Omfattende "sosial agenda" fra Kommisjonen

 

NY SOSIAL AGENDA - OMFATTENDE PAKKE AV TILTAK INNENFOR ARBEIDS-, SOSIAL-, LIKEBEHANDLINGS-, HELSE-, MIGRASJONS- OG UTDANNINGSOMRÅDENE.
 
Oppsummering:

Kommisjonen vedtok nylig sin nye "Sosiale agenda" - kalt tilgang (til arbeidsmarkedet og sosiale tjenester), muligheter (for alle) og solidaritet (mellom generasjonene). Dette er en tverrsektoriell pakke innenfor områdene arbeidsliv, sosial, likebehandling, helse, migrasjon og utdanning. Formålet er å utvikle EUs sosiale dimensjon i en tid med globalisering og endret sosial virkelighet og levemønstre (som eldrebølgen, nye samlivsformer, flerinntekshusholdninger, økt innvandring, livsstilssykdommer, fortsatt for høy fattigdom for å nevne noen).

Pakken inneholder en rekke tiltak og er svært ulik i form og innhold: det mest konkrete er tre nye direktivforslag som nå ligger på bordet (europeiske samarbeidsutvalg, ikke-diskriminering og grensekryssende helsetjenester).

Sammen med paraplydokumentet "Renewed social agenda: Opportunities, access and solidarity in 21st century Europe" har det tilsammen kommet 19 ulike dokumenter: foruten direktivforslagene en rekke meddelelser og grønnbøker (som kan danne grunnlag for ny lovgivning), rapporter, handlingsplaner, anbefalinger osv.

Flere forslag skal etter planen legges fram i september, bla. et nytt direktiv om utvidet foreldrepermisjon og økte rettigheter til ektefeller av selvstendig næringsdrivende/enmannsforetak. Den ambisiøse pakken skal også understreke at EU er langt mer enn bare varer og tjenester og strategi for vekst og sysselsetting; det "sosiale løftet" skal også vise at Kommisjonen vil forbedre hverdagen til "folk flest" - de 15% som det siste året har opplevd en form for diskriminering, de som står i helsekøer og arbeidstakere i multinasjonale selskaper som skal bedre informes og konsulteres om arbeidsplassene sine, for å nevne de områdene direktivforslagene skal bøte på.
 
For Norges del, er det de tre direktivforslagene som har direkte relevans. Kommisjonen har merket alle tre som EØS-relevante. 

Hele rapporten kan leses her.

Kommisjonens nylig framlagte pakke med tiltak innanfor arbeids- og sosial-området inkluderer også likebehandling, helse, migrasjon og utdanningsområdene. Det er derfor en omfattende "sosial agenda" som vil berøre mange samfunnsområder. De tre direktivforslagene har relevans for Norge, skriver arbeids- og sosialråd Gustav Solvang i denne rapporten. 

 

 

NY SOSIAL AGENDA - OMFATTENDE PAKKE AV TILTAK INNENFOR ARBEIDS-, SOSIAL-, LIKEBEHANDLINGS-, HELSE-, MIGRASJONS- OG UTDANNINGSOMRÅDENE.
 
Oppsummering:

Kommisjonen vedtok nylig sin nye "Sosiale agenda" - kalt tilgang (til arbeidsmarkedet og sosiale tjenester), muligheter (for alle) og solidaritet (mellom generasjonene). Dette er en tverrsektoriell pakke innenfor områdene arbeidsliv, sosial, likebehandling, helse, migrasjon og utdanning. Formålet er å utvikle EUs sosiale dimensjon i en tid med globalisering og endret sosial virkelighet og levemønstre (som eldrebølgen, nye samlivsformer, flerinntekshusholdninger, økt innvandring, livsstilssykdommer, fortsatt for høy fattigdom for å nevne noen).

Pakken inneholder en rekke tiltak og er svært ulik i form og innhold: det mest konkrete er tre nye direktivforslag som nå ligger på bordet (europeiske samarbeidsutvalg, ikke-diskriminering og grensekryssende helsetjenester).

Sammen med paraplydokumentet "Renewed social agenda: Opportunities, access and solidarity in 21st century Europe" har det tilsammen kommet 19 ulike dokumenter: foruten direktivforslagene en rekke meddelelser og grønnbøker (som kan danne grunnlag for ny lovgivning), rapporter, handlingsplaner, anbefalinger osv.

Flere forslag skal etter planen legges fram i september, bla. et nytt direktiv om utvidet foreldrepermisjon og økte rettigheter til ektefeller av selvstendig næringsdrivende/enmannsforetak. Den ambisiøse pakken skal også understreke at EU er langt mer enn bare varer og tjenester og strategi for vekst og sysselsetting; det "sosiale løftet" skal også vise at Kommisjonen vil forbedre hverdagen til "folk flest" - de 15% som det siste året har opplevd en form for diskriminering, de som står i helsekøer og arbeidstakere i multinasjonale selskaper som skal bedre informes og konsulteres om arbeidsplassene sine, for å nevne de områdene direktivforslagene skal bøte på.
 
For Norges del, er det de tre direktivforslagene som har direkte relevans. Kommisjonen har merket alle tre som EØS-relevante. 

Hele rapporten kan leses her.