Hormonforstyrrere på dagsordenen

Kronikken er skrevet av Ida Auken, miljøminister (Danmark), Ville Niinistö, miljöminister (Finland), Svandís Svavarsdóttir, miljøminister (Island), John Johannesen, landsstyremedlem (Færøyene), Anthon Frederiksen, landsstyremedlem (Grønland), Erik Solheim, miljø- og utviklingsminister (Norge), Lena Ek, miljøminister (Sverige), Karin Sjögren, miljøminister (Åland).

Vi nordiske miljøministre gjør nå en felles innsats for å identifisere og begrense bruken av hormonforstyrrende stoffer, skriver Erik Solheim i en kronikk sammen med de nordiske miljøministrene.

Vi vil arbeide for å få mer lovgivning i EU som kan beskytte forbrukerne, og arbeide for gode og ambisiøse internasjonale retningslinjer på området. Samtidig arbeider vi sammen for at industrien nå skal forplikte seg til å ta større ansvar for å utfase de problematiske stoffene, forbedre forbrukeropplysningen og utvikle alternativer til mulig hormonforstyrrende stoffer.

Hormonforstyrrende stoffer er en enorm utfordring som vi først nå begynner å forstå alvoret av. Stadig flere undersøkelser peker mot at våre barn, barnebarn og dyrelivet utsettes for alvorlig risiko. Det er over 20 år siden forskerne fant ut at stoffer i omgivelsene våre, for eksempel ftalater og PCB-er, kan påvirke både menneskers hormonbalanse og dyrelivets forplantningsmuligheter.

I Danmark og Norge er sædkvaliteten hos unge menn blant verdens laveste, og forekomsten av bryst- og testikkelkreft har steget i alle de nordiske landene de siste 20 årene. Det er mer enn ti år siden EU la fram en strategi som skulle fokusere på hormonforstyrrende stoffer. Men det har ikke skjedd nok. Vi trenger handling – og de nordiske landene er klare til å gå i bresjen både nasjonalt, i EU og internasjonalt.

Mange av fortidens syndere som DDT, PCB og dioksin er allerede forbudt eller begrenset på grunn av risikoen de utgjør for mennesker og miljø. Men fortsatt mangler det både kriterier for når et stoff er hormonforstyrrende, og en felles EU-lovgivning på området. Vi utsettes daglig for et vell av stoffer, og det innebærer at det kan oppstå kombinasjonseffekter av stoffene, eller såkalte cocktaileffekter, og det skal det gjøres noe med. Vi nordiske miljøministre er enige om å legge press på EU for å beskytte forbrukerne, og arbeide for gode og ambisiøse globale retningslinjer.

Inntil lovgivningen i EU er på plass, er det behov for at industrien tar økt ansvar. Kjemikalieindustrien er allerede godt i gang med å vurdere risikoen ved kjemikaliene, som følge av den nye europeiske kjemikalielovgivningen, REACH. Her er det industriens ansvar å sikre at kjemikalier brukes forsvarlig. Men industrien må også ta et moralsk ansvar for produktene de produserer. Dette gjelder spesielt der stoffene brukes i hverdagsprodukter, som for eksempel kosmetikk, næringsmidler, tekstiler og leketøy. Og det må også stilles større krav til kjemikalieindustrien om å bruke de nyeste undersøkelsene og testmetodene i vurdering av kjemikalier.

Det finnes virksomheter i de nordiske landene som allerede har utviklet eller er i full gang med å utvikle trygge alternativer til for eksempel ftalater («stoff som mykgjør plast og som finnes i alle husholdninger, som plastposer».)

Det er den riktige veien å gå, og de gode eksemplene må følges opp av langt flere virksomheter.

Forbrukeren kan gå etter miljømerker som Svanen og Blomsten. Men industrien må også påta seg et ansvar – dels ved å opplyse forbrukerne om innholdet i produktene, dels ved å utvikle miljøvennlige og sunne alternativer til for eksempel parabener og bisfenol A.

De nordiske landene økte i 2010 samarbeidet og skjerpet den nordiske profilen rundt hormonforstyrrende stoffer og kombinasjonseffekter. I Danmark har miljøministeren innført et forbud mot to utvalgte parabener i produkter for barn i alderen null til tre, og landet er også i gang med å forberede et forslag til et EU-forbud mot kombinasjoner av ftalater. I Sverige har miljøministeren satt i gang en utredning av bisfenol A, og hormonforstyrrende stoffer er et viktig element i en kommende fireårig kjemikaliebehandlingsplan til 100 millioner svenske kroner. I Norge foreslår Miljøverndepartementet å forby flere miljøgifter i forbrukerprodukter, og samtidig er det lansert en ny hjemmeside (Erdetfarlig.no) med råd om farlige stoffer og sikre produkter. Også de andre nordiske landene har tiltak på trappene.

Under Sveriges formannskap for EU høsten 2009 vedtok de europeiske miljøministrene å fokusere mer på hormonforstyrrende stoffer og kombinasjonseffekter. Det er viktig at denne innsatsen ikke stanser opp. Sammen vil vi sørge for at hormonforstyrrende stoffer tar en større del av den politiske dagsordenen, og mindre del av våre daglige omgivelser. Det dreier seg egentlig om å bevare det sårbare økosystemet vårt.