Utredning om brede pensjonsordninger

Et utvalg som har utredet mulighetene for bredere pensjonsordninger i Norge, har i dag levert sin rapport til finansminister Kristin Halvorsen. Utvalget ble oppnevnt 27. juni 2008 for å kartlegge private tjenestepensjonsordninger i Norge og i de øvrige nordiske land, og hvordan tjenestepensjonssystemene virker sammen med landenes offentlige trygdesystem. Utvalget har vurdert ulike alternativer for å organisere et system for tjenestepensjonsordninger som fremmer innflytelsen for arbeidslivets parter, bruk av kjønns- og aldersnøytrale premier, mobilitet i arbeidslivet og lavere driftskostnader.

Utvalget har vært bredt sammensatt med representanter for organisasjonene i arbeidslivet, pensjonsleverandørene, forskning og offentlig forvaltning. Utvalget anbefaler flere endringer og tilpasninger i dagens regulering, med formål å åpne for nye tjenestepensjonsprodukter og å lette mulighetene for å utvikle bredere pensjonsordninger.

Daglig leder i Fafo, Jon M. Hippe, har ledet utvalget. Hippe forventer at utredningen kan bidra til at arbeidslivets parter kan finne frem til gode tilpasninger av tjenestepensjonsordningene i privat sektor, både til ny alderspensjon i folketrygden og til de betydelige endringsbehov mange foretak har når det gjelder tjenestepensjoner.

Hva er brede pensjonsordninger?
Utvalget har definert «bredde» i pensjonssammenheng som, for det første, en felles leveranse av pensjonsprodukter til flere uavhengig foretak, og for det andre en harmonisering eller standardisering av pensjonsproduktene i forhold til andre pensjonsordninger. Utvalgets gjennomgang av pensjonssystemene i Norden viser at det norske tjenestepensjonssystemet skiller seg fra det en finner i de andre landene. Norge har mer desentraliserte tjenestepensjonsordninger, og større variasjoner i utforming av disse ordningene. Dette kan medføre særskilte utfordringer knyttet til arbeidskraftsmobilitet, kostnadsnivå og innflytelse for arbeidstakerne. Utvalget har lagt til grunn at tjenestepensjonsordninger i Norge kan bli bredere og baseres på bedre innflytelse fra partene i arbeidslivet, samtidig som hovedtrekkene i dagens pensjonsregulering videreføres. Dette vil blant annet si at alle ansatte i et foretak skal være dekket av en forholdsmessig like god tjenestepensjonsordning.

Tjenestepensjonsmarkedet i endring
Utbredelsen av innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger har vokst kraftig etter at slike ordninger ble skattefavorisert i 2001, og nesten 900 000 arbeidstakere er nå omfattet av slike ordninger. I tillegg til nyetableringer av innskuddsordninger, har mange foretak også valgt å omdanne sine tradisjonelle ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger til innskuddsordninger. I innskuddsordningene er det 60 prosent av arbeidstakerne som har en innskuddssats tilsvarende minstekravet i lov om obligatorisk tjenestepensjon, det vil si to prosent av lønn.

Utfordringer for de private tjenestepensjonsordningene
Systemet for opptjening av rettigheter og pensjonsuttak i folketrygdens alderspensjon er under omlegging. I ny alderspensjon vil den enkeltes pensjonsrettigheter tjenes opp på grunnlag av pensjonsgivende inntekt over hele livsløpet, og fra 2011 vil pensjon kunne tas ut fleksibelt mellom 62 år og 75 år. Senere uttakstidspunkt vil innebære høyere årlig alderspensjon, siden den enkeltes opptjente pensjonsbeholdning vil bli fordelt over forventet antall gjenstående leveår fra det tidspunktet pensjonen tas ut.

Som følge av pensjonsreformen skal det etableres en tilpasset, felles ordning med avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor, der pensjonsytelsene skal gis som et livsvarig tillegg til folketrygdens alderspensjon. De private tjenestepensjonsordningene må tilpasses disse nye ytelsene, og dagens tjenestepensjonssystem står i tillegg overfor en del andre utfordringer.

Mange foretak opplever at dagens ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger gir høye og uforutsigbare kostnader, og har valgt å lukke ordningene og i stedet gå over til innskuddsbaserte ordninger. Kostnadene ved innskuddsordninger oppleves som mer forutsigbare av foretakene, men slike ordninger fremstår ofte som mindre attraktive for arbeidstakerne, blant annet på grunn av avkastningsrisikoen og dermed den fremtidige pensjonsytelsen.

