Ambisiøse mål for transportutviklingen mot 2050
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Europaportalen
Nyhet | Dato: 04.04.2011 | Sist oppdatert: 28.06.2012
Samferdselsråd ved EU-delegasjonen, Olav Grimsbo, forklarer hva den nye hvitboken om transport innebærer, hvilken betydning den har for Norge og hva som skjer videre i prosessen. - Dette er ”bibelen” for EUs framtidige transportpolitikk, sier Grimsbo.
Hvitboken fra Europakommisjonen ble lagt fram 28. mars, og transportsektoren har ventet spent på dokumentet som ble utsatt flere ganger. Men hva er egentlig hvitboken om transport?
- Dette er et forslag fra Europakommisjonen for hvordan man ønsker å utvikle transportsektoren i årene fram mot 2050. En hvitbok kan sammenliknes med en Stortingsmelding i Norge, og inneholder politiske retningslinjer, målsettinger og skisser til virkemiddelbruk, sier Grimsbo.
Hvitboken som nå er lansert er det viktigste politikkdokumentet for transportsektoren på flere år og inneholder svært mange ambisiøse målsetninger for transportutviklingen fram mot 2050. For å nå målsettingene inneholder hvitboken i alt 130 initiativ til lovgivning og andre tiltak som Kommisjonen planlegger å legge fram de nærmeste årene.
Vil fase ut konvensjonelle biler i byer
Hvitboken er en omfattende strategi og skal bidra til å utvikle et konkurransedyktig transportsystem som skal øke mobiliteten og bidra til økonomisk vekst. Samtidig skal politikken bidra til en dramatisk reduksjon i oljeavhengighet og å minke CO2-utslippene fra transportsektoren med 60 prosent innen 2050. Her ligger det ifølge Grimsbo mange vanskelige avveininger.
- Hvis forslagene blir praktisk politikk og målene nås vil det innebære en betydelig omlegging fra det vi er vant med i dag, sier Grimsbo og legger trykk på betydelig.
Europakommisjonen vil blant annet blant annet fase ut konvensjonelle kjøretøy basert på drivstoff fra olje i byer, komme ned mot null trafikkdrepte, at jernbanen skal ta mesteparten av mellomdistanse passasjertrafikk i Europa, ha 40 prosent bærekraftig drivstoff i alle fly, redusere CO2-utslippene fra skipsfarten med 40 prosent og mye mer, innen 2050. Les hele hvitboken her.
- Dette er en helhetlig melding som bygger på store utfordringer knyttet blant annet til økende migrasjon, fortsatt sterk urbanisering, behov for økonomisk vekst, å redusere oljeavhengigheten og internasjonale forpliktelser om reduksjon av klimautslipp. De ambisiøse målene reflekterer utfordringene man står overfor, sier Grimsbo.
Langsiktige ambisjoner - krevende delmål
- Det som er spennende med denne hvitboken er at perspektivet ikke bare er noen få år, men strekker seg 40 år fram i tid og inkluderer i alt ti etappemål på veien mot 2050, forteller Grimsbo.
Innen 2020 vil Kommisjonen for eksempel halvere antall dødsfall på veiene, og i 2030 skal antallet kilometer høyhastighetsjernbane øke fra 6.500 km i dag til nærmere 20.000 km.
- Innen 2030 skal halvparten av all bilbruk i byer gå på andre energiformer enn olje. I 2050 skal all biltrafikk i byene gå på alternative drivstoffer. Begge er meget krevende målsetninger. Det er positivt med tydelighet og ambisjoner, men jo nærmere man kommer mot målet, jo vanskeligere blir det ofte å gjennomføre de gjenstående omleggingene, sier Grimsbo.
Vil få stor betydning for Norge
Temaene i hvitboken berører i all hovedsak det indre markedet, og er dermed EØS-relevant. Det vil si at framtidige direktiver og forordninger basert på hvitboken må inn også i norsk lovgivning, forklarer Grimsbo.
Samferdselsdepartementet vil utarbeide et norsk innspill til Europaparlamentet og Rådet, blant annet på bakgrunn av høringsuttalelser fra berørte parter i Norge. Les mer her.
Før Kommisjonen starter arbeidet med oppfølging av hvitboken vil Rådet, der medlemsstatenes ministere møtes, og det folkevalgte Europaparlamentet komme med sine politiske merknader.
- Siden meldingen inneholder en betydelig omlegging av transportpolitikken, kan man regne med klare tilbakemeldinger. Disse kan for eksempel gjelde bruken av avgifter i transportpolitikken, og om medlemsstatene eller Kommisjonen skal ha kontrollen over dette, sier Grimsbo.
Tidsplanen for behandlingen i Rådet og Europaparlamentet tyder på at resolusjoner om hvitboken kan bli vedtatt enten like før eller like etter sommerferien.
Dilemmaer mellom bærekraft og konkurransekraft
Transportsektoren har 10 millioner ansatte og står for fem prosent av Europas BNP. Svært mange aktører vil bli påvirket av hvitboken og kommentarene har ikke latt vente på seg.
Grimsbo forteller at hvitboken er viktig for transportnæringene fordi den trekker opp rammebetingelsene for deres framtidige næringsvirksomhet.
- Førsteinntrykket fra organisasjoner og næringer er gjennomgående positive kommentarer. Noen, for eksempel organisasjoner i jernbanesektoren, er veldig fornøyde, mens andre, for eksempel vegtransportnæringen, er mindre fornøyde, sier Grimsbo.
Hvitboken legger vekt på en sterk utvikling av jernbanesektoren og tilbakemeldingene fra veitransportinteresser har vært nøye med å påpeke mulige tegn på forskjellsbehandling.
- Nærings- og miljøorganisasjoner vil naturlig nok drive intens lobbyvirksomhet for å få gehør for sine syn når hvitboken blir fulgt opp med forslag til regelverk som skal behandles i Rådet og Europaparlamentet.
- Det blir en spennende tid framover for alle som er interessert i transport, sier Grimsbo.