Oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten

Regjeringen legger i dag fram oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten.

- Forvaltningsplanen er en balansert og god løsning. Den forener målet om å utvikle arbeidsplasser og næringsliv i nord med hensyn til fisk og miljø. Regjeringen vil opprettholde leteaktiviteten etter olje og gass, og la oljeindustrien få tilgang til interessante letearealer innen miljømessig forsvarlige rammer, sier statsminister Jens Stoltenberg.

- Regjeringen har nå lagt rammene for petroleumsvirksomheten i dette området og kommet til at det i skal ikke gjennomføres konsekvensutredning etter petroleumsloven i Nordland VII, Troms II og i uåpnede deler av Nordland IV, V og VI i denne stortingsperioden, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

- Det legges opp til kunnskapsinnhenting særlig i store deler av den nordøstlige delen av Norskehavet, konsekvensutredning i Barentshavet sør og tilrettelegging for petroleumsvirksomhet i åpnede områder. Olje- og energi departementet vil få i oppgave å gjennomføre kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av Nordland IV, V, VI, VII og Troms II, sier Stoltenberg.

- Jeg er veldig fornøyd med at vi har lagt fram en solid og oppdatert plan for forvaltning av havområdene i Barentshavet og utenfor Lofoten. Havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja regnes som noen av de mest verdifulle områdene langs kysten. Her blir det ikke konsekvensutredning, men ytterligere innhenting av kunnskap. Samlet har vi funnet en god avveining mellom miljøhensyn og petroleumsvirksomhet, sier miljø- og utviklingsministeren.

Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet gjennomfører kunnskapsinnhenting om virkninger og ringvirkninger av økt satsing på verdiskaping som reiseliv og fiskerirelaterte virksomheter.

- Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen. Arbeidet vil starte opp raskt. Temaene for kunnskapsinnhenting vil bl.a. inkludere samfunns- og næringsmessige ringvirkninger fastsatt i samspill med regionale og lokale myndigheter, sier Solheim

I tråd med forvaltningsplanen fra 2006, er regjeringens vurdering at miljøtilstanden i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten fortsatt i hovedsak er god. Utfordringene i perioden fram mot 2020 er langtransportert forurensning, klimaendringer og havforsuring. I tillegg er det risiko for akutt oljeforurensning, og det er nedgang i sjøfuglbestandene.

Rammer for petroleumsvirksomhet
Regjeringen har vurdert rammer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet – Lofoten på nytt.

Følgende rammer for petroleumsvirksomheten skal gjelde i forvaltningsplanområdet Barentshavet – Lofoten:

1.       Det nordøstlige Norskehav (Nordland I, III, IV, V, VI og VII, og Troms II)

- I de åpnede deler av Nordland VI vil det ikke være petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden. Det vil heller ikke bli utlyst nye blokker i området i denne stortingsperioden. I forbindelse med kunnskapsinnhentingen for de uåpnede områdene, vil en vurdere behovet for en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget også for åpnet areal.

- Det gjennomføres ikke konsekvensutredning etter petroleumsloven i Nordland VII og Troms II og i uåpnede deler av Nordland IV, V og VI i denne stortingsperioden.

- MAREANO-programmet skal fullføre kartleggingen av havbunnen i Nordland VI i 2011, og deretter i de øvrige områdene som ennå ikke er kartlagt.

- Fullføre kartlegging og styrke overvåkning av sjøfuglbestandene i området gjennom SEAPOP, og øke kunnskapen om hvordan disse påvirkes av menneskelig aktivitet.

- Olje og energidepartementet gjennomfører kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av Nordland IV, V, VI, VII og Troms II. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes i en eventuell konsekvensutredning om petroleumsvirksomhet. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen. Arbeidet vil starte opp raskt.

Temaene for kunnskapsinnhenting vil bl.a. inkludere samfunns- og næringsmessige virkninger og ringvirkninger, herunder virkninger for reiseliv og fiskerinæringen. Temaene vil bli fastsatt i samspill med regionale og lokale myndigheter, sektormyndigheter og fagmiljøer. I uåpnede deler av Nordland IV og V vil det også være behov for å styrke kunnskapen om petroleumsressursene gjennom seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger i regi av Oljedirektoratet og i dialog med fiskerinæring og fiskerimyndigheter. Oljedirektoratet sammenstiller datapakker med relevant seismikk fra Nordland VI, VII og Troms II som legges ut for salg.

- Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet gjennomfører kunnskapsinnhenting om virkninger og ringvirkninger av økt satsing på verdiskaping som reiseliv og fiskerirelaterte virksomheter. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen. Arbeidet vil starte opp raskt. Temaene for kunnskapsinnhenting vil bl.a. inkludere samfunns- og næringsmessige ringvirkninger fastsatt i samspill med regionale og lokale myndigheter.

- Utvide TFO-området til å innbefatte alle blokkene i åpent areal i Nordland I, III, IV og V. Utvidelsen gjøres gjeldende fra TFO 2011. Miljø- og fiskerivilkårene fra forvaltningsplanen for Norskehavet gjelder.

2.       Barentshavet

a)     Tidligere omstridt område vest for avgrensningslinjen

- Når overenskomsten med Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet er ratifisert i begge land, vil regjeringen igangsette en konsekvensutredning etter petroleumsloven med sikte på tildeling av utvinningstillatelser i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet syd (sør for 74°30' N). Forutsatt at konsekvensutredningen gir grunnlag for det, vil regjeringen legge frem en stortingsmelding som anbefaler åpning av disse områdene for petroleumsvirksomhet.

- MAREANO-programmet skal kartlegge havbunnen i det tidligere omstridte området vest for avgrensingslinjen i henhold til avgrensingsavtalen mellom Norge og Russland.

b)     Kystsonen langs Troms og Finnmark til grensen mot Russland

- I et belte på 35 km fra grunnlinjen langs kysten fra Troms II til grensen mot Russland, vil det ikke bli igangsatt petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden.

- I området mellom 35 km og 65 km fra grunnlinjen, vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars – 31. august.

c)     Tromsøflaket

- På Tromsøflaket gjelder begrensninger for kystsonen som følger av punkt 2b.

- På Tromsøflaket utenfor 65 km vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars – 31. august.

d)     Eggakanten

- Særlig følge opp det generelle kravet om at nye utvinningstillatelser skal kartlegge mulige korallrev og andre verdifulle bunnsamfunn som kan bli berørt ved petroleumsaktivitet i de aktuelle blokkene, og sikre at disse ikke skades av aktiviteten. I sårbare områder kan det stilles særskilte krav for å unngå skade.

e)     Iskanten og polarfronten

- I områdene ved iskanten og polarfronten skal det ikke igangsettes petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden.

f)       Bjørnøya

- Ikke igangsette petroleumsvirksomhet innenfor et belte på 65 km rundt Bjørnøya i denne stortingsperioden.

3.       Utslipp til sjø

- Regulere utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten i forvaltingsplanområdet på samme måte som petroleumsvirksomhet på øvrige deler av norsk kontinentalsokkel.

4.       Andre miljø- og fiskerivilkår

- Legge forvaltningsplanene til grunn for å fastsette miljø- og fiskerivilkår for petroleumsvirksomheten i nye utvinningstillatelser. Frem til oppdateringen av forvaltningsplanen vil det ikke bli stilt ytterligere miljø og fiskerikrav for petroleumsvirksomheten i dette havområdet. 

5. Mer kunnskap

- Iverksette kunnskapsinnhenting om økologiske sammenhenger mellom ulike deler av de marine økosystemene.

- Styrke kunnskapen om tempoet og effekter av klimaendringer, hva som skaper irreversible endringer, hvor motstandsdyktig Barentshavet-Lofoten er for endringer, hvordan havforsuring påvirker økosystemene i havet og hvordan dette bidrar til den samlede belastningen på økosystemene.

- Styrke kunnskap om hvordan ulike påvirkninger fra menneskelig aktivitet, som klimaendringer og havforsuring, miljøgifter, fiskerier, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet, virker sammen på økosystemene i havet og kartlegging av beredskapsbehov i kyst- og strandsone.