I det private tjenestepensjonssystemet er det i tillegg store produktulikheter og ulike prinsipper for rettighetsoppbygging, noe som bidrar til uoversiktlighet for arbeidstakere og foretak.

Hybride tjenestepensjonsordninger
Utvalget har derfor drøftet mulige nye, ytelsesliknende tjenestepensjonsprodukter som i større grad enn dagens ytelsesbaserte produkter samspiller med de øvrige elementene i pensjonssystemet, og som kan være mer attraktive alternativer for både foretak og arbeidstakere enn dagens produkter. Utvalget vurderer at innskuddsordninger er velegnet til å oppnå bredere pensjonsordninger. Videre anbefaler utvalget at det bør åpnes for nye typer pensjonsprodukter i lovverket, som alternativer til dagens ytelsesprodukter.

Nye produkter som kombinerer egenskaper fra dagens to hovedtyper av pensjonsordninger kan omtales som hybridordninger, og utvalget har skissert konkrete modeller for slike produkter. Hybridordninger kan tenkes konstruert ulikt med ulik fordeling av risiko mellom foretak og arbeidstaker, der risikonivået balanseres i forhold til de rene ytelses- eller innskuddsordningene.

Utvalget anbefaler at flere endringer og tilpasninger i dagens regulering utredes nærmere, med formål å åpne for nye tjenestepensjonsprodukter og å lette mulighetene for å utvikle bredere pensjonsordninger. For å sikre en enklest mulig overgang for foretak og arbeidstakere, bør dette arbeidet samkjøres med regelendringer knyttet til tilpasninger til ny alderspensjon i folketrygden.

Felles leveranse og harmonisering
Leveranse av pensjonsprodukter på tvers av uavhengige foretak kan etableres på flere måter innenfor dagens lovverk. Foretak kan for eksempel etablere felles innkjøpsordninger (som det i dag er flere eksempler på i innskuddsmarkedet), fellesordninger og fellespensjonskasser. Det er derfor mulig for foretak å tilpasse seg slik at markedsmessige gevinster og eventuelle stordriftsfordeler i større grad kan hentes ut. Hybride tjenestepensjonsordninger kan videre bidra til økt harmonisering av pensjonsprodukter på tvers av pensjonsordninger, og således også til bredere pensjonsordninger.

Utvalget vurderer at det kan være nødvendig å se nærmere på om innføring av hybridordninger kan kreve tilpasninger i lovverket for blant annet fellesordninger og for medregning av pensjonsrettigheter.

Organisering av bredere pensjonsordninger
Bredere pensjonsordninger kan organiseres ved at foretakene frivillig etablerer felles produktleveranse og/eller harmoniserte produkter, eller ved kobling av pensjonsspørsmål til tariffavtaler, i den grad partene enes om en slik tilnærming. Utvalget ser imidlertid at økt avtalefesting av tjenestepensjon vil innebære utfordringer, særlig fordi foretak potensielt kan omfattes av flere avtaler om tjenestepensjon med ulike krav og innhold, samtidig som foretakene må forholde seg til lovkrav om likebehandling og forholdsmessighet innen pensjonsordningene.

Livsvarig eller tidsbegrenset utbetalingsperiode
Tidsbegrensede tjenestepensjonsytelser i ytelses- og hybridprodukter, gir lavere premieforskjeller mellom kjønnene. For tilpasning til pensjonsreformen med fleksibelt pensjonsuttak, og fordi kvinner har lengre forventet levealder enn menn, mener utvalget at det bør vurderes om det er behov for å øke minstekravet i pensjonslovene til pensjonsytelsenes utbetalingsperiode (som i dag er 10 år), eller alternativt å oppstille krav om at pensjon må utbetales frem til en viss alder. Til tross for at dette kan lede til økte premieforskjeller mellom kvinner og menn, vurderer utvalget at en endring samlet sett kan være til kvinnelige arbeidstakeres fordel, særlig ved økt fleksibilitet og tidligere uttak av tjenestepensjon.

Kontaktperson
Utvalgsleder Jon M. Hippe, telefon 957 57 000.

______________________

Se også:
Pressemelding fra Finansdepartementet
NOU 2009: 13
Nett-TV fra pressekonferansen
Lysark brukt under presentasjonen