Ambisiøst mål for fornybar energi

Ambisiøst mål for fornybar energi     
Av statssekretær Eli Blakstad (Sp), Olje- og energidepartementet

Verdens energiforbruk er i stor grad basert på fossile energikilder. Økt produksjon av fornybar energi er viktig både for klimaet og for å dekke verdens fremtidige energibehov. EFTA-landene har nå oversendt EU utkast til EØS-vedtak om fornybardirektivet. I utkastet legges det fram et norsk mål på 67,5 prosent i 2020. Det er en økning i fornybarandelen på 9,5 prosentpoeng fra 2005. Det legges videre opp til at Norge aksepterer et mål om en fornybarandel i transportsektoren på 10 prosent i 2020.

Med dette har arbeidet med gjennomføringen av fornybardirektivet kommet et langt skritt videre. Dette er viktig, ikke minst i forbindelse med etableringen av det felles norsk-svenske sertifikatmarkedet fra 2012.

Fornybardirektivet ble vedtatt i EU sommeren 2009. En sentral del av direktivet er at det skal settes nasjonale mål for andelen fornybar energi i 2020 målt i forhold til landenes samlede energibruk. EU skal øke sin fornybarandel fra 8,5 prosent i 2005 til 20 prosent innen 2020. For å nå dette målet har landene fått hvert sitt nasjonale mål som til sammen utgjør målet om 20 prosent. Til sammenligning er målet for Sverige 49,5 prosent innen 2020 (høyest blant EU-landene), for Storbritannia er tallet 15 prosent innen 2020.

Fornybardirektivet er EØS-relevant, og det er et viktig direktiv for å sikre et langsiktig samarbeid med EU-landene med alle sider av politikken knyttet til fornybar energi og energieffektivisering.  Det er også viktig i forhold til klima og miljø.

Norge er i en særegen situasjon når det gjelder fornybar energi. Til forskjell fra de fleste andre land er nesten hele vår elektrisitetsproduksjon basert på vannkraft. Vi har en fornybarandel som er langt høyere enn i alle EU-land. I 2005 var vår fornybarandel 58 prosent.

En økning til 67,5 prosent er et svært ambisiøst mål. Et slikt mål stiller store krav til vekst i fornybar energiproduksjon kombinert med omfattende tiltak for å begrense energibruken både i transportsektoren og på energiområdet. Et hovedelement i politikken fra norsk side for å nå målet er etableringen av det felles norsk-svenske elsertfikatmarkedet. Totalt kommer det nye sertifikatsystemet til å bidra til 26,4 TWh fornybar energiproduksjon i Norge og Sverige samlet fra 2012 til 2020. Det tilsvarer om lag 20 prosent av norsk kraftproduksjon i dag.

Enovas virkemiddelbruk vil også stå sentralt. Samtidig er det viktig å se oppfyllelsen av et slikt mål i sammenheng med den store bredden av tiltak innen fornybar energi og energieffektivivisering i hele norsk økonomi, for eksempel avgiftspolitikken, byggeforskrifter og transportpolitikken.

En økning i fornybarandelen til 67,5 prosent vil være vesentlig mer krevende for Norge enn for de fleste andre land. Dette har sammenheng med bl.a.:

• Norge har en fornybarandel som ligger langt over fornybarandelen i alle EU-land. Men en slik langt høyere andel gjør det i seg selv vesentlig mer krevende å oppnå ytterligere økninger i andelen.
• Med en høy fornybarandel vil videre kravet til økninger i fornybarproduksjonen øke sterkt om energiforbruket øker. Med gode vekstutsikter for norsk økonomi må det regnes med en vekst i det norske energiforbruket i årene framover.
• Videre har vi gjennom mange år ført en aktiv energiomleggingspolitikk. Mange av energiomleggingstiltakene med lave kostnader er alt gjennomført. Bl.a. har energiomleggingspolitikken i regi av Enova vært rettet inn mot å oppnå et størst mulig energiresultat for de midlene som har vært stilt til disposisjon.
• Større økninger i kraftproduksjonen i Norge kan lett slå ut i lavere kraftpriser og større forbruksøkninger – i strid med intensjonene bak direktivet.

Utkastet til EØS-vedtak skal nå behandles etter vanlige prosedyrer i EU/EØS. I tråd med våre EØS-prosedyrer tar Regjeringen sikte på å legge fram en samtykkeproposisjon for Stortinget i forbindelse med EØS-vedtaket.

Så snart direktivet med tilpasninger for Norge er innlemmet i EØS-avtalen, kommer gjennomføringsfasen. Det betyr videreutvikling av nasjonal politikk, en handlingsplan og videre internasjonalt samarbeid om fornybar energi.

Regjeringen deler EUs ambisjoner på fornybar energi. Det skal vi gjøre ved å videreføre en ambisiøs politikk nasjonalt for fornybar energi og energieffektivisering.