Lærerutdanning og skoleledelse

Det er gledelig, men kanskje ikke så overraskende, at de vurderingene og anbefalingene som presenteres i framlegget, på mange områder er i samsvar med våre vurderinger i St.meld. nr. 11 Læreren, rollen og utdanningen og i andre dokumenter fra Kunnskapsdepartementet.

I framlegget til ministermøtet pekes det blant annet på følgende hovedpunkter: 

 

·         Dyktige lærere og en dyktig skoleledelse er de viktigste faktorene i forhold til elevenes læringsutbytte. Derfor er rekrutteringen til yrket viktig.

·         Det er ikke nok bare å rekruttere dyktige kandidater, de må også få en kvalitativ god utdanning. Dette vil i neste omgang bidra til å heve yrkets status.

·         Både grunnutdanningen og den kontinuerlige faglige og profesjonelle utdanningen må være en kombinasjon av solid akademisk forskning og praksis. Den skal være forskningsbasert (evidence-based) og praksisorientert. (Dette var også et hovedpunkt i  Stortingsmelding 11)

·         De som er ansvarlige for lærerutdanningen så vel som de som utdanner lærerutdannere skal ha høy akademiske standard og erfaring fra praktisk lærerarbeid. (Erfaring fra praksis som lærer var tidligere vanlig for lærerutdannere, jeg er ikke sikker på om det også var et krav)

·         Det første året i skolen er vanskelig for mange. Det må etableres velorganisert og strukturert veiledning for nye lærere.

·         Det stilles stadig nye krav til lærere, derfor må det legges opp til kontinuerlig etter- og videreutdanning av god kvalitet.

·         Lærere må stimuleres til å delta i videre faglig og profesjonell utvikling.

·         En god skoleledelse er viktig. Derfor må skoleledere ikke overlesses av administrative oppgaver. De må konsentrere seg om viktige saker som kvaliteten på elevens læring, lærestoff, pedagogiske saker og lærerpersonalets motivasjon, utvikling og dyktighet.

·         Alle lærere har krav på tilbakemelding på sitt arbeid, tilbakemeldingen må følges opp med nødvendige tiltak.

 

Medlemslandene inviteres til å:

 

·         Sikre at lærerprofesjonen tiltrekker seg gode kandidater, at lærere får den nødvendig utdanningen og støtten som de trenger for å utføre sitt viktige arbeid.

·         Sørge for at nyutdannede lærere kan delta i organiserte innføringsprogram der de får nødvendig profesjonell og personlig støtte.

·         Sørge for regulære oversikter og vurderinger av lærernes individuelle utviklingsbehov med utgangspunkt i egenvurdering så vel som ekstern vurdering, og sørge for nødvendig oppfølging.

·         Gjøre kjent de muligheter lærere og skoleledere har for å delta i mobilitetsprogram og oppmuntre og støtte deltakelse i disse. I flere sammenhenger pekes det på ønskeligheten av å få større deltakelse fra lærerstudenter så vel som lærere i mobilitetsprogrammene.

·         Avlaste skolelederne for administrative oppgaver slik at de kan konsentrere arbeidet sitt om elevenes læring og læringsmiljø– jf tidligere punkt.

·         Etablere spesielle opplæringsprogram for skoleledere så de kan utvikle de kunnskaper og holdninger som er nødvendig for å utføre en effektiv skoleledelse.

 

Kommisjonen inviteres til å

 

·         Støtte opp om det europeiske samarbeidet om lærerutdanning og skoleledelse ved å etablere ulike samarbeidsfora blant annet Peer – learning activities (PLA) for utveksling av erfaringer.

·         Presentere praktisk informasjon om gode strukturerte program for veiledning og støtte for nye lærere.

·         Stimulere til større deltakelse av lærerutdannere, lærere og skoleledere i de europeiske mobilitetsprogrammene.

·         Presentere en studie av hvordan medlemslandene velger ut og rekrutterer lærere

·         Presentere en oversikt over lærerkompetansen i medlemsstatene fulgt av en PLA.

·         Støtte det videre arbeidet med en ”evidence base on the teaching and school leadership professions” i samarbeid med andre internasjonale organisasjoner.

·         Informere rådet jevnlig om utviklingen når det gjelder etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere.