Hagas åpningstale Bygg Reis Deg

Statsråd Åslaug Haga
Åpning av BYGG REIS DEG 2007 – Norges varemesse, Lillestrøm

“En verdiskapende byggenæring”

Kjære alle sammen

Tusen takk for invitasjonen til å åpne Bygg Reis Deg 2007. Dette har vært en helt spesiell møteplass siden oppstarten i 1954, og den vekker da som nå enorm interesse. Bygg Reis Deg er viktig for næringa – lærerik og spennende for vanlige folk - og nyttig for oss som myndigheter.
Det er hyggelig å kunne starte denne hilsenen med å si at jeg opplever at vi som myndigheter har et godt og konstruktivt samarbeid med byggenæringa. Og det trenger vi, for vi har store oppgaver foran oss som vi bare kan løse i fellesskap.
Sammen skal vi:
- kaste useriøse aktører ut av næringa
- redusere byggefeil dramatisk
- utvikle langt mer miljøvennlige bygg og en ytterligere miljøvennlig byggeprosess
- over tid gjøre universell utforming til standard så alle kan inkluderes i det private så vel som det offentlige rom

Jeg kunne også nevnt: utvikle kompetanse og få flere kvinner inn i næringa.

Alt dette er krevende, spennende og viktig.  Jeg skal få utdype disse elementene noe etter først å ha konstatert det opplagte:
Byggenæringa skaper store verdier og er en meget omfattende næring. Vi snakker om vel 40 000 foretak. 97 prosent av disse, har færre enn 20 ansatte. Byggenæringa er lokalt forankra, og bidrar vesentlig til arbeidsplasser i absolutt hele landet. Dere er med andre ord store og viktige.

 Byggenæringa er synlig og setter spor etter seg i landskapet. Dere kan gjøre landet vakrere! Sånn sett har næringa et stort estetisk samfunnsansvar – på lag med kundene. Jeg håper dette er et område vi kan vie mer tid i vår dialog framover – for vi former ikke bare omgivelsene – de former også oss. Andre land har vært flinkere på dette enn oss – det liker jeg dårlig!

Norsk økonomi er inne i en lang og sterk høykonjunktur. Dette gir seg ikke minst utslag i byggenæringa. Det er rett og slett gode tider. En nisse på dette lasset er byggefeil. Det hefter feil ved hele 75 prosent av våtrom som bygges. Samla sett medfører byggefeil kostnader på mellom 12 og 15 milliarder kroner i år. Anslaget er usikkert; de reelle kostnadene kan være høyere. Slik kan vi ganske enkelt ikke ha det!

Jeg er overbevist om at denne sal er fylt av seriøse aktører. Dere og jeg har ei felles utfordring når det gjelder dem som opererer enten på kanten av eller sågar bortenfor lov og orden. Skal vi redusere omfanget av byggefeil, skal vi skape større trygghet for folk ved kjøp av bolig er vi ganske enkelt nødt til å få has på dem som trur de bygger i Ville Vesten. 
Det som gjelder i denne sammenhengen, er – bokstavlig talt! – det gamle budet i Frostatingsloven: “Med lov skal land byggjast, ikkje med ulov øydast”.
 Som de fleste av dere vet, er vi nå inne i sluttfasen av arbeidet med ny plan- og bygningslov. Det kommer til å bli viktige endringer. Vi skal ha på plass en ny, uavhengig byggekontroll. Det kommer krav om et mer effektivt kommunalt tilsyn. Og det blir strengere straffer for overtredelser og lovbrudd.

Etter planen vil Stortinget få seg forelagt forslag til ny lov før årsskiftet. Vi har hatt et tett samarbeid med næringa, vi får gode innspill og jeg er sikker på at vi skal finne omforente løsninger. Sammen skal vi bruke lovverket offensivt og framtidsretta for å rydde opp og se til at byggenæringa samla sett i større grad blir som dere som er til stede her i dag: Seriøse – til det beste både for næringa sjøl og alle dem som kjøper tjenestene og varene deres. La meg også i denne sammenhengen nevne at  vi planlegger et strengere regime for sentral godkjenning. Ikke minst bør det hefte større konsekvenser ved å miste slik godkjenning.
Men politikk antar andre og mykere former enn lover og regler. Byggekostnadsprogrammet er ett slikt tiltak. Programmet ble etablert av Kommunal- og regionaldepartement i samarbeid med BAE-rådet i 2005. Det består i dag av over 30 forskjellige prosjekter, som sammen legger grunnlaget for bedre kundekompetanse, økt produktivitet i næringa og ikke minst bedre ledelse og ansvarliggjøring i alle ledd av verdikjeden. Vi jobber også med å få flere kvinner inn i næringa. Det trengs – ikke fordi kvinner kan gjøre en bedre jobb enn menn, men fordi kombinasjonen av menn og kvinner er så god – mangfold gir kreativitet og nye innfallsvinkler også i byggenæringa.

