Tale: Åpning av Skrim - Sauheradfjella naturreservat

Jeg er glad for å være til stede her i dag, på offisiell åpning av Skrim og Sauheradfjella naturreservat. Dette er jo, som vi allerede har hørt, det største skogreservat som er basert på frivillig vern. Dette er en synlig bekreftelse på at denne regjeringen ser verdien av arbeidet med frivillig skogvern hvor skogeierne selv tilbyr skogarealer for vern.

Formålet med vern i dette området er å ta vare på typiske skogområder og spesielle, sjeldne og truede elementer i skognaturen. Vernet er viktig for å bevare biologiske ressurser, og samtidig sikre høykvalitets naturopplevelser for mange i framtida.

Skrim og Sauheradfjella brukes aktivt både sommer og vinter av et stort antall mennesker i både Telemark, Buskerud og Vestfold, som har dette som sitt nærmeste fjellområde. God tilrettelegging og synliggjøring i område er derfor viktig for å gjøre kunnskapen om naturverdiene tilgjengelig for brukerne av området. Det vet jeg at dere jobber aktivt med!

Frivillig vern av skog er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Skogeierforbund og Direktoratet for naturforvaltning, der også fylkesmennene deltar. Det pågår for tiden frivillig-skogvernprosesser med sikte på vern av ytterligere omlag 150 områder med over 300 km2 produktiv skog.  Dette viser at skogbruket ”leverer” i henhold til myndighetenes ønsker og at ordningen med frivillig skogvern fungerer.

Jeg mener at det også framover er en riktig strategi å legge forholdene til rette for frivillige løsninger ved vern av skog. Grunneierne er viktig samarbeidspartnere og i vernesammenheng er det etter min mening avgjørende at skogeiere og bønder selv tar ansvar, og at myndighetene spiller på lag med næringsaktørene.

Miljøsertifiseringen av skogbruket og arbeidet med frivillig vern av skog viser også at dette er mulig. Næringens egen miljøsertifisering gir et miljøløft som viser miljøansvar.

Frivillig vern av skog har på sin side ført til en ny giv i skogvernarbeidet og dette har nå blitt en positiv mulighet for norske skogeiere.

Jeg setter stor pris på det "nasjonale partnerskapet" vi nå ser for bruk og vern av skog. Levende Skog og frivillig vern utfyller og konkretiserer de rammene myndighetene setter. I tillegg har det skjedd en omfattende kompetanseoppbygging der opplæringstiltak, økt satsing på kunnskapsutvikling og registrering av miljøverdier står sentralt.

Jeg vil framheve at partnerskapsløsningene forutsetter en sterk medvirkning og involvering av næringsinteressene og dette er bra for det felles ansvar vi har for bærekraftige løsninger med miljøbegrunnede restriksjoner på bruken av ressursene.

Gratulerer med dagen!