Parlamentet vil ha større EU-budsjett

På plenumssesjonen i Strasbourg 8. juni vedtok Europaparlamentet en resolusjon om at det kommende langtidsbudsjettet for EU (Multiannual Financial Framework – MFF) må inneholde en rammeøkning på fem prosent relativt til nivået i 2013-budsjettet dersom det skal være mulig å følge opp politisk vedtatte initiativer, deriblant Europa 2020-strategien og andre tiltak for å stimulere til økonomisk vekst.

- Vi må sette en stopper for en dårlig vane med å akseptere politiske forpliktelser på europeisk nivå, og deretter benekte deres finansiering. En reell reduksjon av EUs budsjett er ikke et levedyktig alternativ for oss som tror på et konkurransedyktig Europa, sa Salvador Garriga Polledo (EPP, Spania), som er parlamentets saksordfører for langtidsbudsjettet.

Parlamentet frykter budsjettfrys
Enkelte medlemsland – blant dem Storbritannia, Frankrike, Nederland, Finland og Tyskland – har signalisert at de ønsker å fryse EUs budsjettutgifter i henhold til 2013-nivået i det neste langtidsbudsjettet. Ifølge Europaparlamentet er dette umulig uten samtidig å nedprioritere allerede iverksatte satsningsområder. Parlamentet frykter at en budsjettfrys kan sette allerede avtalte løft for forskning og innovasjon i fare. Det samme gjelder ifølge Parlamentet investeringer i infrastruktur, utenrikspolitikk og utvidelse.

En økning på minst fem prosent relativt til 2013-nivået betyr at EU-budsjettet vil utgjøre om lag 1,11 pst. av EUs totale bruttonasjonalinntekt (BNI), sammenlignet med 1,06 prosent, som er rammen for 2013. Resolusjonen fastslår for øvrig å beholde dagens nivåer på bevilgninger til regionalsatsinger (samhørighets- og strukturmidler) og EUs felles landbrukspolitikk (CAP), samt at den går inn for å øke rammen til investeringer i energiinfrastruktur.

Bakgrunn og veien videre
EUs langtidsbudsjett danner et styringsgrunnlag for omfang, struktur og prioriteringer av EUs årlige budsjetter. Fram til ikrafttredelsen av Lisboa-traktaten hadde EUs langtidsbudsjett grunnlag i en tverrinstitusjonell avtale, uten juridisk hjemmel i traktaten eller annen fellesskapslovgivning.

Da Lisboa-traktaten trådte i kraft ble langtidsbudsjettet regulert i traktaten, og det setter nå årlige tak på betalingsbevilgninger (konkrete utbetalinger over budsjettet) og forpliktelsesbevilgninger (tilsagn om penger som kan gis i budsjettåret).

Det nåværende langtidsbudsjettet har vært gjeldende for perioden 2007-2013. Europakommisjonen skal etter planen legge fram forslaget til langtidsbudsjett for 2014-2020 den 29. juni, som blir startskuddet for forhandlinger mellom medlemslandene i Rådet og Europaparlamentet.