Da jeg tok over som boligminister hadde jeg problemer med begrepet universell utforming. Jeg synes fortsatt det er et dårlig ord – men har resignert når det gjelder å finne et bedre. Derfor må vi ganske enkelt lære folk til å forstå hva dette begrepet innebærer. Og innholdet er godt og enkelt. Vi snakker om hus, bygg og møteplasser som vi alle kan bruke; gamle som unge, friske og funksjonshemma.

Dersom vi lykkes med universell utforming, legger vi grunnlaget for mer velferd, mer trivsel, en enklere hverdager for mange. Et mer inkluderende samfunn. Det er langt fram og høyt opp, men vi må alle ta vårt ansvar i å bidra til at de fysiske “tersklene” blir minimale og aller helst helt borte.

Etterspørselen i markedet styrer i stor grad produsentenes handlinger. Derfor er det viktig å påvirke etterspørselssida hvis en ønsker å oppnå endringer hos produsentene. Å legge inn krav om universell utforming er enkelt - det er langt vanskeligere og mer kostbart å gjøre det i ettertid. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet og våre etater Husbanken og Statens bygningstekniske etat tatt konsekvensen av:

I dag går startskuddet for Forbrukerkampanjen - regjeringas informasjonsprogram for universell utforming i byggsektoren. Programmet er særlig retta mot kommuner, utbyggere og de som prosjekterer, altså mange av dere som er her i dag.

Mye må skje på universell utforming framover, men la oss ikke underslå at også mye har skjedd. Informasjonsprogrammet har gjort viktig arbeid. I disse dager er nye krav til heis ut på høring fra mitt departement.

Klimaendringene skaper uro og frykt. Men også utrolig mye engasjement. His vi skal lykkes med å løse klimautfordringene må alle ta tak og vi må spille på lag.  Også på miljøområdet opplever jeg at vi har et svært konstruktivt samarbeid med byggenæringa. Jeg er stolt av at vi har fått på plass ny teknisk forskrift som innebærer at vi skal kutte energiforbruket i bygg med 25 pst. I prosessen var dere frustrert over meg og jeg over dere, men jeg mener vi landet denne saken meget bra med et offensivt miljøgrep. Til og med så viktig at statsministeren nevnte det i nyttårstalen sin!

De nye reglene utfordrer på alle måter, både med tanke på løsninger, materialvalg og ikke minst utløser det behov for videreutvikling av produkter. Vinduene er som kjent et krevende punkt på grunn av varmetap. Vindusprodusentene så raskt at de kunne og måtte bidra. En videreutvikling av deres produkter ble derfor tidligere i år støtta av KRD sammen med Innovasjon Norge med en del millioner kroner. Jeg håper og trur at vi allerede her på messa vil se resultater av dette.

I kjølvannet av de nye energireglene er det også gledelig å kunne nevne Lavenergiprogrammet. I dette programmet har byggenæringa og myndighetene inngått et forpliktende samarbeid for å få ned energibruken og bidra til miljøvennlig energiomlegging i bygg og anlegg.

Både energikrava og lavenergiprogrammet koker på sett og vis ned til dette: Gode eksempler på dialog og samarbeid mellom myndigheter og byggenæringa, mellom private aktører og politikere som går inn i si tid og tar samfunnsansvar. Det er gledelig at vi får det til!

Så skal vi også erkjenne at vi har mye hardt arbeid foran oss – men det går vi til med krum hals.

Takk for muligheten til å snakke med dere i dag. Jeg kjenner meg trygg på at årets messe kommer til å bli et spennende torg og minnerikt for alle som deltar og stikker innom. Jeg ønsker dere lykke til – både med åpningskonferansen her i dag og med messearrangementet for øvrig.

Takk for oppmerksomheten!