Enighet om konkurranseevnepakt

Toppmøtet gikk langt på overtid og pressekonferansen med Kommisjonens president José Manuel Barroso og Rådspresident Herman van Rompuy kom først i halv to-tiden natt til lørdag.

Enighet om ”konkurranseevne- og konvergenspakt”
I løpet av møtet ble Eurolandene enige om en såkalt ”konkurranseevne- og konvergenspakt”. Det har vært svært uklart hvordan denne pakten står i forhold til lovforslagene om økonomisk styring, siden det har vært store likehetstrekk mellom de forberedende dokumentene (det såkalte tysk-franske initiativet) og de lovforslagene som Kommisjonen la fram i september i fjor. Også i disse lovforslagene skilles det mellom land som har innført euro og andre medlemsland, og flere forslag er hjemlet i artikkel 136 som gir eurolandene muligheter til å inngå en dypere økonomisk koordinering enn EU27 i fellesskap. 

I pressemeldingen fra toppmøtet går det fram at enighetene om styrket økonomisk samarbeid så langt som mulig skal nedfelles i lovforslagene om økonomisk styring, og at konkurranseevnepakten skal konsentrere seg om områder som faller innenfor nasjonalstatenes kompetanseområde. Målsettingene skal så nedfelles i landenes ordinære stabilitets- og reformprogrammer på linje med deres forpliktelser i henhold til Stabilitets- og vekstpakten og overvåkes av Kommisjonen gjennom Det europeiske semester.  

Når det gjelder hva landene egentlig forplikter seg til er det forholdsvis vagt. Dokumentet sier at målsettingene, og valg av tiltak for å oppnå dem, er frivillige, og at ikke alle land trenger å iverksette tiltak på alle de prioriterte områdene som nevnes. De prioriterte områdene er:

• styrket konkurranseevne (vurdering av utvikling i produktivitet og arbeidsenhetskostnader), med særlig vekt på gjennomgang av systemer for lønnsfastsettelse, graden av sentralisering av prosessen og indekseringssystemer (ingen krav om avvikling)
• økt produktivitet gjennom åpning av skjermede sektorer og profesjoner og  andre tiltak allerede fastsatt i Europa 2020
• tiltak for fleksible arbeidsmarkeder, slik som ”flexicurity” og skattereformer som gir incentiver til å arbeide
• pensjonsreformer som ser pensjonsalder og forventet levealder i sammenheng og begrensning av tidligpensjonsordninger
• lovfesting av nasjonale budsjettregler i tråd med Stabilitets- og vekstpakten
• nasjonal lovgivning for håndtering av bankkriser
• strukturerte diskusjoner om ytterligere koordinering på skatteområdet. Her refereres særlig til et kommende forslag fra Kommisjonen om utvikling av et felles system for selskapsbeskatning.

Pakten vil være åpen også for andre medlemsland, og det forventes at enkelte land vil offentliggjøre sine målsettinger allerede ved toppmøtet 24. -25. mars. I pressemeldingen sies det at man vil komme til enighet om et rådskompromiss basert på lovforslagene om økonomisk styring i løpet av mars. Det er fortsatt utestående spørsmål, men det er enighet om banen for gjeldsreduksjon ved at land som overskrider gjeldsgrensen på 60 pst. av BNP skal redusere den overskytende gjelden med 1/20-del årlig.

Utvidelse av lånekapasiteten til EFSF og overføring til den permanente ESM
Man har tidligere kommet til enighet om å øke lånekapasiteten til den midlertidige krisefinansieringsfasiliteten for euroland, EFSF, i tråd med lånerammen på 440 mrd. euro. Imidlertid har landene vært uenige om hvordan dette skal gjøres. Tyskland har ikke ønsket å kun øke de samlede garantiene, siden lav kredittvurdering i mange euroland innebærer en skjevfordeling av den faktiske verdien av det enkelte lands garanti og at EFSF må holde en stor likviditetsbuffer. Tyskland har nå fått enighet om at økningen i lånekapasitet skal finansieres gjennom en blanding av økte garantier, kapitalinnskudd og kredittlinjer. Finansministrene får i oppgave å komme fram til en konkret enighet om det enkelte lands bidrag. Beslutningen om økningen av lånekapasiteten vil være parallell også for ESM som får en total utlånskapasitet på 500 mrd. euro (440 mrd. euro som i EFSF og 60 mrd. euro fra den andre midlertidige finansieringsordningen, EFSM). EFSF vil også gis mulighet til å kjøpe statsobligasjoner direkte fra euroland ved nyutstedelse. Denne typen lån vil imidlertid kun gis til land det er inngått avtaler med og under  strenge vilkår, slik som dagens lån til Irland. Fondet ble altså ikke gitt muligheter til å kjøpe statsobligasjoner i annenhåndsmarkedet, slik blant andre ESBs president Jean-Claude Trichet har ønsket.

Hellas og Irland
Stats- og regjeringssjefene kom også fram til at Hellas forplikter seg til et privatiseringsprogram med en ramme på totalt 50 mrd. euro, samt en lovfesting av budsjettregler. Samtidig reduserer eurolandene renten på det bilaterale lånet til Hellas med 1 prosentpoeng. Irland ba også om mer fleksibilitet og reduserte renter i sitt låneprogram, men ble møtt med krav om en økning av selskapsskattesatsen. Irlands nye statsminister Enda Kenny ville ikke gå med på det, og det ble dermed ikke enighet om endringer i lånepakken til Irland.

Les pressemeldingen fra møtet her.