Registrering, evaluering og godkjenning

Registrering:
Alle kjemiske stoffer i mengder større eller lik 1 tonn pr. år pr. produsent eller importør skal registreres til EUs nyopprettede kjemikalieagentur i Helsingfors, Finland. Produsenter i og importører til EØS-området får ansvar for å registrere sine stoffer. Hvis flere registrerer samme stoff, skal de inngå avtale om at én av dem tar ansvaret for å registrere stoffet til kjemikalieagenturet. I visse tilfeller gis det mulighet for å registrere stoffet alene. Nye stoffer som er forhåndsmeldt etter dagens regelverk, anses som registrert.
 
Under REACH skal nye stoffer registreres når stoffene produseres eller importeres. For eksisterende stoffer gis det overgangsordninger. Disse skal forhåndsregistreres til kjemikalieagenturet innen 12-18 måneder etter at REACH er trådt i kraft. Selve registreringen av eksisterende stoffer skal skje over en 11 års periode, hvor stoffene som er mest helse- og miljøskadelige og/eller i størst mengder skal registreres først.
 
Registreringen skal innholde informasjon om stoffenes egenskaper (spesifiserte tester), klassifisering og merking, eksponering, sikkerhetstiltak og forslag til ytterligere testing. Mer informasjon kreves ved økende mengder. For stoffer i mengder større eller lik 10 tonn per år, skal det lages en sikkerhetsvurdering som blant annet inkluderer risikovurdering og risikohåndteringstiltak. Informasjon om sikkerhet skal formidles i hele omsetningskjeden for å beskytte arbeidstakernes og forbrukernes helse og det ytre miljøet. Et stoff som ikke er registrert innen tidsfristene, kan verken produseres eller importeres.
 
Evaluering:
EUs kjemikalieagentur skal evaluere alle stoffer som er registrert i mengder større eller lik 100 tonn per år i samarbeid med nasjonale myndigheter. I tillegg kan nasjonale myndigheter foreslå at andre stoffer også bør evalueres, dersom stoffene mistenkes å utgjøre en alvorlig helse- og/eller miljørisiko. Myndighetene skal vurdere om det er behov for mer data, for eksempel ytterligere testing, informasjon om eksponeringsforhold og eventuelt behov for oppfølging og tiltak.
 
Autorisasjon (godkjenning):
De farligste stoffene skal godkjennes av Europakommisjonen i samarbeid med nasjonale myndigheter til hvert bruksområde. Forutsetningen er at stoffene står på en liste i REACH. Dette gjelder stoffer som er:
• kreftfremkallende, arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige (CMR, kategori 1 og 2)
• stoffer som er persistente, bioakkumulerende og toksiske (PBT) og veldig persistente og veldig bioakkumulerende (vPvB)
• samt stoffer som er hormonforstyrrende eller har liknende alvorlige egenskaper.
Tillatelsene som gis blir tidsbegrenset. Det må dokumenteres av bedriftene selv at risikoen er under tilstrekkelig kontroll, og for bl.a. miljøgiftene skal det uansett ikke gis tillatelse til bruk dersom tilfredsstillende alternativer finnes. Hvis ikke tillatelse til en bestemt bruk er gitt, er stoffene ulovlige å bruke.
 
Restriksjoner:
Generelle forbud mot stoffer eller spesifikk bruk av stoffer kan ilegges for stoffer som utgjør en betydelig helse- og/eller miljørisiko og hvor risikoen ikke er under tilstrekkelig kontroll. Dagens begrensningsdirektiv tas inn i REACH.