Ungdommens mann

Finn Denstad jobber som nasjonal ekspert i Brussel. Foto: Silje Mjelle

Generaldirektoratet for utdanning, kultur og ungdom har vært Denstads arbeidsplass siden han begynte i sin jobb som nasjonal ekspert i januar 2009. Her jobber han i ungdom- og politikkenheten og kan fortelle om en spennende arbeidshverdag.

- Vi er med og former hvordan europeiske ungdommer har det i sin hverdag og det er utrolig givende og lærerikt. Ungdomspolitikk er et politikkområde hvor EU som utgangspunkt har begrenset kompetanse. Medlemslandenes ungdomspolitikk er først og fremst et internt anliggende. Men etter at Kommisjonen utga en hvitebok på dette feltet i 2001 har EU blitt en viktig aktør for å fremme en europeisk ungdomspolitikk som understreker viktigheten av at ungdom trekkes aktivt med i politiske beslutningsprosesser, sier Denstad.

Ungdomspolitikk er igjen et "hett" tema i Brussel etter at Kommisjonen i april la fram en ny meddelelse om EUs ungdomspolitikk. Meddelelsen, som er utarbeidet i nær konsultasjon med medlemslandene og med innspill fra ungdom over hele Europa, presenterer en ny strategi for hvordan EU skal jobbe med ungdomspolitikk i det kommende tiåret, perioden 2010 til 2018. Dokumentet vil også være en viktig veiledning for medlemslandene.

- Strategien presenterer tre overordnede målsettinger for hele niårs-perioden: skape flere muligheter for ungdom innen utdanning og sysselsetting, bedre ungdoms tilgang til og deltakelse i samfunnet, samt fremme solidaritet og felleskap blant ungdom. I tillegg presenteres åtte prioriterte områder for de første tre årene: Utdanning, sysselsetting, helse/sport, frivillighet, sosial inkludering, globale ungdomsspørsmål, kreativitet og entreprenørskap og ungdoms deltakelse. Etter tre år vil disse områdene bli gjennomgått og revidert i nært samarbeid med medlemslandene, understreker Denstad.

Og det er nettopp samarbeid som karakteriserer ungdomspolitikkområdet. Siden EU har begrenset kompetanse på feltet er det meget viktig å komme fram til målsetninger og arbeidsmetoder i samarbeid med medlemslandene. Denstad forteller at det hele tiden er et trepartssamarbeid mellom Kommisjonen, Rådet og medlemslandene for å utforme politikken på området.

- Gjennom den åpne koordineringsmetoden blir landene enige om mål for å oppnå de satte prioriteringene. Disse blir forpliktende for medlemslandene gjennom en resolusjon i Rådet. Etter en periode rapporterer medlemslandene til Kommisjonen om hvordan de har jobbet for å oppnå målene og Kommisjonen går så gjennom rapportene. På bakgrunn av disse foreslås det så reviderte eller nye målsetninger, og på denne måten drives ungdomspolitikken framover, sakte, men sikkert, sier Denstad og understreker at det selvsagt er store forskjeller mellom de enkelte medlemslandene.

- Enkelte medlemsland har kommet lengre i sitt arbeid med ungdomspolitikk enn andre, men likevel kan alle lære av hverandres erfaringer. Det er også ofte slik at de landene som ikke tradisjonelt har hatt feltet som en prioritet tenker på en ny og spennende måte som mer rutinerte land kan lære av. 
 
Ungdom og finanskrisen
Den finansielle krisen verden er inne i har også en virkning for ungdommen i Europa. Ungdom er spesielt sårbare på arbeidsmarkedet, og arbeidsledigheten er over dobbelt så høy blant ungdom som blant resten av befolkningen.

- Å anerkjenne verdien av å satse på ungdommen er spesielt viktig i den tiden vi er inne i nå. Vi ser at ungdommens situasjon er høyere på den politiske dagsorden i denne krisetiden, og mange av de nasjonale tiltakspakkene inneholder særskilte tiltak for å redusere arbeidsledigheten blant unge. Mange benytter anledningen til å satse på høyere utdanning og det er positivt. Det er viktig at landene innser at dersom man neglisjerer ungdommen i denne tiden, vil det få alvorlige fremtidige konsekvenser for en hel generasjon, avslutter Denstad.