Digital agenda skal bidra til økonomisk vekst

IKT spiller en viktig rolle i Europas økonomiske utvikling. Nylig ble en strategiplan, Europas digitale agenda, lagt fram av Kommisjonen. De viktigste punktene handler om å virkeliggjøre et digitalt indre marked, øke tryggheten og sikkerheten ved elektronisk kommunikasjon og styrke bredbåndskapasiteten.

Onsdag 19. mai lanserte Europakommisjonen sitt strategidokument ”A digital agenda for Europe” – Europas digitale agenda (les hele dokumentet her). Det nye strategidokumentet for IKT-politikken de nærmeste årene har vært gjenstand for bred interesse. Dette henger sammen med at det nå er en erkjennelse av at IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i dag spiller en viktig rolle i Europas økonomiske utvikling. ”Digital agenda” er for eksempel ett av sju flaggskipsinitiativer i EUs nye næringspolitiske strategi ”EU 2020”. Også i den ferske rapporten (9. mai 2010) fra tidligere kommissær Mario Monti, kalt ”En ny strategi for det indre marked”, er den digitale økonomien viet et eget avsnitt (les hele rapporten her).

I forbindelse med Kommisjonens arbeid med strategidokumentet ”A Digital Agenda for Europe” har det også vært andre omfattende bidrag: Europaparlamentet sluttbehandlet 5. mai et eget dokument med innspill til innholdet, IKT-ministrene vedtok Granada-erklæringen 19. april og organisasjonen ”Digital Europe” har lansert sin ”Vision 2020”. I tillegg har et ukjent antall lobbyister hatt møter med Kommisjonen underveis.

Ambisjoner for økonomisk utvikling ved bruk av IKT

– Strategidokumentet om Europas digitale agenda er viktig fordi det illustrerer at IKT er en sterk faktor i den økonomiske utviklingen. Nettopp derfor har det vært mye oppmerksomhet om den digitale agendaen. Strategiplanen sier mye om ambisjonene for IKT-politikken framover, poengterer John Stanley Engstrøm, forvaltningsråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel.

Ifølge Engstrøm er strategiplanen også et uttrykk for at IKT-baserte tjenester og bruk av internett går igjen i alt vi driver med både i private og offentlige sammenhenger. I offentlig tjenesteyting er for eksempel nettbaserte løsninger i ferd med å bli en del av hverdagen. Det gjelder enten man skal søke om barnehageplass eller rapportere til skatteetaten, for å ta noen eksempler.

Tiltak på risikoområder

Strategiplanen identifiserer sju risikoområder: Fragmenterte digitale markeder, mangel på interoperabilitet, økende nettkriminalitet og risiko for lav tillit til nettverk, mangel på investeringer i nye nettverk, mangel på dataferdigheter, manglende svar på samfunnsmessige utfordringer, samt utilstrekkelig satsing på FoU (forskning og utvikling) og innovasjon. Engstrøm trekker fram virkeliggjøring av et digitalt indre marked, tillit og sikkerhet og rask og superrask tilgang til bredbånd som de viktigste punktene. Til hver av disse utfordringene vil det bli foreslått en rekke konkrete tiltak, som skal følges opp fra EU og/eller medlemslandene.

Norge langt framme på bredbånd

– Når det gjelder handel på internett, er folk utrygge på betalingssystemene. Mange vil helst ikke betale før man har fått varen, og ingen parter vil bli lurt. Derfor trengs det gode betalingssystemer, sier Engstrøm.

Han legger til at hvis ikke folk stoler på nettet, så faller netthandelen sammen. Internett og elektronisk handel er avhengig av høy tillit hos folk flest, forbrukerne, og derfor er en tilstrekkelig grad av trygghet og sikkerhet viktig.

På bredbåndsfronten ligger Norge i dag langt framme. Med den digitale agendaen setter EU seg nå konkrete mål om mye raskere bredbånd innen 2020.

Harmonisering av regelverk

Ifølge Engstrøm kan det i dag være lettere å handle rettighetsbasert materiale som musikk eller litteratur fra USA enn fra et annet land i Europa. EU er derfor opptatt av å få til en harmonisering av reglene, og slik bidra til økonomisk vekst gjennom økt netthandel på tvers av landene. EU har lite overnasjonalt regelverk på dette området, så det er opp til medlemslandene å bli enige. Innenfor det indre marked foreslås det et rammeverksdirektiv for åndsverksrettigheter. Med mindre reglene omfattes av EØS-avtalen, er de ikke bindende for Norge.

– Norge vil følge med på utviklingen. Vi har de samme temaene på dagsordenen i den norske debatten. Det snakkes for eksempel mye om elektronisk handel, avslutter Engstrøm.

Les pressemeldingen fra Kommisjonen om Europas digitale agenda og andre relevante dokumenter om saken her. Se også hjemmesiden for Europas digitale agenda.

Les også intervjuet med den norske nasjonale eksperten Fred-Arne Ødegaard, som har vært med på å koordinere arbeidet med den nye IT-strategien.