Norge får beholde streng GMO-praksis

- Jeg er svært fornøyd med det gjennomslaget vi nå har fått for å kunne videreføre vår EØS-tilpasning til EUs regler om utsetting av GMO i miljøet, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy. - Det betyr at norske myndigheter fortsatt avgjør hvilke GMO som kan selges og settes ut i miljøet i Norge, slik Regjeringen gikk inn for i Soria Moria-erklæringen.

Tilpasningene til det nye GMO-direktivet (2001/18/EF) ble altså vedtatt i dagens EØS-komitémøte. Dersom Norge er uenig i EUs vurdering av helse og miljøkonsekvensene av en GMO, kan vi fremdeles si nei til dyrking og salg av GMO-produkter som EU har godkjent. Vi kan også videreføre kravene i genteknologiloven om at etikk, samfunnsnytte og bidrag til en bærekraftig utvikling skal være en del av vurderingen av om en GMO skal kunne godkjennes i Norge. Disse kriteriene er ikke en del av EUs godkjenningsprosess.

Det nye GMO-direktivet erstatter et tidligere direktiv (90/220/EØF) og trådte i kraft i EU i mars 2001. Det nye direktivet gir regler som ligger betydelig nærmere genteknologiloven og norsk praksis enn det gamle, bl.a . når det gjelder antibiotikaresistensgener, føre var-prinsippet, strengere risikovurderinger, tidsbegrensede godkjenninger, vurdering av etiske hensyn, overvåking, åpenhet og krav om sporbarhet og merking.

Norge mener likevel at det er viktig å få videreført EØS-tilpasningene til det gamle direktivet. På den måten kan vi videreføre kravene i genteknologiloven om at også etikk, samfunnsnytte og bidrag til en bærekraftig utvikling blir en del av vurderingen av om en GMO skal godkjennes. Dessuten vil Norge, med denne tilpasningen, kunne legge en annen vurdering av helse- og miljøkonsekvenser til grunn for sin vurdering.

EU vil på sin side kunne kreve at våre forbud tas opp i EØS-komiteen og at det finnes en løsning ved uenighet.