Europa på nett

Hovedpunkter
De viktigste resultatene fra telekom-rådsmøtet 3.desember i Brussel er:

· Framdriften i arbeidet med en beslutning om handlingsprogrammet for EUs radiospektrumpolitikk ble diskutert. Europakommisjonens forslag ble generelt hilst velkommen, men betydelig usikkerhet om den foreslåtte timeplanen. Mange medlemsstater opptatt av nasjonal styring av visse deler av frekvensforvaltningen.

· Framdriften i arbeidet med en ny forordning om Det europeiske byrået for nettverks- og informasjonssikkerhet (ENISA) ble drøftet. Tre spørsmål er særlig viktig å drøfte videre framover: ENISAs oppgaver, mandatets varighet, og organisering og finansiering av ENISAs virksomhet.

· Det ble vedtatt rådskonklusjoner om investeringer i bredbånd. Rådet slutter opp om målsettingene om at alle EUs innbyggere i 2020 skal ha tilgang til bredbåndshastigheter på over 30 megabit i sekundet

· Det ble vedtatt rådskonklusjoner om krysskoblinger mellom flaggskipsinitiativene digital agenda og innovasjonsunionen. En integrert europeisk innovasjonsstrategi krever utvikling av et fullt ut virksomt digitalt indre marked til nytte både for næringslivet og innbyggerne.

· Statusrapport fra Europakommisjonen om utviklingen av roaming-tjenester i EU ble lagt fram. Fullstendig rapport legges fram i juni 2011.

Forslag til Råds- og Europaparlamentets beslutning om EUs første handlingsprogram for radiospektrumpolitikk
Ministrene drøftet Europakommisjonens forslag til det første handlingsprogrammet for EUs radiospektrumpolitikk på basis av fire spørsmål fra Formannskapet. Ikke overraskende var det bred enighet om at radio spektrum programmet ville bidra positivt til utviklingen av det digitale samfunnet, til gjenreisning av økonomisk vekst og styrking av EUs langsiktige konkurransekraft. Bestemmelsene om trådløst bredbånd ble pekt på som de viktigste og mest presserende elementene i forslaget, selv om en del ministre mente de foreslåtte tidsrammer var litt for ambisiøse. Enkelte medlemsstater ville også reservere seg mot enkelte elementer i spektrumforvaltningen på EU-nivå; det må tas tilstrekkelig hensyn til nasjonale forhold. Det var videre bred enighet om nytteverdien av en inventering av spektrumbruken i EU. Østlige medlemsstater med grenser til ikke EU-medlemsstater ønsket EUs bistand til koordinering av spektrum bruk.

Formannskapets framdriftsrapport dannet grunnlag for diskusjonen mellom ministrene. Etter diskusjonen i Rådsmøtet vil en detaljert gjennomgang i Rådsarbeidsgruppen vil bli en viktig oppgave for det ungarske formannskapet i første halvår neste år med sikte på å nå politisk enighet som grunnlag for forhandlinger med Europaparlamentet.

Europaparlamentets energikomité (ITRE-komiteen) skal ha sin første diskusjon om forslaget den 9.desember. Den svenske MEP Gunnar Hökmark (EPP) er oppnevnt som rapportør.

Det europeiske byrået for nettverks- og informasjonssikkerhet (ENISA)
Rådet diskuterte de to forslagene angående ENISA; det ene gjelder forlengelse av det nåværende ENISAs mandatperiode og det andre et forslag om ny forordning for å styrke og modernisere ENISA. Formannskapet hadde framlagt en framdriftsrapport som grunnlag for diskusjonen. Diskusjonen bekreftet inntrykket fra gjennomgangen i Rådsarbeidsgruppen: Alle medlemsstater hilste Europakommisjonen forslag velkommen. Rådet pekte på følgende tre spørsmål som særlig viktig å drøfte videre fram mot en felles posisjon fra Rådet: ENISAs oppgaver, mandatets varighet, og organisering og finansiering av ENISAs virksomhet.

EP har pt ikke avgitt sin innstilling i 1. lesning. Rapportør er Giles Chichester, (ECR), UK.

Sammenhengen mellom flaggskipsinitiativene Digital Agenda (DA) og Innovasjonsunionen
Rådet vedtok formannskapets forslag til Rådskonklusjoner. Hensikten med konklusjonene er å understreke at en integrert europeisk innovasjonsstrategi krever utvikling av et fullt ut virksomt digitalt indre marked til nytte både for næringslivet og innbyggerne.

Det er stor enighet blant medlemsstatene om at DA og Innovasjonsunionen er positive initiativ som vil støtte opp under ”Europe 2020” strategien for bærekraftig vekst og sysselsetting, og at et digitalt marked vil være en hoveddrivkraft for EUs økonomiske og sosiale modernisering. Utrulling av (ultra) høyhastighets bredbånd i EU betraktes som et av de viktigste grepene for økt produktivitet i næringsliv og samfunn. Dette kommer godt til uttrykk i Rådskonklusjonene om utbyggingen av bredbånd i Europa (se neste punkt).

”Bredbånd i Europa: Investering i digitalt drevet vekst”
Telekom-ministrene vedtok Rådskonklusjoner om EUs bredbåndstrategi basert på Europakommisjonens melding om ”Bredbånd i Europa: investeringer i digitalt drevet vekst” (KOM 2010/472).

Rådet slutter opp om målsettingene om at alle EUs innbyggere i 2020 skal ha tilgang til bredbåndshastigheter på over 30 megabit i sekundet, og at minst halvparten av husholdningene i EU skal ha abonnement på en forbindelse på over 100 megabit i sekundet. Rådet understreker at utrullingen av høyhastighetsbredbånd så langt mulig bør baseres på en markedsdrevet og teknologinøytral måte, men Rådet ber også om at Europakommisjonen i 2011 legger fram et forslag til medfinansiering av bredbåndsutbyggingen med offentlige midler (både EU og nasjonale midler) samt retningslinjer og veiledninger for slik finansiell bistand. I 2013 bes Europakommisjonen komme med forslag til rasjonalisering av finansiering av høyhastighetsbredbånd.

Rådet oppfordrer medlemsstater blant annet til å ta størst mulig hensyn til NGA-anbefalingen og gjennomføre det foreslåtte Radio Spektrum Programmet som tidsmessig planlagt, og legge til rette for effektive private investeringer.

Eventuelt

Statusrapport om utviklingen av roamingtjenester i EU
Europakommisjonen informerte Rådet om evalueringen av utviklingen av roaming tjenester i EU slik dette kom fram i Europakommisjonens melding (KOM 2010/356). Europakommisjonen vil legge fram en full gjennomgang av erfaringene med Roaming forordningen innen utgangen av juni 2011. I denne meldingen vil man også vurdere spørsmålet om videre regulering av roaming tjenestene er nødvendig eller om forordningen kan oppheves i 2012. Det forventes et høringsdokument fra Europakommisjonen før jul om alternative løsninger på hvordan spørsmålet kan håndteres.

Forum for forvaltning av Internet
Formannskapet og Europakommisjonen informerte Rådet om det femte møtet i IGF – Internet Governance Forum – som er det globale forumet for informasjonsutveksling og diskusjon mellom myndigheter og ulike ”stakeholders” om informasjonssamfunnsspørsmål. Møtet ble holdt i Vilnius 14-17 september. Europakommisjonens rapport følger her.