sykehus over minst en natt, eller behandling som er høyt spesialisert og krever dyrt medisinsk utstyr.

En stat kan nekte å gi forhåndsgodkjenning til sykehusbehandling utenlands dersom behandlingen kan gis innen medisinsk forsvarlig tid i hjemlandet, eller den anses å medføre uakseptabel risiko. For behandling og helsetjenester som skjer utenfor sykehus kreves det ikke forhåndsgodkjenning for å få tilbakebetalt utgiftene.

Refusjon
Pasienten kan få betalt tilbake utgiftene opptil det pasienten ville fått dekket i egen medlemsstat.  Dersom behandlingen var billigere i utlandet, har en krav på å få tilbakebetalt det betalingen faktisk kostet.  Dekning av reise- og oppholdsutgifter omfattes ikke av direktivet.

Kontaktpunkt for informasjon
Alle land skal opprette kontaktpunkter som kan gi informasjon til pasienter så de kan gjøre informerte valg. Kontaktpunktene skal gi informasjon om hvilke rettigheter direktivet gir, om tilgangen på ulike tjenester og behandlingsmuligheter i landet, kvalitet og sikkerhet forbundet med helsetjenestene, priser, klageordninger og erstatningsordninger.

Direktivet skal stimulere til samarbeid mellom landene om helsetjenester.  Det oppfordres til samarbeid på regionalt og lokalt nivå og samarbeid mellom naboland langs landegrensene.

Direktivet ber Kommisjonen støtte videreutviklingen av europeiske nettverk mellom helsetjenesteytere og referansesentre/ekspertmiljøer i medlemslandene, særlig for sjeldne sykdommer.  Målet er at en gjennom slikt samarbeid skal bedre tilgangen på ekspertbehandling og diagnostikk for alle pasienter som trenger høyt spesialisert eller spesiell behandling i Europa. 

30 måneder for endringer i nasjonalt regelverk
Direktivet fastslår også at når et legemiddel eller type medisinsk utstyr er godkjent for markedsføring i ett medlemsland og forskrevet til en pasient der, skal pasienten få utlevert det også i et annet medlemsland. 

Gjennom frivillig samarbeid skal EU også hjelpe medlemslandene til å få fram mer objektiv, kunnskapsbasert informasjon om effekten av ulike behandlingsmetoder.  Kommisjonen skal derfor støtte samarbeid om medisinske metodevurderinger mellom nasjonale myndigheter og fagmiljøer som arbeider med dette, slik at en hindrer unødig dobbeltarbeid i medlemslandene.

Med godkjenningen i Europaparlamentet mangler det kun en siste juridisk og språklig gjennomgang og et formelt vedtak i Rådet før direktivet blir publisert i EU’s Offisielle Tidende. Deretter har medlemslandene 30 måneder til å gjøre de nødvendige endringer i nasjonalt regelverk. Direktivet skal dermed være fullt ut implementert i EU i 2013.