Hovedpunkter i Reformtraktaten

DEMOKRATI OG ÅPENHET

Mål og verdier: EUs målsetninger og felles verdigrunnlag tydeliggjøres. Det slås fast at EUs felles verdigrunnlag gjelder i et samfunn preget av mangfold, likebehandling, toleranse, rettferdighet, solidaritet og likestilling. Unionens mål er å fremme freden, verdigrunnlaget og befolkningens velferd.

Styrket nærhetsprinsipp: Traktaten understreker at EUs institusjoner skal arbeide i tråd med nærhetsprinsippet. For å bygge opp under dette styrkes de nasjonale parlamentenes rolle. De skal alltid få tilsendt forslag til EU-rettsakter fra EU-institusjonene samtidig som regjeringene får dem. Nasjonale parlament kan på visse betingelser pålegge Europakommisjonen å revurdere forslag. Maktfordelingen mellom EU og medlemslandene vil bli tydeligere ved at det slås fast på hvilke områder EU har myndighet og hvor myndighet deles med medlemslandene.

Europaparlamentet styrkes: Medbestemmelsesprosedyren hvor Rådet og Europaparlamentet i fellesskap er lovgivende blir hovedregel og vil gjelde på flere områder.

Charteret om grunnleggende rettigheter: Charteret tas ikke med i traktaten, men gjøres juridisk bindende gjennom en henvisning. Charteret som ble vedtatt i 2000 kombinerer tradisjonelle menneskerettigheter, rettsprinsipper, samt økonomiske og sosiale rettigheter med nyere problemstillinger som miljøvern og forvaltningsskikk. Storbritannia har bedt om unntak som sikrer at charteret ikke gir nye rettigheter som ikke allerede er innarbeidet i britisk lov. Også Polen har sagt at de vil be om unntak.

Borgerinitiativ: Reformtraktaten beholder borgerinitiativet som var med i den foreslåtte Forfatningstraktaten. Det vil si at hvis det samles inn én million signaturer for en sak kan Kommisjonen oppfordres til å legge fram et lovforslag.

EFFEKTIVITET OG HANDLEKRAFT

To deler: Reformtraktaten kommer til å ha to deler; én om overordnede målsetninger, institusjonelle regler og den felles utenrikspolitikken (FUSP). Den andre delen omhandler de ulike politikkområdene (unntatt FUSP). Søylestrukturen avskaffes, og politi- og strafferettslig samarbeid som har vært under søyle 3 plasseres i en overstatlig ramme sammen med blant annet asyl og innvandring. Dette betyr at hele justis- og innenrikssamarbeidet heretter underlegges de samme regler som tradisjonelt EU-samarbeid, med andre ord at Europaparlamentet med visse unntak får medbestemmelse.

Mindre enstemmighet: Kvalifisert flertall vil erstatte enstemmighet på en rekke områder i Rådet. Dette skal bedre EUs evne til å ta beslutninger og gjelder blant annet på det nevnte politi- og justissamarbeidet. Samtidig innføres det en ”nødbremse” som medlemsland under visse betingelser kan bruke for å overføre beslutningen til Det europeiske råd (DER – stats- og regjeringsledernes organ) hvor vedtak krever enstemmighet.

Ny definisjon av kvalifisert flertall: For å ha kvalifisert flertall i Rådet må et forslag i dag støttes av minst 255 av 345 vektede stemmer i Rådet og et simpelt flertall av medlemslandene, i tillegg kan det kreves at forslaget har minst 62 prosent av EUs innbyggere bak seg. Dette systemet med såkalt ”trippel majoritet” erstattes fra 2014 (medlemsland kan fram til 2017 kreve å bruke det gamle systemet) av en dobbelt majoritet. Med det nye systemet må et forslag støttes av minst 55 prosent av medlemslandene som representerer minst 65 prosent av EUs innbyggere.

Fast president for Det europeiske råd: For å få økt kontinuitet erstattes det roterende formannskapet av Det europeiske råd av en fast president som velges av DER for to og et halvt år av gangen. Det europeiske råd blir formelt en ny institusjon.

Det markeres i år at det er 50 år siden Romatraktaten ble signert.

PRIORITERTE POLITIKKOMRÅDER

Styrket utenrikspolitisk rolle: For å gi EU større tyngde utenriks- og sikkerhetspolitisk styrkes posisjonen som høyrepresentant for utenrikspolitikken. Stillingen som i dag innehas av Javier Solana får en dobbeltrolle ved å også bli visepresident i Kommisjonen med ansvar for utenrikssaker, samtidig som den blir fast leder for ministermøtene i Rådet på utenriksområdet. Dette skal støttes opp av en felles utenrikstjeneste underlagt høyrepresentanten. Den vil ikke erstatte medlemslandenes diplomatiske representasjon, og det er foreløpig uklart hvordan dette i praksis vil fungere. 

Energi og klima kommer med: Det sterke fokuset på klima og energi har ført til at disse politikkområdene kommer med i traktaten. Det innføres et eget rettsgrunnlag for EUs politikk på energifeltet. EUs energipolitikk skal blant annet fremme forsyningssikkerhet, energieffektivitet og utvikling av fornybar energi. Det påpekes også at avgjørelser i energipolitikken tas i ”en ånd solidaritet”.  Det legges til et punkt om at EU på det internasjonale plan skal fremme tiltak for å løse de regionale og globale miljøproblemer, og spesielt nevnes klimaendringene.

IFyrverkeri hører med når EU feirer med år. Her fra Branderburger Tor i Berlin. Foto: Kommisjonen.