Schengen og Nord-Afrika dominerte i Strasbourg

Europaparlamentet avholdt fra 9. til 12. mai sin månedlige plenumssesjon i Strasbourg. Hovedsaker denne gang var debatter om migrasjonspolitikk/Schengen-avtalen og utenrikspolitikk. Mer fyldig omtale av disse debattene kan leses her (migrasjon/Schengen) og her (utenriks).  

Under kan du lese ambassaderåd Inge Hausken Thygesens oppsummering fra plenumssesjonen med saker han har merket seg.

Migrasjon/Schengen
Parlamentet fremstår, ikke overraskende, som en ivrig forsvarer av reise- og bevegelsesfriheten innenfor Schengens yttergrenser. Dette blir fremstilt som en av de helt sentrale og mest målbare resultater av hele EU-samarbeidet og noe som må forsvares med alle midler.

Det kom en relativt unison kritikk av Italia og Frankrike (også fra kristeligdemokratene (EPP), inkludert fra den franske gruppelederen Joseph Daul), som ble beskyldt for krisemaksimering og for å benytte migrasjonsspørsmålet for innenrikspolitiske formål.

Kommisjonen gikk på sin side langt i å forsvare sin rolle, og hevdet at deres utspill fra forrige uke måtte forstås som et forsøk på å styrke den europeiske dimensjonen i håndhevelsen av det aktuelle regelverket, ikke å svekke eller uthule dette.

Det ungarske formannskapet fremsto som noe mer ubestemt og utydelig, selv om det ble understreket at dette er noe som står høyt på deres prioritetsliste, og at dette vil være et sentralt tema under toppmøtet i Det europeiske råd i slutten av juni.

Utenrikspolitikk og redegjørelse fra Catherine Ashton
Høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk Catherine Ashton holdt sin årlige redegjørelse for parlamentet om generelle utenrikspolitiske spørsmål, etterfulgt av en lengre debatt. Ashtons redegjørelse var ikke overraskende fokusert på situasjonen i Nord-Afrika og Midtøsten (”the Arab Spring”), selv en rekke andre spørsmål også ble kort berørt. Egypt og Tunisia står i en særstilling, og her fokuserte Ashton på behovet for så vel kortsiktig støtte som til en mer langsiktig strategi for bygging av sivilt samfunn og levedyktige demokrati. Ashton viste til sine omfattende kontakter med de nye lederne i begge disse landene, og forsikret om at man vil følge situasjonen svært tett i månedene som kommer.

I forhold til de landene, hvor det fremdeles er konflikt, var tonen naturlig nok en helt annen. I forhold til Libya varslet hun at EU planlegger å opprette et eget representasjonskontor i Benghazi.

Når det gjaldt Syria, viste hun til EUs nylig vedtatte sanksjonene, og hun advarte om at regimet er i ferd med å miste en hver legitimitet, også internasjonalt.

Hun var også opptatt av Israel/Palestina-konflikten, og viste både til det forsterkede arbeidet innenfor kvartetten og til det siste møtet i giverlandsgruppen for palestinerne(AHLC-møtet) som eksempler på sitt og EUs økte engasjement i denne konflikten. Hun roste arbeidet til den palestinske statsministeren Fayyad, og sa at man er kommet langt i arbeidet med å danne bærekraftige styrestrukturer.

Av de tingene som ikke ble omtalt/berørt fra Ashtons side kan nevnes situasjonen i Afghanistan/Paktisan og forholdet til de strategiske partnerskapene, slik som USA, Russland og Kina.

Reaksjonene i parlamentet på Ashtons innlegg var relativt avmålte, i alle fall i forhold til hva mange nok hadde forventet, sett hen til den relativt kraftige som har vært rettet mot høyrepresentanten den siste tiden. Det fremkom ingen utbredt kritikk av henne som person, men på en del områder ble EUs politikk og manglende avgjørelser kritisert. Dette gjaldt særlig i forhold til Syria, hvor det ble krevet langt mer omfattende sanksjoner enn det man til nå har klart å bli enige om (blant annet mot 13 personer i regimet, men ikke mot presidenten selv). Fra flere hold ble det krevet at Ashton måtte navngi de landene som har motsatt seg mer vidtrekkende sanksjoner.   

I tillegg ble naturligvis også en rekke andre saker behandlet under ukens møte. Enkelte av disse kan kort nevnes:

Orientering fra Rådet og Kommisjonen om gjeldskrise og situasjonen i eurosonen
En representant fra det ungarske formannskapet orienterte om arbeidet med støttepakker til henholdsvis Hellas, Irland og Portugal, uten at det fremkom spesielt mye nytt.

Kommissær for økonomiske saker Olli Rehn innledet med å understreke at det økonomiske bildet i Europa er svært todelt, med god vekstrate for mange land samtidig som enkelte sliter med gjeldskrise og manglende vekst. Han berømmet arbeidet som har vært gjort av portugisiske myndigheter i forbindelse med forberedelsene til iverksettelsen av hjelpepakken fra EU og IMF. I forhold til Hellas sa han at mye har vært gjort i løpet av det siste året, men at det fremdeles er mye arbeid som gjenstår. Han kom i denne sammenheng med en spesiell advarsel til opposisjonen og det sivile samfunnet i Hellas og sa at mye i siste instans vil avhenge av viljen til den greske befolkningen. Rehn viste også til behovet for å sluttføre arbeidet med å reformere den europeiske banksektoren, og til betydningen av den nye runden med stresstester av europeiske banker som nå er i ferd med å bli gjennomført. I avslutningsinnlegget sitt advarte Rehn mot følgende av en eventuell gresk fallitt, og følgende dette kan ha for den europeiske banksektoren.

Vedtakelse av nytt regelverk om lobbyregister for parlamentet og Kommisjonen
Planene om å etablere et slikt nytt register for lobbyister og andre interessegrupperinger ble godkjent av parlamentet. Parlamentet støttet også et forslag om å opprette egne vedlegg til rapporter som vedtas i parlamentet, som skal gi en oversikt over hvilke kontakter saksordføreren (og andre aktører) har hatt i sitt arbeid med å utarbeide rapporten. Registrering i det aktuelle registeret vil inntil videre være frivillig, men fra parlamentets side har man indikert at man ikke vil gi adgang til parlamentet for lobbyister som ikke har valgt å registrere seg. Rådet vil foreløpig ikke være omfattet av det aktuelle registeret, men det ungarske formannskapet indikerte at man vil søke å få dette til så snart som mulig.

Oppfordring fra parlamentet til Kommisjonen om å fremlegge nye forslag til regulering av klonet mat og ny mat (”novel foods”)
I etterkant av sammenbruddet i forhandlingene i henhold til forliksprosedyren oppfordret parlamentets visepresident Kommisjonen til å fremme nye forslag på dette området så snart som mulig. Han understreket at forbrukerne som følge av dette nå ikke vil være sikret tiltrekkelig informasjon om maten de spiser.

Saksordfører Liotard (venstregruppen GUE/NGL) kom i denne forbindelse med relativt harde utfall mot både Kommisjonen og det ungarske formannskapet, og viste til interne juridiske notat som etter hennes mening motsa formannskapets posisjoner og uttalelser. Helsekommissær John Dalli forsikret parlamentarikerne om at Kommisjonen vil fremme nye forslag på dette området så snart det praktisk lar seg gjøre.