Slår hardt ned på menneskehandel
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Europaportalen
Nyhet | Dato: 28.03.2011 | Sist oppdatert: 28.06.2012
Hvert år foregår det ulovlig handel av kvinner, menn og barn over landegrensene i EU. Som i Norge vekker menneskehandel også i EU mye politisk engasjement og handlingsvilje. Et nytt direktiv som innebærer strengere sanksjoner for bakmennene, bedre beskyttelse av ofre og strengere forebyggingstiltak ble 21. mars godkjent av Rådet.
– Dette direktivet er et viktig bidrag til en felles innsats for å komme dette problemet til livs, sier migrasjonsråd ved EU-delegasjonen, Magne Holter.
Menneskehandel blir av EU omtalt som vår tids slaveri. Det er et voksende problem i Europa og ifølge FN er menneskehandel snart den nest største illegale økonomien i verden, etter narkotikahandel. Formålet med det nye menneskehandelsdirektivet er å få bukt med denne formen for illegal handel.
Kjemper mot bakmennene
Bakmennene har lenge ligget et hestehode foran i menneskehandelsindustrien. Nå skal det bli langt vanskeligere å tjene penger på slaveriet. Direktivet bidrar til strengere strafferammer ved at det innføres et minstekrav på fem års fengsel for menneskehandel og minst ti års fengselsstraff for svært alvorlige saker. Samtidig utvider direktivet definisjonen av menneskehandel til å omfatte flere aktiviteter i forhold til den eksisterende rammeavtalen fra 2002. Det betyr at avtalen skal beskytte mennesker som handles til seksuell utnyttelse, tvangsarbeid, tvangsekteskap, tvangstiggeri, organdonasjon og ulovlig adopsjon. I tillegg får ofre for menneskehandelen bedre rettigheter. De får rett til medisinsk og psykologisk behandling, juridisk rådgivning og tolkning dersom det er nødvendig. Dersom ofrene ikke har midler til å betale for disse tjenestene, skal tilbudet være gratis.
Menneskehandelsdirektivet er den første rettsakten som er vedtatt på strafferettslig område med de nye prosedyrereglene i Lisboa-traktaten. Det betyr at Rådet og Europaparlamentet er likestilte som lovgivere. Som et resultat av dette er direktivet en kompromisstekst mellom Parlamentet og Rådet.
Medlemslandene har en frist på to år til å gjennomføre reglene.
Et utbredt internasjonalt problem
Det er ikke enkelt å måle omfanget av menneskehandel, blant annet på grunn av dens globale dimensjon, samtidig som at det kan være vanskelig å oppdage og føre fellende bevis mot denne formen for illegal aktivitet. Ifølge tall fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) blir minst to og en halv million mennesker tvunget inn i arbeid som et resultat av menneskehandel hvert år. FN anslår at tallet ligger nær fire millioner og at 700 000 av disse er blitt transportert inn til Vest-Europa. Mange av ofrene, hvorav de fleste er kvinner og jenter, kommer fra Russland, Ukraina, Sentral- og Sør-Europa. Den mest utbredte handelen skjer innen prostitusjon og også en stor andel blir satt til tjenestearbeid. I tillegg til at ofrene blir transportert inn til EU, transporteres også et stort antall innad i EU hvert år.
- Sett i forhold til de høye anslagene, er tallet på tilfeller av påtaler og dommer i menneskehandelssaker svært lavt. Det gjenstår å se om styrkede rettsregler vil endre på dette, sier Holter.
Også i Norge er menneskehandel er betydelig problem. Tall fra Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) viser at minst 292 personer var under oppfølgning av etater og organisasjoner som mulige ofre for menneskehandel i Norge i 2009. I de senere år har det vært en økning i antall mennesker som kommer for å tigge og tjene penger som blomsterselgere, gatemusikanter og lignende hvor bakmenn tar store deler av fortjenesten. Menneskehandel står derfor høyt på den norske politiske agendaen. I årene 2003-2006 utga justisdepartementet intet mindre en tre handlingsplaner mot menneskehandel. Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2011-2014) understreker at internasjonalt samarbeid er nødvendig og at EUs rolle er viktig i regional sammenheng.
EUs menneskehandelsdirektiv omfattes verken av EØS- eller Schengen-samarbeidet og skal følgelig ikke implementeres i Norge. Direktivet vil likevel være viktig i kampen mot menneskehandel, fordi man får tydeligere, sterkere og likere rettsregler for dette i EU.
- Ettersom EU-området både omfatter destinasjons- og opprinnelsesland, kan man håpe at felles regler vil gjøre det lettere å komme menneskehandelen til livs. Siden Norge er en del av det samme handelsområdet, vil en mer effektiv EU-innsats få betydning også i Norge, sier Magne Holter.